Hvordan kjøpe aksjer – En trinnvis guide til investering i aksjemarkedet

Investing i aksjer er den mest tilgjengelige måten for den gjennomsnittlige personen å delta i økonomiens vekst. I mer enn 100 år har aksjemarkedet overgått andre aktivaklasser som obligasjoner, råvarer og eiendom. Ja, det finnes tusenvis av aksjer tilgjengelige for investorer, og investering kan være komplisert – men det trenger det egentlig ikke å være. Det finnes svært enkle måter å investere på, og du kan komme i gang med relativt lite kapital. Hvis du synes tanken på å kjøpe aksjer er skremmende, vil prosessen trinn for trinn nedenfor hjelpe deg i gang.

1. Bestem din investeringsstrategi

Det første steget er å bestemme en investeringsstrategi, da dette vil hjelpe deg med å velge den beste megleren for dine behov. Hvis du planlegger å bruke en hands‑off‑tilnærming som kjøp‑og‑hold, passiv eller verdiinvestering, vil du gjøre svært få handler, så kommisjonen du betaler vil ikke ha stor innvirkning på kontoen din. Du vil heller ikke trenge en veldig sofistikert plattform for å utføre handler, selv om tilgang til noe forskning kan være nyttig.

På den annen side, hvis du planlegger å adoptere en hands‑on‑investeringsstil, som momentum‑ eller vekstinvestering, vil du handle oftere, og handelskommisjonene vil legge seg opp. Så kommisjonssatsen vil være en viktig faktor når du velger megler. Du kan også trenge en plattform med flere funksjoner, og tilgang til oppdatert forskning.

Det er også viktig å skille mellom investering og handel. Hvis du investerer, er du opptatt av verdien av en aksje, om verdien vil øke, og hvor mye aksjekursen avviker fra dens verdi. Tidshorisonten din vil vanligvis være fra ett til fem år, og du vil ikke reagere på kortsiktige prisbevegelser.

Handel handler om kort sikt, tilbud og etterspørsel og prisbevegelse. Tradere har mye kortere tidshorisont, fra minutter til måneder. Tradere bruker ofte giring for å forbedre avkastningen også.

Handel kan være svært lønnsomt, men medfører mer risiko og krever mye mer tid. Hvis du planlegger å handle aktivt, kan du vurdere en megler som gir deg tilgang til en marginkonto eller derivater også.

2. Velg en megler

For å kjøpe aksjer i et børsnotert selskap, trenger du en konto hos en aksjemegler. Strengt tatt er det mulig å kjøpe aksjer på andre måter, men det er mye enklere med en handelskonto hos en megler. Aksjemeglere er firmaer som er medlemmer av børser og er ansvarlige for å sende kjøpsordren din til børsen hvor den matches med en salgsordre fra en kunde hos en annen megler. Aksjemeglere er også ansvarlige for å avregne handelen etter at den er matchet.

I dagens digitale tid er nettmeglere nesten alltid veien å gå. Kommisjonene er lavere og i noen tilfeller gratis, og nettbaserte handelsplattformer gir deg mye kontroll over ordrene dine. Hvis du er villig til å betale mer, kan du åpne en konto hos en fullservice‑megler, som lar deg legge inn ordre over telefon og be om råd.

Flere meglere tilbyr nå kommisjonsfrie kontoer, selv om du kan måtte betale andre gebyrer for å vedlikeholde kontoen.

Når du velger megler, må du vurdere kommisjoner og andre gebyrer, plattformen, verktøyene og forskningen de tilbyr, samt nivået på støtten du kan forvente. Prøv å finne noen uavhengige anmeldelser av hver megler for å finne ut hva deres styrker og svakheter er. Deretter bør du kunne ta en beslutning om hvilken megler som passer best for dine behov.

Vi anbefaler de beste aksjemeglerne i følgende jurisdiksjoner:

• Australske aksjemeglere
• Kanadiske aksjemeglere
• Britiske aksjemeglere
• Amerikanske aksjemeglere

3. Åpne og finansier kontoen din

Når du har bestemt deg for en aksjemegler, må du åpne en konto. De fleste meglere gjør dette så enkelt som mulig. Du må oppgi noen personlige opplysninger, og noen dokumenter for å bevise at du er den du sier du er. Hele prosessen bør ikke ta mer enn noen få minutter.

