Teknisk gjennomgang av markedsreguleringen for kryptoeiendeler

Markets in Crypto-Assets Regulation (MiCAR) er en banebrytende lovgivning som har som mål å skape et harmonisert og omfattende rammeverk for regulering av kryptoeiendeler og relaterte tjenester i Den europeiske union (EU). MiCAR ble vedtatt av Europaparlamentet og EU-rådet i juni 2023 og trådte i kraft 29. juni 2023. Den vil gjelde fra 30. desember 2024, med unntak av noen bestemmelser som vil gjelde fra 30. juni 2024.

MiCAR forventes å ha en betydelig innvirkning på kryptoeiendelsmarkedet, ved å innføre rettssikkerhet, forbrukerbeskyttelse, markedsintegritet og finansiell stabilitet. Videre er den satt til å fremme innovasjon og konkurranse ved å legge til rette for grenseoverskridende aktiviteter og gi passportrettigheter for kryptoeiendels tjenesteleverandører (CASP‑er) som opererer innen EU. Likevel medfører MiCAR visse utfordringer og ansvar for kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er, samt ytterligere forpliktelser for andre finansinstitusjoner og investorer som er involvert i transaksjoner med kryptoeiendeler. I denne artikkelen vil jeg gi en teknisk gjennomgang av de viktigste aspektene ved MiCAR.

Definisjonen og klassifiseringen av kryptoeiendeler under MiCAR

MiCAR karakteriserer kryptoeiendeler som «en digital representasjon av verdi eller rettigheter som kan overføres og lagres elektronisk, ved bruk av distribuert ledger‑teknologi eller lignende teknologi». Denne definisjonen er omfattende og upartisk til spesifikke teknologier, og omfatter ulike kryptoeiendeler som kryptovalutaer, token, stablecoins og ikke‑fungible tokens (NFT‑er).

Det er imidlertid viktig å merke seg at den ekskluderer kryptoeiendeler som kvalifiserer som finansielle instrumenter, innskudd, strukturerte innskudd, elektronisk penger, verdipapiriseringstillatelser, forsikringsprodukter eller pensjonsprodukter under eksisterende EU‑lovgivning for finansielle tjenester. Disse ekskluderte kryptoeiendelene forblir underlagt de relevante sektorspesifikke reglene og forskriftene.

MiCAR skiller mellom tre hovedkategorier av kryptoeiendeler som faller inn under dens virkeområde:

• E‑money tokens (EMTs): Dette er kryptoeiendeler som hevder å opprettholde en stabil verdi ved å referere til verdien av én offisiell valuta som er lovlig betalingsmiddel. EMT‑er er lik elektroniske penger under direktivet om elektronisk penger 2009/110/EC (EMD2), men de bruker distribuert ledger‑teknologi eller lignende teknologi for å utstede, lagre og overføre verdi. Eksempler på EMT‑er er Tether (USDT) og USD Coin (USDC), som er knyttet til amerikanske dollar.
• Asset‑referenced tokens (ARTs): Dette er kryptoeiendeler som ikke er EMT‑er og som hevder å opprettholde en stabil verdi ved å referere til en annen verdi eller rettighet, eller en kombinasjon av disse, inkludert én eller flere offisielle valutaer, råvarer, kryptoeiendeler eller en kurv av slike eiendeler. ART‑er er en type stablecoins som er støttet av en pool av eiendeler, som fiat‑valutaer, gull eller andre kryptoeiendeler.
• Andre token: Dette er kryptoeiendeler som verken er EMT‑er eller ART‑er og som har ulike formål og egenskaper. Denne kategorien inkluderer nytte‑token, som gir tilgang til en vare eller en tjeneste levert av utstederen, som desentraliserte applikasjoner (DApps) eller plattformer. Den inkluderer også betalings‑token, som brukes som betalingsmiddel, som Bitcoin eller Ether. Videre inkluderer den hybride token, som kombinerer egenskaper fra ulike token‑typer, som styrings‑token, som gir stemmerett eller andre fordeler til innehaverne.

