I søkelyset

Investering i kobber: Metallet som driver AI og ren energi

mm
Publisert
Oppdatert
Legg til Securities.io blant dine foretrukne kilder på Google
Opplysning: Securities.io kan motta betaling når du bruker lenker til produkter vi vurderer. Dette påvirker ikke våre redaksjonelle vurderinger. Vi er ikke en registrert investeringsrådgiver; dette er ikke investeringsråd. Les vår affiliateopplysning.

Hvorfor kobber er viktigere enn noen gang

Tidlig i menneskets historie oppdaget noen at bestemte bergarter inneholdt metall, og at metallet kunne smeltes ut og renses. Takket være lave smeltepunkter og forholdsvis lett gjenkjennelige rike malmårer var gull og kobber blant de første metallene som ble raffinert.

For årtusener var kobber og senere bronse (kobber‑tin‑legering) de viktigste metallene på jorden. De dannet grunnlaget for alle verktøy og våpen og skapte de første internasjonale handelsnettverkene, med tinn fra De britiske øyer eller Sentral‑Asia som nådde så langt som dagens Egypt og Irak.

Kilde: Phys.org

Etter oppfinnelsen av jernsmelting ble kobber et mye mindre strategisk metall, ettersom det gradvis ble relegert til lavverdige mynter, smykker, tilbehør, taktekking osv.

Dette var frem til den industrielle revolusjon og oppdagelsen av elektrisitet, siden kobber er en utmerket elektrisk leder. I praksis er gull en enda bedre leder, men kobber er det eneste som er billig nok for praktisk bruk, mens gulls elektriske anvendelser er begrenset til små mengder i databrikker.

I dag er kobber mer etterspurt enn noen gang, i stor grad på grunn av trenden med elektrifisering av alt: energiproduksjon, transport, tungindustri, oppvarming og kjøling osv.

For investorer ligger investering i kobber derfor tett opptil investering i fornybar energi og elbiler. Det ser samtidig ut til at vi kan trenge langt mer kobber enn industrien er klar til å produsere.

Global oversikt over kobbermarkedet

Hvor kobber kommer fra: Store malmer og gruveområder

Kobber finnes i mange typer mineralforekomster, vanligvis i oksidert form, noe som gir det en grønnlig farge.

Blant de viktigste kobbermalmene er chalcopyritt (kobber‑jern‑svovel CuFeS2), bornitt (kobber‑jern‑svovel Cu5FeS4), malakit (kobber‑karbonat Cu2CO3(OH)2), og chalcocite (kobbersulfid Cu2S), blant andre.

Chalcopyritt er den mest forekommende og har historisk blitt brukt for de mest lønnsomme kobbergruvene. Kobbersulfidmalmer kan være svært konsentrerte, men er sjeldne og dyrere å bearbeide til rent metall.

Kilde: Britannica

Kobber finnes over hele verden, men de mest rike ressursene er i Amerika, langs Andesfjellene og Rocky Mountains, spesielt siden disse forekomstene ofte har høy konsentrasjon, noe som gjør dem mer økonomisk å utvinne.

De tre største kobberproduserende landene er Chile, Peru og Kongo, etterfulgt av Kina, USA, Russland og Australia.

Hva driver kobberprisene?

Som for de fleste råvarer bestemmes kobberprisen av balansen mellom tilbud og etterspørsel. Metallet har gjort det godt de siste årene, særlig siden 2021.

Fordi kobber er et sentralt industrimetall, er prisen tett knyttet til verdensøkonomiens helse. Det har gitt råvaren kallenavnet Dr. Copper blant handelsaktører. Et kobberoverskudd regnes som et tydelig tegn på resesjon i realøkonomien, mens høye priser og mangel peker på sterk industriaktivitet.

Kobberforsyningsbegrensninger og gruve‑trender

Den årlige kobberproduksjonen var rundt 23 millioner tonn i 2024.

Mange av de største og enklest utnyttbare kobberforekomstene er trolig allerede funnet. Dette støttes av det lave antallet nye funn de siste årene, til tross for svært høye letebudsjetter hos kobbergruveselskapene siden 2005.

I praksis er det ikke gjort noen betydelig oppdagelse av store kobberforekomster siden 2015.

Den svake fornyelsen av kobberreservene forverres av fallende kvalitet i noen av verdens beste kobberproduserende eiendeler. I chilenske gruver er konsentrasjonen i utvunnet kobbermalm for eksempel mer enn halvert siden 1999.