Når kontoen din er verifisert og godkjent, vil du kunne finansiere den. En bankoverføring er vanligvis den raskeste måten å få penger inn på handelskontoen, men du kan også finansiere kontoen med sjekk.

4. Lær hvordan du bruker handelsplattformen

Vanligvis vil en nettmegler la deg åpne en demokonto. Dette er en konto med fiktive penger, men med tilgang til sanntidspriser og alle de samme verktøyene som en live‑konto.

Hovedårsaken til demokontoer er at aktive tradere kan øve på handel, også kjent som papirhandel. Dette er mer relevant for kortsiktige tradere enn for investorer, men det gir deg også muligheten til å bli kjent med plattformen. Du kan øve på å legge inn ordre, sette opp en overvåkningsliste, og finne ut hvilke verktøy du eventuelt vil bruke i fremtiden.

Når du legger inn ‘øvelsesordrer’ er det viktig å forsikre seg om at du faktisk er logget inn på demokontoen, og ikke på live‑kontoen.

Før du kommer i gang, er det nyttig å kjenne til følgende begreper som ofte dukker opp:

• Bud – Et bud er en ordre om å kjøpe en aksje.
• Budpris – Prisen på det høyeste budet er markedets budpris.
• Tilbud – En ordre om å selge en aksje er et tilbud. Prisen på et tilbud er spørreprisen.
• Spørrepris – Prisen på det laveste tilbudet er markedets spørrepris.
• Spread – Spread er forskjellen mellom markedets bud‑ og spørrepris, også kalt ‘bud‑tilbud‑spread’. Bud‑ og spørreprisene kalles også ‘dobbel’.
• Markedsordre – En markedsordre utføres umiddelbart til gjeldende markedspris. En markedsordre for kjøp vil bli utført til spørreprisen, mens en markedsordre for salg vil bli utført til budprisen.
• Limitordre – En limitordre er en ordre om å kjøpe eller selge en aksje til en spesifikk pris, eller grense. Limitordrer utføres kun når en tilsvarende ordre på limitprisen er lagt inn i markedet.
• Stop‑loss‑ordre – En stop‑loss‑ordre utføres hvis prisen krysser et terskelnivå. Hvis du kjøper en aksje kan du legge inn en stop‑loss‑ordre for å selge dersom prisen faller under et visst nivå. Dette gjøres for å begrense tap.
• GTC – Good till canceled‑ordrer forblir i markedet til de blir kansellert.
• GFD – Good for day‑ordrer forblir i markedet resten av handelsdagen.
• FOK – Fill or kill‑ordrer blir automatisk kansellert dersom de ikke fylles umiddelbart.

5. Lag en overvåkningsliste over aksjer

En overvåkningsliste er en liste over aksjer, eller andre verdipapirer, sammen med deres priser – enten sanntidspriser eller daglige sluttkurser. Alle nettmeglere gir deg muligheten til å sette opp en overvåkningsliste. I tillegg til prisen kan du legge til andre kolonner som volum, budpris, spørrepris og daglig prosentvis prisendring i listen din.

Du bør også legge til noen indekser i overvåkningslisten slik at du kan sammenligne hver aksjes ytelse med markedets samlede ytelse. De viktigste indeksene å følge er S&P 500 og Nasdaq 100. Hvis du ikke kan legge til selve indeksen i listen, kan du legge til en ETF som følger indeksen i stedet. Ytelsen til SPY (S&P 500) og QQQ (Nasdaq 100) ETF‑ene vil være nesten identisk med indeksene de sporer.

Aksjene på overvåkningslisten er de du vil følge og lære mer om, men ikke nødvendigvis kjøpe. Start med selskaper du liker og beundrer – fordi dette er selskaper du sannsynligvis vet litt om.