De introduserer begrepet betydelige token for EMT‑er (Electronic Money Tokens) og ART‑er (Asset‑Reference Tokens). Disse token‑ene er underlagt ekstra krav på grunn av deres potensielle innvirkning på finansiell stabilitet eller pengepolitikk. Oppgaven med å identifisere og overvåke betydelige token faller under European Banking Authority (EBA). EBA bruker kriterier som antall brukere, transaksjonsverdier, sammenkobling med det finansielle systemet, erstatningsmulighet med eksisterende betalingsinstrumenter, samt innovasjon eller kompleksitet av token for å fastslå betydning. EBA vil publisere og oppdatere en liste over betydelige token på sin nettside.

Autorisasjons‑ og tilsynskravene for kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er

Kryptoeiendelsutstedere

Kryptoeiendelsutstedere er fysiske eller juridiske personer som tilbyr kryptoeiendeler til publikum eller søker å få kryptoeiendeler notert for handel på en handelsplattform for kryptoeiendeler. MiCAR krever at kryptoeiendelsutstedere overholder følgende forpliktelser:

• White paper: Kryptoeiendelsutstedere må utarbeide og publisere et hvitt papir som avslører vesentlig informasjon om kryptoeiendelsprosjektet, som funksjoner, rettigheter og forpliktelser knyttet til kryptoeiendelen, prosjektets mål og tiltenkt bruk av midler, risikoer og kostnader, styrings‑ og tekniske ordninger, samt identitet og kontaktopplysninger for utstederen. Det hvite papiret må varsles til den kompetente myndigheten i utstederens hjemmemedlemsstat minst 20 arbeidsdager før publisering og må gjøres tilgjengelig på utstederens nettside og på nettsiden til enhver CASP som er involvert i tilbudet eller noteringen av kryptoeiendelen. Det hvite papiret må også oppdateres ved vesentlige endringer som påvirker den offentliggjorte informasjonen.
• Autorisasjon: Kryptoeiendelsutstedere av EMT‑er og ART‑er må innhente autorisasjon fra den kompetente myndigheten i deres hjemmemedlemsstat før de tilbyr slike token til publikum eller søker notering på en handelsplattform for kryptoeiendeler. Autorisasjonsprosessen innebærer innlevering av en søknad som inneholder opplysninger som identitet og kontaktopplysninger for utstederen, det hvite papiret, styrings‑ og tekniske ordninger, risikostyring og internkontroll, klagebehandlingsrutiner, samt ordninger for beskyttelse av reserveeiendelene som støtter EMT‑ene eller ART‑ene. Den kompetente myndigheten må vurdere søknaden og innvilge eller avslå autorisasjonen innen tre måneder etter mottak av en komplett søknad. Autorisasjonen er gyldig i alle medlemsstater og gir utstederen rett til å passere sine aktiviteter på tvers av EU. Kryptoeiendelsutstedere av andre token trenger ikke autorisasjon, men må overholde kravet om hvitt papir og andre generelle forpliktelser under MiCAR.
• Tilsyn: Kryptoeiendelsutstedere av EMT‑er og ART‑er er underlagt løpende tilsyn fra den kompetente myndigheten i deres hjemmemedlemsstat, som kan ilegge administrative sanksjoner eller avbøtende tiltak ved manglende overholdelse av MiCAR. Myndigheten kan også trekke tilbake autorisasjonen dersom visse betingelser er oppfylt, for eksempel at utstederen ikke lenger oppfyller autorisasjonskravene, at autorisasjonen er oppnådd ved falske opplysninger eller andre uregelmessigheter, at autorisasjonen ikke er benyttet innen 12 måneder etter tildeling, eller at utstederen har opphørt å tilby eller notere EMT‑ene eller ART‑ene i mer enn seks måneder. Kryptoeiendelsutstedere av andre token er ikke underlagt løpende tilsyn, men må samarbeide med de kompetente myndighetene og gi all informasjon som etterspørres.

Kryptoeiendels tjenesteleverandører

Kryptoeiendels tjenesteleverandører er fysiske eller juridiske personer som på profesjonell basis leverer eller utfører én eller flere av følgende tjenester eller aktiviteter:

• Oppbevaring og administrasjon av kryptoeiendeler på vegne av kunder
• Drift av en handelsplattform for kryptoeiendeler
• Bytte av kryptoeiendeler mot fiat‑valuta eller andre kryptoeiendeler
• Utførelse av ordre for kryptoeiendeler på vegne av kunder
• Plassering av kryptoeiendeler
• Mottak og overføring av ordre for kryptoeiendeler på vegne av kunder
• Rådgivning om kryptoeiendeler
• Porteføljeforvaltning av kryptoeiendeler
• Overføringstjenester for kryptoeiendeler på vegne av kunder

