Lasma Kuhtarska, medgründer og Chief Strategy Officer i Noda – Intervjuserie

Lasma Kuhtarska, medgründer og Chief Strategy Officer i Noda, er en ekspert på finans og forretningsutvikling som bidro til å forme selskapet fra de tidligste fasene gjennom sin strategiske visjon og gjennomføring. Hun har studert ved Stockholm School of Economics og videre spesialisert seg i datavitenskap ved Harvard Business School, i tillegg til tidlig karriereerfaring med finansiell analyse i landets sentralbank. Hun har brukt flere år på å lede Nodas vekst, tidligere som Strategy Advisor før hun påtok seg bredere ansvar, og er fortsatt lidenskapelig opptatt av å styrke kvinner i næringslivet samtidig som hun utforsker nye kulturer og friluftsaktiviteter i sitt private liv.

Noda er et betalingsinfrastruktur‑selskap som muliggjør sømløse, sikre og umiddelbare bankbetalinger for digitale virksomheter. Plattformen deres kobler kjøpmenn direkte til banker gjennom open banking, og tilbyr raskere utsjekkingsopplevelser, lavere gebyrer og redusert svindel sammenlignet med tradisjonelle betalingsmetoder. Selskapet fokuserer på å forenkle økonomiske interaksjoner mellom forbrukere og bedrifter, og tilbyr verktøy for autentisering, datadrevne innsikter og sanntids tilgang til kontoer. Gjennom denne tilnærmingen ønsker Noda å modernisere hvordan betalinger flyter i digitale markeder og hjelpe kjøpmenn med å optimalisere konvertering og operasjonell effektivitet.

Du begynte din karriere med finansiell analyse i Latvias sentralbank før du gikk over til fintech. Hva var den viktigste innsikten eller frustrasjonen som førte deg til å medgrunne Noda, og hvordan påvirket de tidlige analytiske erfaringene din opprinnelige visjon for selskapet?

I mitt arbeid ved Latvias sentralbank og senere i SEB Group så jeg hvor mye ineffektivitet som fortsatt eksisterte i finansielle prosesser, selv i høyt regulerte og veletablerte institusjoner. Gamle systemer, manuelle arbeidsflyter og lange operasjonskjeder var vanlige. Oppgaver som skulle vært enkle, krevde ofte flere trinn, flere team og unødvendig ventetid.

Som analytiker ser du disse problemene tydelig fordi arbeidet ditt avhenger av rene data og forutsigbare flyter. Du legger merke til hvor informasjon stopper opp, hvor forsinkelser oppstår, og hvor infrastrukturen begrenser i stedet for å støtte arbeidet.

Den viktige innsikten for meg var at disse problemene ikke var avvik. De var strukturelle. Tradisjonelle systemer ble bygget for en annen tidsepoke og hadde problemer med å holde tritt med hastigheten og åpenheten som nå forventes i digital handel. Denne erkjennelsen var det som drev meg mot entreprenørskap.

Da vi grunnla Noda i 2018, vokste visjonen direkte ut fra disse tidlige observasjonene. Vi ønsket å bygge et moderne finansverktøysett som fjerner unødvendig friksjon, forenkler driften, og gir bedrifter en mer transparent måte å håndtere og godta betalinger på. Min analytiske bakgrunn hjalp meg med å identifisere hvor de egentlige flaskehalsene lå og hvordan teknologi kunne forbedre systemet i stedet for å komplisere det.

Da Noda først ble satt sammen, hvilket kjerneproblem i betalings- eller bankinfrastruktur overbeviste deg om at markedet var klart for en ny type open‑banking‑plattform?

For kjøpmenn skapte det eksisterende betalingsøkosystemet unødvendig friksjon. Behandlingsforsinkelser var vanlige, gebyrene var høye, og den samlede utsjekkingsopplevelsen var sterkt avhengig av kortdetaljer og manuelle inndata. For brukere føltes det å taste inn lange kortnumre eller personlig informasjon foreldet og usikkert.

Innføringen av PSD2 i 2018 var vendepunktet. Den krevde at europeiske banker åpnet sine API‑er, noe som skapte et grunnlag for betalinger via bank som var raskere og sikrere. Vi så en mulighet til å bygge en løsning som gavner både kjøpmenn og forbrukere i hele Europa. Markedet var klart for et system som leverte betalings‑effektivitet uten begrensningene fra tradisjonelle betalingsnett.

Noda kobler nå til tusenvis av banker i flere dusin land. Hvordan gikk du frem for å bygge og vedlikeholde et så stort bank‑tilkoblingsnettverk?

