Alpesh Patel, direktør for strategiske partnerskap i Cartex – intervjuserie

Alpesh Patel er direktør for strategiske partnerskap i Cartex og har over 25 års erfaring fra fintech, kryptovaluta, kortutstedelse og betalinger i Storbritannia og internasjonale markeder. Karrieren hans omfatter betalinger, pengeoverføringer og finansiell infrastruktur, med vekt på hvordan tjenester integreres, fungerer for handelssteder og håndterer operasjonell risiko. I Cartex bidrar han til å samle betalingstjenester og partnere for å forenkle utfordringene virksomheter møter når de flytter penger.

Cartex er en markedsplass for fintech og en infrastrukturplattform som samler betalingsportaler, innløsning av kortbetalinger, utbetalinger, alternative betalingsmetoder, kortutstedelse og tjenester for digitale eiendeler. Selskapet samarbeider med handelssteder, banker, leverandører av digitale lommebøker og andre nettbaserte virksomheter for å knytte sammen finansielle tjenester på én felles plattform. I dette intervjuet snakker Patel om agentbaserte betalinger, delegert myndighet, forbrukernes klagemuligheter, eksisterende betalingssystemer og tegnene som skiller bærekraftig etterspørsel fra eksperimentering.

Du bidrar til å bygge opp Cartex etter å ha brukt store deler av karrieren på betalinger, pengeoverføringer og finansiell infrastruktur. Hva fikk deg til å bidra til å bygge opp selskapet, og hvordan har erfaringen som operatør påvirket måten du vurderer nye fintech-trender på?

Jeg har jobbet med fintech og betalinger i over 25 år, og uansett hvor jeg så, ble betalingsinfrastrukturen stadig mer kompleks. Det ble bygget flere lag mellom virksomheten og pengene dens, og regelverket ble strengere på nesten alle nivåer. Virksomheter ønsker fortsatt å ta imot og sende penger på tvers av landegrenser og gjennom ulike betalingsmetoder, men hver nye forbindelse fører med seg enda en integrasjon og enda et krav til etterlevelse av regelverket.

Muligheten til å være med på å grunnlegge Cartex gjorde det mulig å forenkle denne kompleksiteten ved å samle betalingstjenester og partnere. Erfaringen som operatør har gjort meg praktisk anlagt: Når jeg ser på en ny trend, spør jeg hva som må fungere i praksis. Den virkelige prøven er hvordan en tjeneste fungerer for handelsstedet, hvor enkelt den lar seg integrere, og hvem som tar ansvar når en betaling mislykkes.

Agentbaserte betalinger var en av de største fintech-fortellingene på vei inn i 2026, men det meldes at transaksjonsvolumene har begynt å falle, samtidig som hundrevis av oppstartsbedrifter går inn i markedet. Ser du dette som en midlertidig korreksjon, eller begynner vi å innse at den faktiske etterspørselen etter autonome betalinger er mer begrenset enn bransjen først ventet?

Jeg tror det er litt av begge deler. De rapporterte svingningene i aktiviteten på x402, en protokoll for betalinger som er innebygd i internett, viser hvorfor rå transaksjonstall må tolkes med varsomhet. Tallene kan omfatte testing, automatisert aktivitet og betalinger til en selv, så de gjenspeiler ikke nødvendigvis tilbakevendende kundeetterspørsel. Jeg ville vært forsiktig med å bruke én protokoll som mål på hele markedet for agentbaserte betalinger.

Jeg ville derfor ikke tatt dette som et bevis på at etterspørselen har forsvunnet. En kunde kan være komfortabel med å la en agent sammenligne priser eller sette sammen en handlekurv, men mer tilbakeholden med å la den betale uten å spørre først. Bransjen arbeider fortsatt med sikkerheten og tillatelsene som trengs for å skape denne tilliten.

Den nåværende situasjonen er blitt omtalt som en mulig «utskilningsfase». Hva skjer vanligvis i denne fasen av en fintech-syklus, og hva skiller selskapene som kommer seg gjennom overgangen fra hype til bærekraftig bruk, fra dem som forsvinner?

Kapitalen er blitt mer selektiv, og selskaper som hentet inn penger på grunnlag av en lovende idé, må nå vise til inntekter for å hente inn en ny finansieringsrunde. Noen blir kjøpt opp for teamet eller teknologien sin; andre legges rett og slett ned.