Når du har noen få aksjer på en overvåkningsliste, kan du begynne å sammenligne deres ytelse med markedet. Du bør også begynne å lære mer om selskapene og hvordan de gjør det. Finn ut om inntektene deres vokser og hvor lønnsomme de er sammenlignet med lignende selskaper. Mens du gjør denne undersøkelsen, vil du sannsynligvis støte på andre aksjer som er verdt å undersøke, og du kan legge disse til i listen også.

Hvis du er usikker på å plukke enkeltaksjer, kan du vurdere ETF‑er. En ETF, eller børsnotert fond, er en kurv av aksjer som kan handles akkurat som en aksje. Du kan lære alt du trenger å vite om dem i vår grundige serie av artikler om ETF‑er.

6. Bestem hvor mye du skal allokere til hver aksje

Investorer belønnes for å ta risiko, men den risikoen må håndteres. Uansett hvor mye research du gjør, kan du aldri være sikker på fremtiden. Det viktigste du kan gjøre for å håndtere risiko er å sørge for at én dårlig investering ikke sletter porteføljen din. Å diversifisere investeringene dine på tvers av en portefølje av aksjer er det samme som å sikre at du ikke har alle eggene i én kurv.

Det finnes to tommelfingerregler du kan bruke for å bestemme hvor stor del av porteføljen du skal allokere til hver aksje. Den første er at en ordentlig diversifisert portefølje bør inneholde minst 15 til 20 aksjer. Det betyr at du ikke bør investere mer enn 6,7 % av kontoen i hver enkelt aksje.

Den andre tommelfingerregelen er at du ikke bør risikere mer enn 2 % på hver aksje. Det innebærer at hvis du er villig til å tape opptil 20 % av verdien av en enkelt aksje, bør du begrense den aksjen til 10 % av porteføljen (20 % av 10 % gir 2 % av porteføljen). Denne tilnærmingen er mer passende for aktive tradere som bruker stop‑loss‑ordrer.

For å redusere risiko ytterligere bør du spre investeringene dine over noen forskjellige sektorer. Aksjer innen samme sektor har en tendens til å være sterkt korrelert, så risikoen din er høyere hvis alle aksjene dine kommer fra samme sektor. En enda enklere måte å diversifisere på er å investere mesteparten av porteføljen i en ETF. På den måten sprer du risikoen over hele markedet. Du kan fortsatt holde 20 til 40 % av kontoen for enkeltaksjer du virkelig ønsker å eie, og investere resten i en ETF.

7. Bestem hvilke aksjer du skal kjøpe og når du skal kjøpe dem

På dette tidspunktet bør du ha en god idé om hvilke aksjer du vil eie eller kan tenke deg å eie i fremtiden. I stedet for å haste og kjøpe disse aksjene, bør du lage en plan. Planen din bør baseres på dine grunner for å kjøpe aksjen, og din tidshorisont.

Veldig grovt sett finnes det tre tilnærminger du kan bruke:

• Langsiktige investeringer i blue‑chip‑aksjer

Blue‑chip‑aksjer er aksjer i svært høykvalitets‑selskaper med lange historikker og relativt forutsigbare inntekter. De er vanligvis ledende i sine bransjer med en tydelig konkurransefordel. Prisene på disse aksjene stiger vanligvis ikke kraftig hvert år, men vokser jevnt over lang tid. Å kjøpe blue‑chip‑aksjer bør være en langsiktig forpliktelse på 10 år eller mer.

Hvis du kjøper blue‑chip‑aksjer for å holde dem lenge, er det lite å vinne på å prøve å time inngangen. Hvis du ikke vil kjøpe dem i én omgang, kan du spre kjøpene over noen måneder – men i siste ende er målet å eie aksjen over lang tid, og det er ingen vits i å overtenke inngangsprisen.

• Kjøpe vekstaksjer og aksjer med momentum

Aksjene som har den største prisstigningen over kortere perioder er de i raskt voksende selskaper. Ofte vil selve pris‑momentumet tiltrekke flere kjøpere, noe som får momentumet til å fortsette. Å kjøpe denne typen aksjer krever en mer hands‑on‑tilnærming siden momentumet sannsynligvis ikke vil vare evig. Hvis prisen er for høy, er den langsiktige avkastningen sannsynligvis ikke så god, og aksjekursen kan falle betydelig.