Noda er et IT‑drevet selskap i kjernen. En betydelig del av teamet vårt består av senior‑ingeniører, utviklere og tekniske spesialister, ikke bare personer med erfaring fra teknologiselskaper. Denne dype ingeniørbakgrunnen har vært avgjørende for å hjelpe oss med å bygge sterk dekning på relativt kort tid.

Vi bruker en hybrid tilkoblingsstrategi. I noen regioner bygger og vedlikeholder vi direkte integrasjoner med banker. I andre samarbeider vi med regionale partnere som allerede har stabile, velprøvde tilkoblinger. Denne kombinasjonen gjør at vi kan skalere effektivt samtidig som vi tilpasser oss de unike kravene i hvert marked.

Vi investerer også tungt i overvåking og kvalitetskontroll. Tilkobling er ikke noe du setter opp én gang og lar stå. Bank‑API‑er utvikler seg, nye sikkerhetsstandarder dukker opp, og systemene krever kontinuerlig testing og finjustering. Fordi vi har et sterkt teknisk team, kan vi håndtere denne kompleksiteten og opprettholde høy pålitelighet i alle regioner.

Direkte bank‑til‑bank‑betalinger blir raskt et sterkt alternativ til tradisjonelle kortnettverk. Hvordan ser du at dette skiftet påvirker kjøpmenns kostnader, konverteringsrater og den samlede brukeropplevelsen?

Direkte bankbetalinger endrer økonomien for kjøpmenn umiddelbart. Ved å redusere avhengigheten av kortnettverk, faller transaksjonsgebyrene betydelig. For store virksomheter som behandler høye volumer, er forskjellen betydelig, ofte oversatt til hundretusener i årlige besparelser.

Oppgjørshastighet er en annen fordel. Oppgjør basert på kort kan ta dager eller til og med uker, noe som påvirker kontantstrøm og planlegging. Konto‑til‑konto‑betalinger oppgjøres umiddelbart eller innen én dag, noe som betyr at kjøpmenn får raskere tilgang til inntekter og kan reinvestere dem tidligere.

For brukere er opplevelsen enklere og sikrere. Det er ikke nødvendig å taste inn kortnumre eller personlige data. Du bekrefter betalingen i din bankapp, som de fleste allerede stoler på. Prosessen er rask, intuitiv, og reduserer frafall under utsjekkingen.

Hva anser du som Nodas sterkeste konkurransefordel i dag i et overfylt globalt open‑banking‑landskap?

Vår sterkeste fordel er teknologi og tilgjengelighet. Vår unike API driver ett av de bredeste bank‑tilkoblingsnettverkene i Europa, og gir bedrifter i alle størrelser tilgang til moderne open‑banking‑betalinger. Mange open‑banking‑leverandører fokuserer kun på store foretak og tilbyr svært tekniske løsninger som krever betydelige ingeniørressurser. Vi bygde Noda slik at selskaper i enhver størrelse, fra raskt voksende oppstartsbedrifter til store foretak, kan ta i bruk open‑banking‑betalinger på en måte som passer deres behov.

For store kunder med komplekse infrastrukturer tilbyr vi et omfattende API som tillater full tilpasning av betalingsopplevelsen – merkevarebygging, brukeropplevelse, flyter og dype integrasjoner i interne systemer. Foretak kan tilpasse Noda for å matche deres eksakte produkt‑ og driftskrav.

Samtidig tilbyr vi ferdiglagde plugins for de viktigste e‑handelsplattformene og no‑code‑verktøy som betalingslenker, QR‑koder og hostede utsjekksider. Dette gjør at mindre team kan integrere Noda raskt, selv uten en dedikert ingeniøravdeling.

Vi prioriterer også menneskelig støtte. Hver kunde, uavhengig av størrelse, har en dedikert manager og tilgang til teknisk assistanse. Vi holder kommunikasjonen personlig, noe som ikke alltid er tilfelle i vår bransje.

Du har påpekt at standardisert open‑banking‑data kan bidra til å redusere AI‑bias. Kan du forklare hvilke typer bias som for øyeblikket påvirker økonomiske beslutningsprosesser, og hvordan bedre datastandarder bidrar til å dempe dem?

Bransjene hvor standardiserte data gir størst innvirkning er utlån, kreditt og forbrukerfinans. Disse sektorene er sterkt avhengige av transaksjonsdata for beslutningstaking. Før open banking jobbet långivere ofte med ufullstendige eller utdaterte opplysninger. De måtte stole på kredittbyrå‑score, manuelt innsendte kontoutskrifter eller demografiske proxy‑data.

Disse hullene skapte flere typer bias. Selvstendig næringsdrivende, gig‑økonomideltakere og småbedrifter ble ofte undervurdert fordi deres økonomiske aktivitet ikke passet inn i tradisjonelle scoringsmodeller. Noen beslutninger ble påvirket av indirekte indikatorer som ikke hadde noe med reell økonomisk atferd å gjøre.

