Store kryptostraffesaker: historisk gjennomgang fra 2023

Kryptovalutamarkedet har skapt ny teknologi, men også tiltrukket svindlere og tyver. Denne gjennomgangen fra 2023 beskriver store straffesaker i bransjen og skiller mellom anklager, dommer og økonomiske reaksjoner. Senere rettslige hendelser er datert særskilt.

I januar 2023 anslo Chainalysis at transaksjoner knyttet til identifiserte ulovlige kryptoadresser utgjorde 20,1 milliarder amerikanske dollar i 2022. Dette var et foreløpig anslag som kunne bli revidert, ikke en oversikt over all kryptokriminalitet. Blant annet var regnskapssvindel utenfor blokkjeden ikke medregnet.

I denne oversikten sto aktivitet knyttet til sanksjonerte enheter for 44 % av det identifiserte ulovlige transaksjonsvolumet i 2022. Dette betyr ikke at alle overføringene var tyveri. Chainalysis beskrev samtidig ulike utviklingstrekk innen blant annet svindel, løsepengevirus og stjålne midler.

Immunefi beregnet tap ved hacking i 2022 til omtrent 3,77 milliarder dollar, 58,3 % mer enn i 2021. Dette er et annet mål enn Chainalysis’ transaksjonsvolum og skal ikke legges sammen med det som et samlet kriminalitetstall.

Myndighetenes etterforskning har ført til både tiltaler og fengselsstraffer. De historiske eksemplene nedenfor omfatter ulike stadier av rettsprosessen. En tiltale er ikke en dom, og inndragning er noe annet enn en bot eller erstatning til ofre.

OneCoin-svindelen

Den 12. september 2023 ble OneCoin-medgrunnlegger Karl Sebastian Greenwood dømt til 20 års fengsel av den føderale dommeren Edgardo Ramos i New York. Ifølge DOJs melding om dommen ble han også pålagt inndragning av omtrent 300 millioner dollar i utbytte fra svindelen.

Greenwood, som var 46 år og britisk-svensk statsborger da dommen falt, ble pågrepet i Thailand i juli 2018. Han erkjente straffskyld for bedrageri og hvitvasking i desember 2022.

OneCoin ble grunnlagt i 2014 og hadde base i Sofia i Bulgaria. Ifølge amerikanske påtalemyndigheter betalte minst 3,5 millioner ofre inn mer enn 4 milliarder dollar til ordningen bare mellom fjerde kvartal 2014 og fjerde kvartal 2016.

Greenwood drev prosjektet sammen med Ruja Ignatova, kjent som «Cryptoqueen», som reiste til Athen i oktober 2017 og deretter forsvant fra offentligheten. FBI førte henne opp på listen over de ti mest ettersøkte i 2022. Fra mai 2023 var den kunngjorte dusøren opptil 250 000 dollar. Dette er en historisk opplysning om dusøren, ikke dagens beløp.

OneCoin ble solgt gjennom et nettverk med flere provisjonsnivåer, der medlemmer fikk betalt for å rekruttere kjøpere av kryptopakker. Som nettverkets øverste distributør mottok Greenwood 5 % av det månedlige globale salget. Ifølge påtalemyndigheten tjente han samlet mer enn 300 millioner dollar.

Ifølge påtalemyndigheten brukte prosjektet Bitcoins suksess til å selge OneCoin som en stor investeringsmulighet. I virkeligheten var prosjektet laget som svindel, og den solgte kryptovalutaen hadde ikke verdien eller funksjonen som investorene var blitt lovet.

Medgrunnleggerne hevdet blant annet at tilbud og etterspørsel bestemte prisen. Ifølge myndighetene fastsatte OneCoin selv prisen vilkårlig.

Den tyrkiske kryptobørsen Thodex

Den 7. september 2023 dømte en domstol i Istanbul Thodex-grunnlegger Faruk Fatih Özer, broren Güven og søsteren Serap til 11 196 år, 10 måneder og 15 dagers fengsel hver. Nyhetsbyrået Anadolu Ajans’ omtale av domsbegrunnelsen oppgir dessuten en bot på omtrent 8,87 milliarder tyrkiske lire til hver av de tre.

Özer avviste under saken at han hadde opprettet en kriminell organisasjon. Han viste til sine evner som bedriftsleder som ledd i forsvaret. Retten la imidlertid en annen vurdering til grunn for dommen.

Thodex stanset handelen i april 2021, og mange kunder mistet tilgangen til pengene sine. Omtrent 400 000 brukere og 2 milliarder dollar ble omtalt i tidlige medieoppslag, men disse tallene bør ikke leses som rettens endelige beregning av ofre og tap.