Når malmgraden faller, blir utvinningen dyrere og krever høyere priser for å opprettholde produksjonen.

Det anslås at det de neste 25 årene kreves minst 2,1 billioner dollar i investeringer for å dekke etterspørselen etter kobber.

Eksisterende og planlagte gruver ser foreløpig ikke ut til å kunne dekke den forventede etterspørselen de neste 10–15 årene.

Kilde: IEA

Økende kobberetterspørsel: Kina, AI, el‑biler og ren energi

På grunn av kobberets betydning for grønn teknologi og industrivarer er det ikke overraskende at Kina er den klart største forbrukeren, med over halvparten av verdens forbruk.

Deretter følger andre store industriland som USA, Tyskland, Japan og Sør-Korea.

Kina står også for 46% av den globale kobberraffineringen. En stor del av landets forbruk kommer derfor fra råmalm som importeres og raffineres i Kina.

Etterspørselen etter kobber ventes å vokse raskt, særlig på grunn av utbygging av strømnett og ren teknologi. Bygg og andre etterspørselskilder ventes å holde seg stabile eller vokse svakt.

Kilde: IEA

“Frem mot 2050 forventer vi at den globale etterspørselen etter kobber øker med 70% til 50 millioner tonn i året.

Veksten vil drives av kobberets rolle i både dagens og fremtidens teknologi, samt verdens mål om avkarbonisering.”

Rag Udd – kommersiell direktør i BHP

En annen drivkraft er den generelle veksten i energiforbruk og kraftproduksjon som følge av utviklingen i Kina, Sørøst-Asia, India og andre store regioner. Datakraft til KI, blokkjeder og 5G-forbindelser krever også mye kobber.

Kilde: BHP

På grunn av økende etterspørsel og mangelen på store nye gruver har kobberindustrien hatt et vedvarende forsyningsunderskudd siden 2022, og underskuddet har økt de siste to årene.

Kilde: Mining.com

Kobberresirkulering: Møte etterspørselen på en bærekraftig måte

I tillegg til gruvedrift blir gjenvinning en viktig ekstra kobberkilde. Den dekker nå rundt en tredel av verdens kobberetterspørsel.

I teorien kan kobber gjenvinnes fullt ut, noe som på lang sikt bør redusere presset for ny gruvedrift. Gjenvinning sparer dessuten opptil 85% av energien som kreves for å produsere kobber.

I praksis blir kobber ikke alltid gjenvunnet effektivt, enten fordi det finnes i små mengder blant andre metaller, eller fordi gjenvinning og avfallshåndtering er mangelfull. Dagens gjenvinningsgrad er bare 32%.

Ved å kombinere avansert prosessering med betydelig høyere gjenvinningsgrad kan rundt to tredeler av nytt kobberskrap fra utrangerte produkter tas tilbake og gjenvinnes innen 2040.

Kilde: World Resources Institute

Lovverket endres også for å øke metallgjenvinningen. EUs direktiv om utrangerte kjøretøy krever for eksempel at minst 95% av et kjøretøys gjennomsnittsvekt tas tilbake og 85% gjenvinnes, inkludert materialer som kobber.

Nøkkelindustrier som driver kobberetterspørselen

Kobber i oppvarmings‑ og kjølesystemer

Kobber er ikke bare en svært god elektrisk leder, men også en utmerket varmeleder. Derfor brukes det i store mengder i klimaanlegg og varmepumper.

En vanlig kompressor i et klimaanlegg kan inneholde rundt 0,5–2,3 kilo kobber, avhengig av størrelse og kompleksitet. Den raske utviklingen i store deler av det globale sør har skapt sterk etterspørsel.

En varmepumpes fordampere, kondensatorer, kompressorer, rør, forbindelser, styring og sensorkabler kan inneholde opptil 21 kilo kobber.

I USA går 43% av husholdningenes energiforbruk til oppvarming av bolig og vann, mens det gjelder 31% av europeiske husholdninger. Elektrifiseringen bort fra naturgass blir derfor nesten like viktig for kobberetterspørselen som elbiler og fornybar energi.

Kobbers rolle i fornybar energi og grønn teknologi

Kobber er samlet sett det viktigste metallet for grønn teknologi og spiller en sentral rolle i sol- og vindkraft, strømnett, elbiler og energilagring.