Hvis du kjøper vekst‑ og momentum‑aksjer, må du vurdere selskapets inntjeningsvekst, verdsettelse og aksjens pris‑momentum. Ofte vil du måtte kjøpe aksjen når prisen allerede er i en oppadgående trend. Hvis prisen stopper å stige, må du følge nøye med på selskapets vekst og verdsettelse for å avgjøre om du skal forbli investert.

• Kjøpe etter en aksjekurskorreksjon

Det beste tidspunktet for å kjøpe de fleste typer aksjer er etter et markedskrasj eller en kraftig korreksjon. Da vil hele markedet være «en salgssituasjon». Dette er det beste tidspunktet for å kjøpe aksjer i et selskap med en god forretningsmodell og ikke for mye gjeld.

Enkelte aksjer kan også gi en mulighet når deres kurs faller ut av favør hos investorer og prisen synker betydelig. Men ikke alle aksjer kommer seg, så du bør nøye vurdere selskapets langsiktige utsikter. Det er også lurt å vente til prisen stabiliserer seg før du kjøper – priser kan falle mye mer enn du kanskje tror.

Før du faktisk kjøper en aksje, bør du også bestemme hvilke kriterier du vil bruke for å selge den. Å ha en plan før du kjøper aksjen vil hindre deg i å ta impulsive beslutninger senere.

Utreisekriteriene dine bør også henge sammen med dine grunner for å kjøpe aksjen i første omgang. Hvis du kjøper basert på pris‑momentum, kan du ønske å selge hvis momentumet stopper. Men hvis du kjøper basert på selskapets fundamentale forhold, bør du kun selge dersom disse fundamentale forholdene endres, ikke på grunn av prisbevegelsen.

8. Legg inn din første kjøpsordre

På et eller annet tidspunkt vil en aksje oppfylle alle dine investeringskriterier, og det blir tid for ditt første kjøp. Det første du må gjøre er å beregne hvor mange aksjer du skal kjøpe. Du har allerede bestemt hvor mye du vil allokere til hver aksje, så du trenger bare å dele dette beløpet på aksjekursen. Pass på at du deler et dollar‑beløp på dollarprisen og ikke på prisen i cent.

Før du legger inn kjøpsordren, må du bestemme om du vil bruke en limitordre eller en markedsordre. Vanligvis er en limitordre tryggere. En markedsordre kan føre til at du betaler for mye hvis bud‑tilbud‑spredet utvides når du legger inn ordren. Men hvis markedet beveger seg veldig raskt, kan en markedsordre være mer hensiktsmessig.

Bestem en rimelig pris basert på handelsområdet de siste dagene og for den aktuelle dagen. Dette vil bli limitprisen for ordren din. I de fleste tilfeller vil limitprisen din være en pris du tror har 80 % sjanse for å bli fylt.

En høyere limitpris gir deg større sjanse for at ordren blir fylt – men vil spise inn i fortjenesten din.

En lavere limitpris gir deg mindre sjanse for at ordren blir fylt – og dette kan føre til at du må betale en enda høyere pris senere. Imidlertid, hvis tidshorisonten din er kort og du ønsker å oppnå rask gevinst, kan du måtte sikte på en lavere pris.

Nå som du har kjøpt din første aksje, må du forvalte posisjonen i henhold til kriteriene du brukte da du kjøpte den. Du kan begynne å tvile på beslutningen din hvis aksjekursen faller. Du kan også bli fristet til å selge hvis prisen stiger og du har en gevinst. Husk å holde den langsiktige planen i tankene og holde deg til den – prisen vil stige eller falle hver dag, men det betyr ikke at du må handle.

Conclusion

Nå som du har kjøpt din første aksje, kan du sakte legge til nye aksjer i porteføljen din. Det bør ikke være noen hast – investering er et langsiktig spill. Du bør også fortsette å lære og lese så mye du kan om investering og aksjer. Start med ETF‑er og blue‑chip‑aksjer og legg til litt mer risikable aksjer senere. Hold den langsiktige planen i tankene og unngå impulsive beslutninger – markedet belønner tålmodige investorer.