Özer flyktet til Albania og ble pågrepet der i august 2022 etter internasjonal etterlysning gjennom Interpol. Han ble utlevert til Tyrkia i april 2023. Saken omfattet blant annet organisert kriminalitet, bedrageri ved bruk av informasjonssystemer og hvitvasking.

Etterforskningen omfattet både familiemedlemmer og ansatte. Totalt 21 personer var tiltalt i saken som førte til dommen i september 2023. Påtalemyndighetens krav om svært lange samlede straffer må skilles fra straffene retten faktisk idømte.

Retten frifant 16 tiltalte for grovt bedrageri på grunn av utilstrekkelige bevis. Dette gjaldt dette tiltalepunktet, ikke nødvendigvis alle anklagene. Andre tiltalte fikk ulike straffer.

Thodex-kollapsen vakte stor oppmerksomhet i Tyrkia, der svekket valuta og høy inflasjon hadde økt interessen for kryptovaluta. Kryptovaluta har likevel betydelig kurs- og motpartsrisiko og gir ingen sikker beskyttelse mot inflasjon.

Darknet-markedsplassen Silk Road

I mai 2015 ble Ross Ulbricht dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse for sin rolle i driften av darknet-markedsplassen Silk Road. Dommen omfattet også et inndragningskrav på 183 961 921 dollar. Senere utvikling: Ulbricht fikk presidentbenådning 21. januar 2025. Beskrivelsen av ham som fortsatt fengslet er derfor historisk.

I en egen sivil inndragningssak beslagla amerikanske myndigheter omtrent 69 370 BTC i november 2020, knyttet til en hacker omtalt som «Individual X». Denne saken må ikke forveksles med James Zhongs tyveri av mer enn 50 000 BTC fra Silk Road, omtalt i lenken ovenfor. Beslag, inndragning og erstatning er ulike juridiske skritt.

Ulbricht brukte navnet Dread Pirate Roberts. I 2015 ble han funnet skyldig i sju straffbare forhold, blant annet narkotikaforbrytelser og sammensvergelse om datainnbrudd og hvitvasking.

Mens Ulbricht satt i fengsel, delte kontoen @RealRossU meldinger på hans vegne. Tilhengerne hans samlet flere hundre tusen underskrifter til en begjæring om benådning på Change.org . Underskriftskampanjen og beskrivelsen av kontoen hører til tiden før benådningen i 2025.

I en melding fra mars 2023 beskrev Ulbricht at han var blitt pågrepet som 29-åring og nå fylte 39. Han skrev om årene i fengsel og håpet om å bli en fri mann igjen. Meldingen må leses i sin historiske sammenheng.

Silk Road ble etablert i 2011 og stengt av FBI i 2013. Markedsplassens bruk av bitcoin var et tidlig og omstridt eksempel på kryptobetalinger. Det beviser verken at Bitcoin først ble anvendelig der, eller at aktivitet på en blokkjede ikke kan etterforskes.

Angrepet på kryptobørsen Mt. Gox

I juni 2023 offentliggjorde amerikanske myndigheter tiltaler mot de russiske statsborgerne Aleksandr Verner og Alexey Bilyuchenko i forbindelse med tyveriet fra Mt. Gox. Disse anklagene var ikke i seg selv fellende dommer.

Ifølge DOJs offentliggjorte tiltaler ble Verner og Bilyuchenko anklaget for å ha hvitvasket omtrent 647 000 BTC stjålet fra Mt. Gox mellom 2011 og 2014. Bilyuchenko ble også anklaget for å ha drevet BTC-e sammen med Alexander Vinnik. Tiltalene beskrev bruk av andre børser, en angivelig falsk reklameavtale og utenlandske bankkontoer. Dette kan ikke uten videre fremstilles som en fellende dom over andre navngitte selskaper.

Alexander Vinnik er en annen person enn Aleksandr Verner. Det var Vinnik som ble pågrepet i Hellas i 2017, senere overført til Frankrike og deretter til USA i 2022. Verner var en særskilt tiltalt i Mt. Gox-saken.

I 2023 pågikk den amerikanske BTC-e-saken mot Vinnik. Senere utvikling: Den 3. mai 2024 erkjente Vinnik straffskyld for sammensvergelse om hvitvasking. En tidligere uttalelse om en mulig fremtidig tilståelse beskriver derfor ikke denne senere utviklingen.

Mt. Gox-sjef Mark Karpelès ble pågrepet i Japan i 2015. I 2019 ble han frifunnet for underslag og grovt tillitsbrudd, men funnet skyldig i forfalskning av elektroniske opptegnelser. Han ble dermed verken dømt for alle anklagene eller fullstendig frifunnet.

