Rangeringer
Kryptobegrensninger i ti land: oversikt fra 2023 med senere endringer

Viktige punkterKina forbød alle kryptobørser og mining til trods for at have Asiens største…
Vis mer
- Kina forbød alle kryptobørser og mining til trods for at have Asiens største kryptofællesskab.
- Egypten og Indonesien erklærede kryptovalutaer for haram under islamisk lov, hvilket begrænser muslimsk deltagelse.
- Indiens kryptoskatter forårsagede et 80% fald i handelsvolumen til trods for stigende regeringsinteresse.
Artikkelen omtaler ti land som i en oversikt fra 2023 ble beskrevet som vanskelige for kryptobrukere, uten innbyrdes rangering. Det var ingen objektiv kåring av de verste landene å bo i. Betalingsforbud, handelsregler, skatt og religiøse vurderinger er forskjellige forhold. Her presiseres forskjellene og viktige senere endringer.
Myndighetenes politikk og innbyggernes syn
Offisiell politikk gjenspeiler ikke nødvendigvis alle innbyggernes syn. Kryptomiljøer kan finnes selv med begrensninger. Desentralisering gjør likevel ikke forbud umulige å håndheve og fritar ikke brukerne fra loven.
1. Kina
Kina begrenset fra 2013 finansinstitusjoners Bitcoin-virksomhet og advarte om risiko. Bitcoin fikk ikke samme status som lovlige penger. Dette innebar ikke et forbud mot all blokkjedeteknologi.
I 2017 skjerpet Kina tiltakene mot innenlandske kryptobørser og kapitalinnhenting med tokener. Mange plattformer stengte eller flyttet. Originalen nevnte 173 stengte plattformer uten å dokumentere tydelig hvilken periode og virksomhet tallet omfattet.

Kilde: Kinas sentralbank, People’s Bank of China
Kina utviklet samtidig den digitale yuanen. Det er sentralbankpenger, ikke en privat kryptovaluta som Bitcoin. Sentralbanken har gjentatte ganger advart mot risiko ved kryptohandel.
En felles myndighetsmelding i september 2021 klassifiserte kryptorelatert forretningsvirksomhet som ulovlig finansiell aktivitet. Tiltak mot kryptoutvinning kom gjennom et separat initiativ under den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen. En ny felles melding 6. februar 2026 opprettholdt strenge virksomhetsbegrensninger og omtalte også tokenisering av reelle eiendeler. Dette er ikke et forbud mot enhver blokkjedebruk.
2. Egypt
Dar al-Ifta offentliggjorde tidlig i januar 2018 en religiøs vurdering datert 28. desember 2017 som anså Bitcoin-handel som religiøst utillatt. En religiøs vurdering er ikke i seg selv en straffelov.
Sentralbankloven fra 2020 stilte krav om tillatelse for blant annet utstedelse, handel og markedsføring av krypto og drift av handelsplattformer. Det betyr ikke at slike tillatelser rutinemessig er tilgjengelige. Sentralbanken har uttrykkelig advart offentligheten mot virksomheten.
Sentralbankens advarsel var datert 12. september 2022, ikke 13. september. Den omtalte volatilitet, kriminalitetsrisiko og manglende statsgaranti. Mulige reaksjoner var fengsel og/eller bøter på én til ti millioner egyptiske pund, avhengig av overtredelsen.
3. Algerie
Artikkel 117 i finansloven for 2018 forbød kjøp, salg, bruk og besittelse av virtuell valuta. Den viste til gjeldende straffebestemmelser uten selv å fastsette én bestemt straff. I 2025 ble forbudet mot virtuelle eiendeler utvidet, blant annet til utstedelse, utvinning og markedsføring. Originalen dokumenterte ikke at ICO-svindel var lovens spesifikke eller eneste begrunnelse.
4. Bangladesh
Bangladesh har en stor befolkning og strenge begrensninger for virtuelle valutaer. Sentralbanken viser blant annet til eksisterende valutalovgivning. Det er ikke det samme som en ny lov i 2017 som automatisk gjør enhver Bitcoin-transaksjon til terrorfinansiering.