Kilde: GlobalX ETF

Solenergianlegg bruker rundt 5,5 tonn kobber per megawatt nominell kapasitet.

Selv om solkraft er blitt billigere, er kobberforbruket per megawatt ikke redusert vesentlig. Kobberet brukes hovedsakelig i kabler, ledninger og kraftoverføring, som er vanskeligere å forbedre teknologisk enn effektiviteten i solcellekomponentene.

En vindturbin på 3 MW bruker rundt 4,7 tonn kobber. Omtrent halvparten går til kabler og ledninger og resten til turbinen og transformatoren.

Dette gjenspeiler ikke fullt ut fremtidig kobberforbruk i vindprosjekter, fordi de største prosjektene trolig blir havvindparker. De mye lengre kablene gjør at havvind bruker opptil 10–11 tonn kobber per megawatt, og kablene kan stå for 80% av kobberet i slike prosjekter.

Kilde: Copper.org

Hvordan el‑biler driver kobberforbruket

Kobber er en sentral del av elbiler og andre elektriske kjøretøy. Kabler, flere elektroniske styringer og batteripakken er de største forbrukerne.

En gjennomsnittlig elbil inneholder nesten 100 kilo kobber, to til tre ganger mer enn en bil med forbrenningsmotor. Forskjellen er enda større for tunge kjøretøy som busser og lastebiler.

Elektrifiseringen av transport blir dermed en viktig driver for kobberforbruket. Hybridbiler bruker langt mindre kobber, så deres andel av overgangen fra biler med forbrenningsmotor får stor betydning.

Det elektriske nettet og lagringsboom: En kobber‑tung overgang

Kobber brukes allerede ofte i ledningsnettet i bygninger.

Elektrifiseringen av transport, industri og oppvarming krever langt mer strøm. Det betyr behov for mange ladestasjoner, transformatorer og andre installasjoner som selv bruker mye kobber.

Langdistanseledninger bruker imidlertid lite kobber, siden de er laget av aluminium.

Fornybar energi krever dessuten mye batterilagring på grunn av naturlige svingninger i produksjonen: energi produseres bare når vinden blåser eller solen skinner.

Alle batterityper krever store mengder kobber, rundt 200–245 kilo per megawatt kapasitet. Selv pumpekraft bruker cirka 145 kilo per megawatt, hovedsakelig i den kraftige elektriske pumpen.

Hvis strømnettet hovedsakelig ble drevet av fornybar energi, kunne batterisystemet bli en like stor kilde til kobberetterspørsel som resten av nettet til sammen.

AI, datasentre og kobber: Tilkoblingspunktet for databehandling

KI og databehandling er også store kobberforbrukere. Det gjelder på alle nivåer, fra kobber i brikker til strømkabler og kjøleribber som beskytter servere mot egen varmeproduksjon.

Microsofts datasenter i Chicago til 500 millioner dollar brukte for eksempel 2 177 tonn kobber, tilsvarende 27 tonn per megawatt tilkoblet effekt. Datasentrenes globale kraftkapasitet er nå rundt 55 GW og kan nå 84 GW innen 2027, tilsvarende 810 000 tonn ekstra kobberetterspørsel.

“Datasentre utgjør i dag mindre enn 1% av kobberetterspørselen, men andelen ventes å bli 6–7% innen 2050.”

Vandita Pant – finansdirektør i BHP

Andre bruksområder for kobber: Bygg, helsevesen og mer

I tillegg til ledninger brukes kobber i rør, særlig inne i bygninger. Det brukes også av og til i tak, nedløpsrør og takrenner.

Det røde metallet har også antibakterielle egenskaper, og kobber i dørhåndtak kan bidra til å begrense sykdomsspredning på sykehus. Av samme grunn og på grunn av korrosjonsbestandigheten brukes kobber av og til i akvakultur.

Kobberalternativer: Kan erstatninger lette etterspørselen?

Fordi kobberprisene stiger og det ventes mangel, undersøker mange bransjer mulige alternativer.

En mulighet er å erstatte kobber med et metall som har tilstrekkelig like egenskaper. Aluminium egner seg spesielt godt fordi den elektriske og termiske ledningsevnen er relativt lik kobberets. Det kan blant annet erstatte kobber i varmepumper, klimaanlegg og varmekontroll i datasentre.

Du kan lese mer om investeringspotensialet til aluminium i rapporten “Investering i aluminium: fremtidens metall”.