Mange sier at vi nærmer oss en fase med desillusjonering rundt KI, men jeg ser fortsatt selskaper som skaper reell verdi for kundene sine. Ofte er det virksomheter som jobber med noe som sjelden får medieoppmerksomhet, for eksempel automatisering av utgiftsrapporter. Capital Ones oppkjøp av Brex for 5,15 milliarder dollar er ett eksempel på verdien som tillegges det å samle bedriftskort, utgiftsstyring og banktjenester på én plattform.

Samtidig kan oppstartsbedrifter som tilbyr noe et stort betalingsselskap raskt kan kopiere, få problemer med å opprettholde en selvstendig virksomhet.

Mye av samtalen om agentbasert handel dreier seg om hva en KI-agent kan kjøpe eller handle, men den vanskeligere utfordringen kan være å fastslå hvem som har gitt agenten fullmakt, og hva den har lov til å gjøre. Hvilken infrastruktur for identitet, tilgangsstyring, forbruksgrenser og autentisering må være på plass før virksomheter trygt kan gi KI-agenter kontroll over penger?

Bransjen er nå først og fremst opptatt av å bevise hvem som har utviklet agenten, og å forstå på vegne av hvem den handler. Bankene og betalingsselskapene bør vite dette før en agent får tilgang til pengene. Det krever en etterprøvbar legitimasjon som knytter agenten til leverandøren og til en kunde som allerede har gjennomgått KYC-kontroller. Det krever også en signert fullmakt med forbruksgrenser og tillatte kategorier, som kunden kan tilbakekalle umiddelbart.

Autentisering må ta høyde for delegert myndighet. En agent kan ikke gjennomføre en biometrisk kontroll på samme måte som en person som holder en telefon. Kunden bør autentisere seg når tillatelsen gis, og hver transaksjon bør kontrolleres opp mot denne tillatelsen, med ytterligere godkjenning fra kunden der det kreves. Delegering må ikke bli en måte å omgå kontrollene som beskytter kontoen på.

Betalinger har tradisjonelt vært basert på tydelig identifiserbare forbrukere, forhandlere, banker og betalingsformidlere. Når en autonom agent blir enda en deltaker i denne transaksjonskjeden, hvem bør da ha det endelige ansvaret når agenten gjennomfører en feilaktig, uredelig eller uautorisert betaling?

Slik jeg ser det, bør ansvaret følge kontrollen. Hver agentbaserte transaksjon involverer kunder, utviklere, forhandlere og betalingsforetak, og hver part kontrollerer ulike deler av risikoen. Hver part bør stå til ansvar for kontrollene den håndterer. Den juridiske ansvarsfordelingen avhenger av gjeldende regler og avtaler, men det må finnes en tydelig prosess for å undersøke og løse tvister om betalinger.

Hvis agenten handlet innenfor en gyldig tillatelse, og kunden bare angrer på kjøpet, er det én ting. Men hvis agenten ble kompromittert eller manipulert, for eksempel av skjulte instruksjoner på en nettside, handler spørsmålet om hvilke kontroller som sviktet, og hvem som bør holdes ansvarlig.

En utfordring med autonome betalinger er muligheten til å reversere dem. Eksisterende kortnettverk har etablerte ordninger for refusjoner, tvister og tilbakeføringer, mens enkelte transaksjoner med digitale eiendeler i praksis kan være irreversible. Hvordan mener du at agentbaserte betalingssystemer bør balansere automatisering og umiddelbart oppgjør med behovet for forbrukervern og mulighet til å klage?

Jeg ville skilt mellom oppgjørshastighet og forbrukervern. Pengene kan flyttes umiddelbart, men kundene trenger fortsatt en måte å bestride en uautorisert betaling eller få løst et mislykket kjøp på. Forbrukerkjøp vil fortsatt ha behov for beskyttelse av samme type som ved kortbetalinger, og tvisteløsningsordningene må klargjøre hvordan betalinger utenfor agentens mandat skal håndteres.

Mange overføringer av digitale eiendeler er imidlertid irreversible, så beskyttelsen må bygges inn på et overordnet nivå. Mandatene for AI-agenter kan bli snevrere, eller betalingsforetak kan begrense betalinger til nye mottakere og kreve bekreftelse fra et menneske dersom transaksjonsbeløpet overstiger en avtalt grense.

Den reelle risikoen er et system som kombinerer full automatisering med umiddelbar endelighet, uten at det er tydelig hvem som har ansvaret når noe går galt med en betaling.