MiCAR krever at CASP‑er overholder de følgende forpliktelser:

• Autorisasjon: CASP‑er må innhente autorisasjon fra den kompetente myndigheten i deres hjemmemedlemsstat før de leverer noen av de ovennevnte tjenestene eller aktivitetene. Autorisasjonsprosessen innebærer innlevering av en søknad som inneholder opplysninger som identitet og kontaktopplysninger for CASP‑en, driftsprogram, styrings‑ og tekniske ordninger, risikostyring og internkontroll, klagebehandlingsrutiner, ordninger for sikring av kundemidler og kryptoeiendeler, samt retningslinjer og prosedyrer for forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering. Den kompetente myndigheten må vurdere søknaden og innvilge eller avslå autorisasjonen innen tre måneder etter mottak av en komplett søknad. Autorisasjonen er gyldig i alle medlemsstater og gir CASP‑en rett til å passere sine aktiviteter på tvers av EU.
• Tilsyn: CASP‑er er underlagt løpende tilsyn fra den kompetente myndigheten i deres hjemmemedlemsstat, som kan ilegge administrative sanksjoner eller avbøtende tiltak ved manglende overholdelse av MiCAR. Myndigheten kan også trekke tilbake autorisasjonen dersom visse betingelser er oppfylt, for eksempel at CASP‑en ikke lenger oppfyller autorisasjonskravene, at autorisasjonen er oppnådd ved falske opplysninger eller andre uregelmessigheter, at autorisasjonen ikke er benyttet innen 12 måneder etter tildeling, eller at CASP‑en har opphørt å levere eller utføre kryptoeiendels‑tjenester eller aktiviteter i mer enn seks måneder.
• Prudensielle krav: CASP‑er må overholde prudensielle krav, som å holde en minimumsandel av egenkapital, opprettholde tilstrekkelige kapitaldekningsgrad, anvende solide regnskaps‑ og revisjonsstandarder, samt sikre kontinuitet og regelmessighet i driften. De prudensielle kravene varierer avhengig av CASP‑ens klasse, som bestemmes av type og omfang av de leverte kryptoeiendels‑tjenester eller aktiviteter.
• Forretningsføringsregler: CASP‑er må overholde forretningsføringsregler, som å gi klar og nøyaktig informasjon til kunder, opptre ærlig og rettferdig, unngå interessekonflikter, sikre at tjenestene eller aktivitetene er egnede og passende, utføre ordre raskt og effektivt, samt opplyse om eventuelle gebyrer eller kostnader. Forretningsføringsreglene varierer avhengig av kundetype, som kan være detaljhandelskunder, profesjonelle kunder eller kvalifiserte motparter.
• Sikring av midler: CASP‑er må overholde sikringskrav, som å skille kundemidler og kryptoeiendeler fra egne eiendeler, føre nøyaktige registre og konti, sikre tilgjengelighet og tilgjengelighet av kundemidler og kryptoeiendeler, samt beskytte kundemidler og kryptoeiendeler mot insolvens, svindel, tyveri eller cyberangrep. Sikringskravene varierer avhengig av type kryptoeiendels‑tjeneste eller aktivitet som leveres eller utføres, samt type kryptoeiendelse som er involvert.
• Anti‑hvittvaskings‑ og terrorfinansieringsforpliktelser (AML/CTF): CASP‑er må overholde AML/CTF‑forpliktelser, som å anvende kundekontrolltiltak, overvåke transaksjoner, rapportere mistenkelige aktiviteter, føre registre, og samarbeide med de kompetente myndighetene. AML/CTF‑forpliktelsene er i samsvar med det femte anti‑hvittvaskingsdirektivet 2018/843/EU (AMLD5) og det sjette anti‑hvittvaskingsdirektivet 2018/1673/EU (AMLD6), som også gjelder for andre pålagte enheter i finanssektoren.