Kobberbehovet kan også reduseres ved å bruke andre materialer eller teknologi som krever mindre kobber. Hybridbiler er fortsatt mer karbonintensive enn elbiler, men kan redusere utslipp uten den samme eksplosive kobberetterspørselen.

Mer effektiv design kan dessuten gi samme funksjon med mindre kobber. Additiv produksjon, eller 3D-utskrift, kan særlig bidra til mer effektive varmeoverføringsløsninger med mindre metall.

Avsluttende tanker: Kobber som en strategisk investering

Kobber er igjen et av de viktigste metallene for menneskelig sivilisasjon og vil trolig forbli det så lenge vi bruker elektrisitet og må flytte varme til menneskelige og industrielle formål.

Elektrifiseringen av transport, oppvarming og industri krever mer kobber, både for å drive bruksområdene og for å produsere og lagre strømmen, særlig dersom strømnettet skal baseres på fornybar energi.

Dagens gruver kan allerede ikke dekke forbruket, og forsyningsunderskuddet vokser. Utviklingen ventes å fortsette fordi den økende datakraften til KI og andre teknologier øker etterspørselen i tillegg til energiomstillingen.

Det kan gi investorer muligheter i selskaper med tilstrekkelige kobberreserver og/eller kommende produksjon fra sjeldne nye gruver eller utvidelser av eksisterende gruver.

Investering i kobbergruvedrift

Freeport-McMoRan

FCX Prisdiagram

Mange gruveselskaper produserer kobber, men bare noen få fokuserer hovedsakelig på det. Selv disse produserer vanligvis andre metaller, fordi kobbermalm ofte også er rik på andre metaller.

Freeport er et slikt selskap: kobberprodusenten har også betydelig eksponering mot gull.

Selskapet ble skilt ut fra sitt tidligere morselskap etter oppdagelsen av Grasberg-forekomsten av kobber og gull i Papua, Indonesia.

Selskapet produserer årlig rundt fire milliarder pund kobber, nesten 8% av verdens produksjon. I 2024 produserte det også 1,8 millioner unser gull og 78 millioner pund molybden.

Porteføljen omfatter Grasberg-minedistriktet i Indonesia, en av verdens største kobber- og gullforekomster, samt betydelig virksomhet i Nord- og Sør-Amerika, blant annet det store Morenci-distriktet og Cerro Verde-gruven.

Kilde: Opportimes

Virksomheten i USA utgjør en tredel av selskapets produksjon og rundt 70% av USAs kobberproduksjon. Det gjør Freeport interessant i lys av amerikanske tollsatser og presidentordren fra februar 2025 som utpekte kobber som et kritisk materiale.

Den øvrige kobberproduksjonen er fordelt mellom Indonesia og Sør-Amerika, mens alt gullet kommer fra Grasberg-gruven i Indonesia.

Kobberindustrien som helhet vokser lite og ikke nok til å møte etterspørselen, men Freeport vokser. Selskapets sterke prosjektportefølje ventes etter hvert å tilføre 2,5 milliarder pund kobber årlig, hovedsakelig i USA, samt 500 000 unser gull årlig fra Indonesia.

Freeport står derfor foran store kapitalutgifter, men det meste er valgfritt. Hvis kobberprisen for eksempel faller på grunn av en global resesjon, kan selskapet raskt redusere utbyggingsplanene og spare kontanter.

Freeport vil også forbedre miljøprofilen, blant annet ved å erstatte kullbasert strømproduksjon til Grasberg med en gassturbin på 265 MW.

Siden 2021 har selskapet utbetalt fem milliarder dollar til aksjonærene, hovedsakelig som utbytte (61%) og tilbakekjøp av aksjer (39%).

Gjeldssituasjonen er relativt trygg: ingen store avdrag forfaller før 2027, og mesteparten av gjelden forfaller i 2031 eller senere.

Freeport-McMoRan er særlig en aksje for investorer som ønsker eksponering mot kobber. Gullproduksjonen gir tilleggsinntekter, mens produksjon i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Indonesia sprer risikoen.

Siste Freeport-McMoRan aksjenyheter og utviklinger

mm

Jonathan er en tidligere biokjemisk forsker som har arbeidet med genetisk analyse og kliniske studier. Han er nå aksjeanalytiker og finansskribent med fokus på innovasjon, markedssykluser og geopolitikk i sin publikasjon 'The Eurasian Century'.⁣⁣⁣​⁣