Den Tokyo-baserte børsen sto på sitt største for en stor del av verdens bitcoinhandel, ikke for alle transaksjonene på Bitcoin-nettverket. Ved kollapsen i 2014 ble omtrent 850 000 BTC meldt savnet; en del ble senere funnet. I 2023 ventet kreditorene fortsatt på tilbakebetalinger, som omtalt i den daværende gjennomgangen av erstatning til Mt. Gox- og BitConnect-ofre. Senere utvikling: Bostyreren kunngjorde at de første tilbakebetalingene i bitcoin og bitcoin cash til enkelte kreditorer ble gjennomført 5. juli 2024. Dette betyr ikke at alle kreditorer da var fullt kompensert.

Ponzi-svindelen BitConnect

BitConnect startet i 2016 og stengte utlånsprogrammet i januar 2018 etter pålegg fra delstatsmyndighetene i Texas og North Carolina. I februar 2022 reiste en amerikansk storjury tiltale mot grunnlegger Satish Kumbhani for hans påståtte rolle i en global svindelordning på omtrent 2,4 milliarder dollar.

Ifølge tiltalen ble investorene villedet med påstander om en handelsrobot og programvare som skulle gi høy avkastning. I stedet ble penger fra nye investorer brukt til å betale tidligere investorer. Tiltalen omfattet blant annet bedrageri, drift av pengeoverføringsvirksomhet uten tillatelse, manipulering og hvitvasking. Den oppgitte mulige maksimumsstraffen på 70 år var ikke en idømt fengselsstraff.

SEC anla dessuten en sivil sak mot Kumbhani i september 2021. I 2022 opplyste myndigheten at oppholdsstedet hans var ukjent. Dette beskriver opplysningene på det tidspunktet, ikke nødvendigvis hvor han befinner seg nå.

I september 2022 ble BitConnects ledende amerikanske promotør Glenn Arcaro dømt til 38 måneders fengsel. Han hadde i september 2021 erkjent straffskyld for sammensvergelse om bedrageri og innrømmet inntekter på minst 24 millioner dollar fra ordningen. Han ble pålagt å avgi utbyttet.

Ifølge DOJ forsøkte Arcaro også å beskytte utbyttet mot skatt og inndrivelse gjennom utenlandske kontoer og andre eiendeler. Dommen gjaldt hans egen deltakelse i markedsføringen og bedrageriet, som må skilles fra den separate saken mot grunnleggeren Kumbhani.

I januar 2023 påla en føderal dommer Arcaro å betale omtrent 17,65 millioner dollar i erstatning til rundt 800 ofre fra mer enn 40 land. En erstatningsavgjørelse betyr ikke at alle beløp allerede er utbetalt, eller at alle ofrene har fått dekket hele tapet.

Kryptobørsen FTXs kollaps

FTX kollapset i november 2022 etter en likviditetskrise og store uttak. Etterforskningen avdekket misbruk av kundemidler. Dette var dermed ikke bare en regnskapsfeil, men omfattende bedrageri og manglende kontroll.

FTX ble grunnlagt i 2019 og fikk ved en finansieringsrunde i januar 2022 en verdsettelse på 32 milliarder dollar. Dette var en selskapsverdsettelse, ikke dokumentasjon for kundeaktiva. Sam Bankman-Fried ble pågrepet i desember 2022. Den første amerikanske tiltalen omfattet åtte forhold; den senere rettssaken gjaldt sju. Senere utvikling: Han ble funnet skyldig i 2023 og dømt til 25 års fengsel 28. mars 2024. Omtalen av en kommende rettssak 3. oktober eller en mulig straff på 115–155 år er derfor utdatert.

Ryan Salame, tidligere leder i FTX-konsernet, erkjente straffskyld i september 2023 for forhold knyttet til ulovlig politisk finansiering og pengeoverføringsvirksomhet uten tillatelse. Avtalen hans omfattet et svært stort inndragningskrav, ikke dokumentasjon for en umiddelbar betaling på 1,5 milliarder dollar. Caroline Ellison, Gary Wang og Nishad Singh hadde også erkjent straffskyld i separate saker og samarbeidet med påtalemyndigheten.

Den opprinnelige artikkelen fra 2023 beskrev en straffesak som ennå ikke var avsluttet etter FTX-katastrofen. Senere dommer endret denne situasjonen. Det er nødvendig å skille mellom hver enkelt persons tiltale, skylderkjennelse, dom og eventuelle etterfølgende rettslige skritt.

Disse sakene viser ulike former for kryptorelatert kriminalitet og ulike rettslige forløp. Fengselsstraff, bot, inndragning og erstatning er selvstendige begreper som ikke må brukes som synonymer.

Les også om fem store rug pulls i kryptobransjen.