De overgangsbestemmelsene og unntakene under MiCAR

• MiCAR gir noen overgangsbestemmelser og unntak for kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er som allerede opererer i EU før MiCAR‑s ikrafttredelsesdato.
• Grandfather‑klausul: Kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er som er autorisert eller registrert under nasjonale ordninger i én eller flere medlemsstater før MiCAR‑s ikrafttredelsesdato, kan fortsette å levere eller utføre sine tjenester eller aktiviteter i de medlemsstatene frem til 30. juni 2025, uten å innhente autorisasjon under MiCAR. De må imidlertid overholde de relevante nasjonale reglene og varsle de kompetente myndighetene om sin intensjon om å fortsette driften. De må også søke om autorisasjon under MiCAR innen 30. juni 2024 dersom de ønsker å levere eller utføre sine tjenester eller aktiviteter i EU etter 30. juni 2025.
• Pilotordning for distribuert ledger‑teknologi (DLT) markedsinfrastruktur: MiCAR etablerer en pilotordning for DLT‑markedsinfrastruktur, som er en ny type markedsdeltaker som bruker DLT for å tilby både handels‑ og oppgjørstjenester for kryptoeiendeler som kvalifiserer som finansielle instrumenter. Pilotordningen har som mål å teste bruk av DLT i handel og etter‑handel av kryptoeiendeler, samtidig som den sikrer høy grad av investorbeskyttelse og markedsintegritet. Pilotordningen gjelder i fem år fra MiCAR‑s ikrafttredelsesdato, med mulighet for forlengelse. DLT‑markedsinfrastruktur må innhente autorisasjon fra den kompetente myndigheten i deres hjemmemedlemsstat og overholde spesifikke krav under MiCAR. De er også underlagt tilsyn og samarbeid med European Securities and Markets Authority (ESMA) og EBA. Pilotordningen gjør det mulig for DLT‑markedsinfrastruktur å operere i et sandkasse‑miljø, hvor de kan dra nytte av visse unntak og dispensasjoner fra eksisterende EU‑lovgivning for finansielle tjenester, som Markets in Financial Instruments Directive 2014/65/EU (MiFID II), Central Securities Depositories Regulation 909/2014/EU (CSDR) og Settlement Finality Directive 98/26/EC (SFD).
• Unntak for sentralbanker og offentlige myndigheter: MiCAR gjelder ikke for kryptoeiendeler som er utstedt eller garantert av sentralbanker, medlemsstater, tredjeland eller internasjonale offentlige organisasjoner. Den gjelder heller ikke for kryptoeiendels‑tjenester eller aktiviteter som leveres eller utføres av sentralbanker eller andre offentlige myndigheter i utførelsen av deres offentlige oppgaver eller funksjoner. Disse unntakene har som mål å bevare den monetære suvereniteten og politikken i EU og medlemsstatene, samt å legge til rette for utvikling av sentralbankens digitale valutaer (CBDC‑er) og andre offentlige initiativer innen kryptoeiendelsesektoren.

Implikasjonene av MiCAR for investeringsselskaper og travel‑regelen

• Investeringsselskaper: Investeringsselskaper er fysiske eller juridiske personer som på profesjonell basis leverer eller utfører investeringstjenester eller -aktiviteter, som mottak og overføring av ordre, utførelse av ordre, porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning, underwriting eller plassering av finansielle instrumenter. Investeringsselskaper er underlagt MiFID II‑rammeverket, som regulerer deres autorisasjon, forretningsføringsregler, organisatoriske og prudensielle krav, samt tilsyn. MiCAR tillater investeringsselskaper som er autorisert under MiFID II å levere eller utføre kryptoeiendels‑tjenester eller -aktiviteter i forbindelse med kryptoeiendeler som kvalifiserer som finansielle instrumenter, uten å innhente ytterligere autorisasjon under MiCAR. De må imidlertid overholde relevante MiFID II‑regler og -forskrifter, samt enkelte spesifikke krav under MiCAR, som sikrings‑ og AML/CTF‑forpliktelser. Investeringsselskaper som ønsker å levere eller utføre kryptoeiendels‑tjenester eller -aktiviteter i forbindelse med kryptoeiendeler som ikke kvalifiserer som finansielle instrumenter, må innhente autorisasjon under MiCAR og overholde dets regler og forskrifter.
• Travel‑reglen: Travel‑reglen er et krav som pålegger finansinstitusjoner å utveksle visse opplysninger om avsender og mottaker av en pengeoverføring, som navn, adresser, kontonummer og transaksjonsbeløp. Travel‑reglen har som mål å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, samt å legge til rette for sporbarhet og åpenhet i pengeoverføringer. Travel‑reglen gjelder for kryptoeiendels‑overføringer under MiCAR, som defineres som enhver transaksjon som medfører eierskifte av én eller flere kryptoeiendeler fra én person til en annen. MiCAR krever at CASP‑er som er involvert i kryptoeiendels‑overføringer utveksler følgende opplysninger med andre CASP‑er:
  • Navn og kontonummer til avsenderen
  • Navn og kontonummer til mottakeren
  • Avsenderens adresse, offisielle persondokumentnummer, kundeidentifikasjonsnummer eller fødselsdato og -sted
  • Mottakerens adresse, offisielle persondokumentnummer, kundeidentifikasjonsnummer eller fødselsdato og -sted
  • Beløp og type kryptoeiendel som overføres
  • Dato og klokkeslett for kryptoeiendels‑overføringen
  • Eventuell annen informasjon som kreves av de kompetente myndighetene