Standardiserte, sanntidsdata gjør det mulig for långivere å bygge vurderinger basert på hva folk faktisk tjener og bruker, i stedet for antakelser eller demografiske mønstre. Dette fører til beslutninger som er mer nøyaktige og mer inkluderende.

AI‑regulering i finansielle tjenester er fortsatt under utvikling. Hvor ser du de mest presserende hullene – spesielt når det gjelder modelltilsyn, forklarbarhet og forbrukerbeskyttelse?

AI‑adopsjon i finansielle tjenester utvikler seg mye raskere enn reguleringen, og dette skaper flere relaterte hull som de fleste institusjoner fortsatt sliter med å navigere.

En utfordring er at mange organisasjoner nå er avhengige av AI‑modeller, enten for kredittvurdering, svindeldeteksjon eller kundesamhandling, uten et klart, standardisert rammeverk for styring. Krav til dokumentasjon, risikovurdering eller tredjeparts‑modelltilsyn varierer kraftig, noe som kan etterlate institusjoner med begrenset innsikt i hvordan automatiserte beslutninger faktisk blir tatt.

Et annet problem er transparens rundt disse beslutningene. Reguleringsmyndigheter ønsker at AI‑drevne prosesser skal være forklarbare, men det finnes fortsatt ingen felles definisjon av hva “forklarbar” betyr i praksis. En modellbeskrivelse som fungerer for et internt compliance‑team, kan fortsatt etterlate en forbruker forvirret om hvorfor en transaksjon ble flagget eller en lånesøknad avvist. Denne inkonsistensen gjør det vanskelig å oppfylle både regulatoriske forventninger og brukerbehov.

Til slutt er det det bredere spørsmålet om forbrukerpåvirkning. AI‑systemer kan utilsiktet gjenskape historiske bias, men retningslinjer for rettferdighetstesting, databruksgrenser og utbedringsprosesser er fortsatt vage. Når en kunde blir påvirket av en automatisert beslutning, er det ofte uklart hva de har rett til å vite, hvordan de kan utfordre resultatet, eller hvem som til slutt bærer ansvaret.

Hvilke bransjer eller regioner tror du er mest klare for rask adopsjon av neste generasjons open‑banking‑betalingsløsninger?

I markeder som allerede er modne, vil veksten fortsette. I Storbritannia har open banking mer enn 15 millioner aktive brukere, og adopsjonen øker stadig. Den samme trenden er synlig i hele EU, spesielt i Norden, Baltikum, Tyskland, Østerrike, Nederland og Sør‑Europa.

Regulatorisk støtte for umiddelbare betalinger vil akselerere dette ytterligere. Etter hvert som flere banker tar i bruk instant‑rails, vil konto‑til‑konto‑betalinger bli en naturlig del av utsjekkingsopplevelsen.

Bransjer med høy netthandelsaktivitet adopterer open banking raskest. E‑handel, reise, strøm, digitale tjenester og spill er sterke tidlige adoptere. Vi ser også økende interesse fra fysisk detaljhandel. QR‑kode‑betalinger for tips eller små kjøp dukker allerede opp i Storbritannia og deler av EU. Etter hvert som forbrukere blir vant til bankbaserte betalinger, vil adopsjonen i detaljhandelen vokse.

Ser vi fem til ti år fremover, hva er din langsiktige visjon for Noda, og hvordan ser du at open‑banking‑betalinger omformer den globale finansielle infrastrukturen?

I løpet av det neste tiåret ser jeg Noda spille en sentral rolle i å gjøre betalinger i hele Europa mer tilgjengelige og rimelige. Etter hvert som open banking utvides, støttet av PSD3 og regulering av umiddelbare betalinger, tror jeg vi vil nå et punkt hvor konto‑til‑konto‑betalinger blir det primære alternativet for mange transaksjoner.

Dette skiftet vil ha en betydelig innvirkning. Kjøpmenn vil få tilgang til lavere gebyrer, raskere oppgjør og høyere konverteringsrater. Forbrukere vil ha mer kontroll over hvordan deres finansielle data brukes og hvordan de autoriserer transaksjoner. Med dette nivået av kontroll vil nye finansielle verktøy dukke opp, inkludert smartere budsjettering, klarere kontantstrømsinnsikt og personaliserte tjenester.

Det som motiverer meg mest er muligheten til å skape et mer likt spillfelt. Kortnettverk har dominert bransjen i svært lang tid. Open banking gir bedrifter i alle størrelser muligheten til å ta i bruk effektive betalingsmetoder uten de barrierene som tidligere eksisterte.

Takk for det flotte intervjuet, lesere som ønsker å lære mer bør besøke Noda.