Bangladesh: begrensninger for virtuelle valutaer
I rundskriv 24 av 15. september 2022 slo Bangladesh Bank fast at virtuelle valutaer ikke er godkjent fremmed valuta eller tillatte transaksjoner og investeringer etter valutaloven. Banker skal ikke legge til rette for den aktuelle handelen og overføringene. Påstanden om opptil tolv års fengsel for enhver Bitcoin-transaksjon var ikke tilstrekkelig dokumentert; ansvar avhenger av loven og sakens forhold.
5. Nord-Makedonia
Originalen hevdet at Nord-Makedonia forbød all krypto i 2016, men grunnlaget var utilstrekkelig. Sentralbanken advarte om risiko og at krypto ikke er lovlig betalingsmiddel. Manglende betalingsstatus er ikke automatisk et generelt forbud mot besittelse. Regler for utenlandstransaksjoner og hvitvasking kan fortsatt gjelde. Originalen ga ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at alle kryptoforetak var forbudt.
6. Vietnam
Vietnam begrenset utstedelse, tilbud og bruk av krypto som betalingsmiddel, ikke enhver besittelse eller handel. Loven om digitalteknologiindustrien fra 2025, som trådte i kraft i 2026, ga digitale eiendeler et rettslig rammeverk. Resolusjon 05/2025/NQ-CP av 9. september 2025 innførte også et regulert pilotmarked for kryptoeiendeler. Dette gjorde ikke krypto til lovlige penger eller ubegrenset tillatte betalingsmidler.
7. Bolivia
Bolivias sentralbank begrenset bruk av virtuell valuta fra 2014 og senere betalingskanaler for kryptotransaksjoner. Originalen knyttet dette til kraftig inflasjon og kapitalflukt uten tilstrekkelig dokumentasjon av motivene.
Resolusjon 082/2024 av 25. juni 2024 opphevet den tidligere resolusjonen 144/2020. Elektroniske betalingskanaler ble dermed tillatt for kjøp og salg av virtuelle eiendeler. Beskrivelsen fra 2023 av et fortsatt totalforbud er derfor utdatert, men krypto ble ikke automatisk lovlig betalingsmiddel.
8. Indonesia
Bank Indonesia forbød krypto som betalingsmiddel, ikke all besittelse eller regulert handel som eiendel. Ulemarådets religiøse vurdering fra november 2021 skilte mellom bruk som valuta og eiendeler som oppfyller bestemte religiøse vilkår. Det var ikke et generelt strafferettslig handelsforbud.
P2SK-loven fra 2023 bestemte at tilsynet med kryptoeiendeler skulle overføres fra Bappebti til finanstilsynet OJK, ikke alle oppgaver til sentralbanken. Overføringen skjedde 10. januar 2025. Bank Indonesia fikk andre oppgaver for enkelte finansielle derivater; kryptoeiendeler hører under OJK.
9. Afghanistan
Originalen beskrev harde inngrep mot kryptohandel under Taliban. Da Afghanistan Banks offisielle advarsel 2. mars 2024 opplyste at nettbaserte vekslingstjenester ikke hadde fått tillatelse og var forbudt. Det dokumenterer betydelige begrensninger, men er ikke en fullstendig fremstilling av alle regler for enhver kryptoeiendel. Originalens antakelser om politiske motiver var ikke særskilt dokumentert.
10. India
India har begrenset og skattlagt krypto, men det er ikke et generelt forbud. RBI begrenset banktjenester til kryptoforetak i 2018. Høyesterett opphevet tiltaket 4. mars 2020. Utviklingen av en digital rupi er et separat prosjekt.
I 2021 advarte regjeringen mot spekulasjonsrisiko og varslet et lovforslag om private kryptovalutaer. Et forslag er ikke et vedtatt totalforbud, og varslede unntak gjør formuleringen «alt unntatt CBDC» for kategorisk.
Skattereglene fra 2022 omfattet 30 % skatt på inntekt fra overføring av virtuelle digitale eiendeler med gjeldende tillegg og 1 % kildetrekk på vederlaget ved visse overføringer, med beløpsgrenser og unntak. Kildetrekket er ikke en egen skatt på 1 % av gevinsten. Originalen nevnte 80 % volumfall, men viste ikke at det omfattet hele markedet eller bare skyldtes skatten.
Originalen ga ingen objektiv målestokk for vurderingen av India som et av landene med høyest skatt eller strengest kryptoregulering. Skatt, hvitvaskingsregler, tjenestetillatelser og betalingsstatus må skilles fra hverandre.
En historisk liste er ingen aktuell juridisk rangering
Landene hadde ulike begrensninger, og noen regler ble endret etter 2023. Listen er derfor ingen ferdig handelsstrategi eller garanti for at en handling er tillatt.
Regler må vurderes ut fra landet, aktiviteten og det aktuelle tidspunktet. Forskjellen mellom besittelse, handel, tjenester og betalinger er særlig viktig for å unngå at et begrenset tiltak fremstilles som et totalforbud.