CASP‑ene må sikre at informasjonen er nøyaktig og fullstendig, og at den overføres på en sikker og konfidensiell måte. De må også oppbevare opplysningene i minst fem år. De må implementere travel‑reglen innen 30. juni 2024, som er samme dato som ikrafttredelsen av Financial Action Task Force (FATF)‑standardene for virtuelle eiendeler og virtuelle eiendeltjenesteleverandører.

De ledende EU‑jurisdiksjonene for MiCAR‑overholdelse og regulatorisk arbitrage

MiCARs mål er å etablere et rettferdig miljø og et samlet marked for kryptoeiendeler og tilknyttede tjenester innen EU. Dette skal oppnås ved å standardisere og forenkle de nåværende nasjonale reguleringsrammene, og dermed utrydde regulatorisk fragmentering og usikkerhet. Samtidig anerkjenner MiCAR behovet for en viss grad av regulatorisk fleksibilitet og skjønn på nasjonalt nivå, noe som åpner for regulatorisk arbitrage og konkurranse mellom EU‑medlemsstater på spesifikke områder. Noen av områdene hvor MiCAR gir nasjonalt skjønn og fleksibilitet er:

• Definisjonen og behandlingen av kryptoeiendeler som kvalifiserer som finansielle instrumenter, innskudd, strukturerte innskudd, elektronisk penger, verdipapiriseringstillatelser, forsikringsprodukter eller pensjonsprodukter under eksisterende EU‑lovgivning for finansielle tjenester. MiCAR gir ingen entydig og ensartet definisjon av disse kryptoeiendelene, og harmoniserer ikke deres klassifisering og regulering på tvers av EU. Derfor kan medlemsstatene vedta ulike tilnærminger og tolkninger, noe som kan påvirke omfanget og anvendelsen av MiCAR.
• Autorisasjon og tilsyn av kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er. MiCAR etablerer prinsippet om hjemmemedlemsstat, som betyr at kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er autoriseres og tilsynes av den kompetente myndigheten i den medlemsstaten hvor de har registrert kontor eller hovedkontor. Autorisasjonen er gyldig i alle medlemsstater og gir dem rett til å passere sine aktiviteter på tvers av EU. Imidlertid kan medlemsstatene ha ulike prosedyrer og kriterier for å innvilge eller avslå autorisasjon, samt ulike tilsynspraksiser og håndhevelsesmekanismer, noe som kan skape regulatorisk divergens og inkonsistens.
• Gebyrer og kostnader for autorisasjon og tilsyn av kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er. MiCAR tillater de kompetente myndighetene i medlemsstatene å kreve gebyrer eller avgifter for autorisasjon og tilsyn av kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er, for å dekke sine kostnader og utgifter. MiCAR fastsetter imidlertid ikke beløp eller beregningsmetode for gebyrene, og pålegger ingen tak eller begrensninger. Dermed kan medlemsstatene fastsette ulike nivåer og strukturer for gebyrer, noe som kan påvirke konkurranseevnen og attraktiviteten til deres kryptoeiendelsmarkeder.

