Hellas vedtar 10 prosent skatt på kapitalgevinster fra krypto – med fritak på 500 euro

Det greske parlamentet vedtok 5. november 2026 en skatt på 10 prosent på personers kapitalgevinster ved overføring av kryptoaktiva, som del av en samlelov fra departementet for nasjonaløkonomi og finans, ifølge lovgivningsprotokollen til det greske parlamentet. Tiltaket etablerer et omfattende rammeverk for skattlegging og tilsyn med kryptoaktiva.

Det årlige fritaket er ikke et enkelt fribeløp. Netto gevinster på opptil 500 euro per skatteår er skattefrie, men hvis denne grensen overskrides, faller fritaket bort i sin helhet, og hele gevinsten blir skattepliktig fra første euro – ikke bare beløpet over grensen.

Rapporten fra Scientific Service plasserer bestemmelsene om krypto i del B, artiklene 42–57, i lovforslaget, som består av 390 artikler og også omfatter privat gjeld, offentlig regnskapsføring og regler for finansmarkedene.

Hva regnes som en skattepliktig overføring?

Skattepliktige overføringer omfatter bytte av kryptoaktiva mot penger, bruk av dem til å kjøpe varer eller tjenester og innskudd av dem i selskaps- eller aksjekapital. Bytte mellom ulike kryptoaktiva er ikke i seg selv skattepliktig på byttetidspunktet, ifølge finansdepartementets analyse av konsekvensene av regelverket. Skattleggingen utsettes dermed til en senere, skattepliktig avhendelse.

Gevinster beregnes vanligvis som overføringsprisen minus anskaffelsesprisen. Gjennomsnittlig anskaffelseskostnad brukes ved gjentatte kjøp, og dokumentasjonen kan komme fra leverandører av kryptotjenester, mellommenn som oppbevarer opplysninger om anskaffelser og overføringer, eller direkte fra den distribuerte hovedboken. Tap kan fremføres i fem år og trekkes fra framtidige gevinster ved overføring av kryptoaktiva.

Kryptoaktiva som er ervervet gjennom mining utenfor næringsvirksomhet, gir ikke inntekt når de opprettes eller anskaffes. De får en anskaffelsesverdi på null og skattlegges når de avhendes.

Andre kryptoinntekter og tidligere gevinster

Avkastning fra utlån av krypto, likviditetstilførsel eller yield farming samt staking eller forging behandles som renteinntekter og skattlegges med 15 prosent. Dette skiller seg fra satsen på 10 prosent for gevinster ved overføring. Salg av kryptoaktiva er fritatt for avgiften på digitale transaksjoner.

Ved skattlegging av arv, gaver og foreldreoverføringer behandles kryptoaktiva som immateriell løsøreformue beliggende i utlandet. Verdien i euro fastsettes per dagen før skatteplikten oppstår, basert på anerkjente handelsplattformer. Krypto som gis som naturalytelse til ansatte, partnere eller aksjonærer, verdsettes i euro på transaksjonstidspunktet. Kjøp regnes også som utgifter til anskaffelse av eiendeler etter Hellas’ regler om skattemessige formodninger, som brukes til å kontrollere hvor midlene kommer fra.

Finansdepartementets kunngjøring av høringen 7. oktober åpner på bestemte vilkår for frivillig opplysning om tidligere gevinster og nærmere angitte avkastningstyper. Privatpersoner kan oppgi dem innen 12 måneder etter at loven er kunngjort, uten sanksjoner eller renter. Ordningen legitimerer ikke den opprinnelige kapitalen og hindrer ikke skattemyndighetene i å undersøke hvor den kommer fra.

Ikrafttredelse og uavklarte spørsmål

Den nye artikkel 42B skal etter planen tre i kraft 1. januar 2027. Den uavhengige myndigheten for offentlige inntekter skal, etter samråd med Hellas’ kapitalmarkedskommisjon og Bank of Greece, fastsette krav til dokumentasjon, metoder for bevisføring og kontroll, oppbevaringsperioder, samarbeid og utveksling av informasjon.

Kapitalmarkedskommisjonen får også virkemidler mot uautoriserte investeringstjenester på nett og kryptotjenester. Den kan begrense eller stanse slike tjenester, føre en advarselsliste og pålegge internettleverandører å gjennomføre tekniske tiltak, i samordning med telekommunikasjonsmyndigheten. Regelverket innfører ingen generell plikt for leverandører til å overvåke informasjonen de overfører, lagrer eller er vert for.

Scientific Service pekte på spørsmål som må avklares, blant annet om en vid formulering om avhendelse likevel kan omfatte bytte mellom kryptoaktiva, hvilke opplysninger gjennomføringsreglene bør omfatte, hvem som skal motta dem og med hvilket formål, samt fraværet av en uttrykkelig regel om merverdiavgift. Rapporten om statsfinansene fra General Accounting Office angir separat årlige inntektstap som følge av bestemte fritak for krypto og årlige inntektsøkninger ved at andre kryptotransaksjoner tas inn i skattesystemet, uten å tallfeste noen nettoinntektseffekt av tiltakene.

For skattebetalere og tjenesteleverandører er hovedsatsen nå fastsatt, men det er ikke klart hvor omfattende etterlevelsesbyrden blir. Det avgjørende blir gjennomføringsreglene for dokumentasjon og datautveksling, og om det endelige regelverket avklarer usikkerheten rundt bytte mellom tokener og merverdiavgift.