Gjennom Cartex jobber du med infrastruktur som omfatter innløsning, utbetalinger, alternative betalingsmetoder, kort og digitale eiendeler. Sett fra dette infrastrukturperspektivet: Vil agentbasert handel kreve helt nye betalingsnettverk, eller kan det meste etter hvert bygges som et lag for intelligens og tilgangsstyring oppå eksisterende finansnettverk?

Vi jobber stort sett som et lag oppå eksisterende nettverk. Kortbetalinger, konto-til-konto-betalinger, digitale lommebøker og utbetalingsløsninger håndterer allerede oppgjør og svindelkontroll. I de fleste tilfeller trenger en agent en pålitelig måte å bevise hvem den er, og hva den har lov til å bruke, ikke en ny måte å overføre penger på.

Et område der det kan være behov for en annen økonomisk modell, er betalinger mellom maskiner med høy frekvens, for eksempel betaling per API-kall. Det er vanskelig å forsvare kostnaden ved å behandle hver brøkdel av en cent som en separat korttransaksjon. Betalingsnettverk basert på stablecoins kan være nyttige her, forutsatt at nettverksgebyrer, vekslingskostnader og krav til etterlevelse er rimelige. For de fleste kjøp hos forhandlere forventer jeg likevel at agenter vil bruke eksisterende infrastruktur, med ekstra kontroller for å bekrefte at de har fullmakt.

Mange oppstartsbedrifter posisjonerer seg nå innen agentbaserte betalinger. Hvilke måltall eller signaler ser du etter for å skille reell transaksjonsaktivitet og kundeetterspørsel fra pilotprosjekter, demonstrasjoner eller AI-funksjoner som først og fremst er lagt til for å tiltrekke seg investorinteresse?

Når jeg vurderer en potensiell betalingspartner, vil jeg først forstå hvilket kundeproblem selskapet løser. Deretter ser jeg på kvaliteten på transaksjonsvolumet, hvor mange forhandlere som gjennomfører gjentatte transaksjoner, og hvor stor andel av volumet som kommer fra de få største motpartene. Automatisert aktivitet alene er ikke bevis på etterspørsel, så man må vite hvem som bruker tjenesten, og hvorfor. Jeg spør også om nettoinntekter, inntekter som andel av transaksjonsvolumet (take rate), svindel- og tvistefrekvens og kundebevaring i kohorter, siden dette viser om forhandlere som ble med for noen måneder siden, fortsatt bruker produktet i samme eller større omfang.

Selskaper i en tidlig fase har kanskje ennå ikke nok historikk til å dokumentere alt dette, så jeg ser på signerte partneravtaler, omfanget av aktive pilotprosjekter og hvor godt de er forberedt på regulatoriske krav. Fra et partnerskapsperspektiv er et av de viktigste spørsmålene fortsatt om teamet tydelig kan forklare hva som skjer når en betaling går galt.

Ser du tre til fem år fram i tid, hvordan tror du markedet for agentbaserte betalinger faktisk vil se ut når den nåværende utprøvingen og konsolideringen er over, og hvilke deler av finanssektoren – identitet, etterlevelse, orkestrering, oppgjør, svindelforebygging eller noe annet – tror du vil skape den mest varige verdien?

Jeg forventer at agentbaserte betalinger blir én av kanalene, slik mobilbetalinger ble. En stor del av transaksjonsvolumet vil sannsynligvis fortsatt gå gjennom etablerte betalingstilbydere og digitale lommebøker som allerede har bygget opp nettverk av forbrukere og partnere. Når det gjelder oppstartsbedrifter, tror jeg mange vil bli kjøpt opp, endre fokus eller legge ned.

Den reelle verdien kan ligge i systemer som kan rekonstruere hva en agent hadde fullmakt til å gjøre, og hva som faktisk skjedde. Mange er fortsatt forsiktige med å la KI håndtere pengene sine, så selskaper trenger tydelige begrensninger, dokumentasjon og prosesser for å forebygge og løse betalingsfeil.

Det krever en tydelig oversikt over hvilken agent som startet betalingen, på vegne av hvem og innenfor hvilke begrensninger. En leverandør som kobler denne dokumentasjonen til transaksjonsovervåking, avstemming og håndtering av tvister, kan bli en viktig operasjonell partner. Verdien ligger i å hjelpe banker og forhandlere med å håndtere agentbaserte betalinger på en pålitelig måte etter hvert som volumene øker.

Takk for et flott intervju. Lesere som ønsker å utforske agentbaserte betalinger, betalingsinfrastruktur og kontrollmekanismene bak delegerte finansielle transaksjoner, bør besøke Cartex.