Gitt disse områdene med nasjonalt skjønn og fleksibilitet, er noen av de ledende EU‑jurisdiksjonene for MiCAR‑overholdelse og regulatorisk arbitrage:

• Frankrike: Frankrike er en av de første og mest proaktive EU‑medlemsstatene som har innført et nasjonalt regime for kryptoeiendeler og relaterte tjenester, under PACTE‑loven fra 2019. PACTE‑loven gir en valgfri registrering og en valgfri lisens for CASP‑er, samt en obligatorisk godkjenning for initial coin offerings (ICO‑er). Loven anerkjenner også kryptoeiendeler som immaterielle eiendeler og gir dem juridisk og skattemessig sikkerhet. Frankrike har en støttende og innovativ regulator, Autorité des Marchés Financiers (AMF), som har utgitt flere veiledninger og anbefalinger om kryptoeiendeler og relaterte tjenester. Frankrike er også en grunnlegger og nøkkelspiller i European Blockchain Partnership (EBP), som har som mål å utvikle en European Blockchain Services Infrastructure (EBSI) som støtter levering av grenseoverskridende digitale offentlige tjenester. Frankrike vil sannsynligvis beholde og styrke sin ledende posisjon i kryptoeiendelsmarkedet under MiCAR, da landet har et solid og fleksibelt nasjonalt regime, et gunstig og stabilt juridisk og skattemessig miljø, samt en sterk og samarbeidsvillig regulator.
• Tyskland: Tyskland er en annen pioner og leder i kryptoeiendelsmarkedet, med et omfattende og avansert nasjonalt regime for kryptoeiendeler og relaterte tjenester, under Banking Act fra 1961 og Securities Trading Act fra 1998. Banking Act definerer kryptoeiendeler som finansielle instrumenter og underlegger dem MiFID II‑rammeverket, mens Securities Trading Act regulerer utstedelse og handel med kryptoeiendeler som kvalifiserer som verdipapirer. Banking Act krever også at CASP‑er innhenter en lisens fra Federal Financial Supervisory Authority (BaFin), som er en kompetent og erfaren regulator som har utgitt flere veiledninger og rundskriv om kryptoeiendeler og relaterte tjenester. Tyskland har et robust og diversifisert kryptoeiendelsøkosystem, med flere etablerte og fremvoksende aktører, som Bitwala, Bison, Bitbond, Nuri og Neufund. Tyskland forventes å beholde og styrke sin ledende rolle i kryptoeiendelsmarkedet under MiCAR, da landet har et klart og konsistent nasjonalt regime, et pålitelig og effektivt juridisk og skattemessig rammeverk, samt en anerkjent og støttende regulator.
• Malta: Malta er en liten, men ambisiøs EU‑medlemsstat som har posisjonert seg som et globalt knutepunkt for kryptoeiendeler og relaterte tjenester, under Virtual Financial Assets Act fra 2018. VFAA gir et omfattende og skreddersydd regime for kryptoeiendeler og relaterte tjenester, som dekker utstedelse, tilbud og notering av kryptoeiendeler, samt lisensiering og tilsyn av CASP‑er. VFAA introduserer også begrepet virtual financial asset (VFA)‑agent, som er en person som fungerer som mellomledd mellom kryptoeiendelsutstedere eller CASP‑er og regulatoren, Malta Financial Services Authority (MFSA). MFSA er en proaktiv og fremtidsrettet regulator som har utgitt flere regler og veiledninger om kryptoeiendeler og relaterte tjenester, samt et VFA‑rammeverk som fastsetter prinsipper og beste praksis for kryptoeiendelsbransjen. Malta har tiltrukket og vært vert for flere fremtredende og innovative aktører i kryptoeiendelsmarkedet, som Binance, OKEx, BitBay og ZBX. Malta vil sannsynligvis fortsette og utvide sin ledende rolle i kryptoeiendelsmarkedet under MiCAR, da landet har et omfattende og skreddersydd nasjonalt regime, et gunstig og attraktivt juridisk og skattemessig rammeverk, samt en proaktiv og fremtidsrettet regulator.

Konklusjon

MiCAR er en banebrytende lovgivning som har som mål å skape et harmonisert og omfattende rammeverk for regulering av kryptoeiendeler og relaterte tjenester i EU.

Den vil innføre rettssikkerhet, forbrukerbeskyttelse, markedsintegritet og finansiell stabilitet, samt fremme innovasjon og konkurranse ved å muliggjøre grenseoverskridende aktiviteter og passport‑rettigheter for kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er innen EU. Imidlertid medfører MiCAR også noen utfordringer og forpliktelser for kryptoeiendelsutstedere og CASP‑er, samt for andre finansinstitusjoner og investorer som interagerer med kryptoeiendeler.

Jeg ser frem til å følge utviklingen av dette rammeverket.