Teknologisk beredskap kan omforme avkastningen i fremvoksende markeder

Historisk har den økonomiske veksten i fremvoksende markeder vært knyttet til utenlandske investeringer som øker produktiviteten i disse landene ved å bringe fabrikker, beste forretningspraksis og generell modernisering.

Dette har vært en viktig drivkraft for utviklingen i fremvoksende markeder og for den globale økonomien, og stadig flere land industrialiseres, med det klart mest imponerende eksempelet Kina, som i løpet av noen generasjoner gikk fra en agrar økonomi til å bli en global leder innen teknologi og produksjon.

Imidlertid er resultatene ikke alltid så entydige.

Utenlandske investeringers fordeler avhenger av om vertslandet har den nødvendige infrastrukturen, en kvalifisert arbeidsstyrke, innenlandsk FoU‑kapasitet og finansiering for å absorbere den importerte teknologien.

Dette faktoren kan oppsummeres som «teknologisk beredskap».

En ny studie av forskere ved University of Nottingham Malaysia, International Islamic University Malaysia, University of Bahrain og Katip Celebi University (Tyrkia) undersøker effekten av teknologisk beredskap på bærekraftig økonomisk vekst fra utenlandske investeringer.

De fant at effektene av utenlandske investeringer påvirkes av teknologisk beredskap, og at spredningseffektene varierer etter inntektsnivå. Blant mange faktorer er FoU‑beredskap den viktigste drivkraften for å øke avkastningen fra utenlandske investeringer.

De publiserte sine funn i International Review of Economics & Finance¹, under tittelen “Towards sustainable economic growth: The role of Technology Readiness and Foreign Direct Investment”.

Spørsmålet om bærekraftig utvikling

BNP & FDI

BNP (Bruttonasjonalprodukt) blir i økende grad sett på som et dårlig mål på utvikling fordi det ofte ikke inkluderer mye usynlig kapital (menneskelig, kunnskap) og kan være misvisende når man teller utviklingsaktiviteter som i siste ende er forurensende eller på annen måte destruktive, og dermed ikke bærekraftige på lang sikt.

Derfor er en dypere forståelse av faktorene som fører til bærekraftig økonomisk vekst nødvendig. Dette er selvsagt av interesse for beslutningstakere, men også for investorer som ønsker å vurdere de økonomiske utsiktene for et gitt land eller region over en 5–10‑års horisont.

En viktig årsak til underutvikling har vært mangel på tilgang til teknologi som muliggjør produktivitetsgevinster. Derfor er det logisk at utenlandske direkteinvesteringer (FDI), som spiller en særlig viktig rolle i å bygge bro over det teknologiske gapet mellom avanserte og utviklingsøkonomier, bør være en sentral faktor for økonomisk vekst i utviklingsøkonomier.

“FDI defineres som en grenseoverskridende investering hvor en enhet i én økonomi erverver en varig interesse og betydelig innflytelse over en virksomhet som er bosatt i en annen økonomi.”

Absorpsjonskapasitet & Teknologisk beredskap

Men selvfølgelig er utenlandske investeringer kun så produktive som den lokale økonomien gjør dem til. Naturressurser, tilgjengelige energikilder, arbeidskraft og infrastruktur er alle nødvendige for at investeringen skal være produktiv. Samlet kan dette beskrives som «absorpsjonskapasiteten» til økonomien som mottar FDI‑er.

Men når man fokuserer på teknologioverføring, er begrepet teknologisk beredskap mer effektivt. Det vurderer om et land har infrastrukturen, menneskelig kapital, innovasjonsøkosystemet, den industrielle basen og finanssystemene som trengs for å håndtere absorpsjon av ny teknologi.

Dette er grunnen til at UNCTAD Technology Readiness Index ble opprettet. Den dekker fem teoretisk forankrede og empirisk distinkte komponenter:

• IKT‑utplassering.
• Kompetanseutvikling.
• FoU‑aktivitet.
• Høyteknologisk produksjon og levering av digitale tjenester.
• Tilgang til finans.

Vurdering av teknologisk beredskap

Innsamling av data

Forskerne brukte databasen med landene som er oppført i Frontier Technology Readiness Index, utviklet av United Nations Conference on Trade and Development (UNCTAD), og delte den senere inn etter inntektsnivåer som definert av Global Financial Development Database (GFDD). Dette omfattet perioden 2009–2019 for 154 land.

Teknisk effektivitet ble estimert ved bruk av Malmquist Productivity Index (MPI) som en proxy for økonomisk bærekraft.

Andre data ble også inkludert i studien:

• Inflasjon i et gitt land ble målt ved logaritmen til konsumprisindeksen.
• Handelsåpenhet ble målt ved forholdet mellom summen av eksport og import og BNP.
• Human Development Index er hentet fra Human Development Report for å representere kvaliteten og tilgjengeligheten av menneskelig kapital.
• Og kontroll for korrupsjonsnivåer, da lavere korrupsjon reduserer kostnadene ved å drive virksomhet i landet.

Effekter av FDI

Det første resultatet i studien viser at FDI var negativt assosiert med samlet effektivitet i hele utvalget.

Dermed genererer kapital- og arbeidskraftstrømmer knyttet til FDI ikke automatisk høyere reelt BNP. Det antyder også at mange vertsøkonomier er ineffektive i å utnytte FDI og de tilhørende stordriftsfordelene for å stimulere vekst.

Dette bekrefter tidligere studier som viser at FDI i seg selv har en tendens til å forsterke økonomisk, politisk og sosial avhengighet, noe som til slutt fører til negative spredningseffekter.

Imidlertid demper teknologisk beredskap den negative virkningen av FDI på samlet effektivitet i vertslandene.

Så selv om den gjennomsnittlige effekten av FDI er blandet, er de mer sannsynlig å øke samlet effektivitet i land med sterke absorpsjonskapasiteter.

“Følgelig kan de utnytte FDI fra multinasjonale selskaper (MNC) for å bevege seg mot en høyere grense for teknologisk fremgang. Disse dynamikkene støtter økt innovasjon og oppfinnelse, som begge er nødvendige for å opprettholde langsiktig økonomisk vekst.”

Hvilken del av teknologisk beredskap er viktig?

Det første funnet i studien er at industriell beredskap ikke signifikant modererte forholdet mellom FDI og økonomisk effektivitet i hele utvalget. Forskerne mener at dette kan skyldes at en lengre tidshorisont ofte er nødvendig for å observere målbare resultater, ettersom lokale bedrifter først må anskaffe, assimilere og operasjonalisere den relevante teknologien.

Et annet viktig funn er at den avgjørende faktoren for at teknologisk beredskap skal omdanne FDI til en effektivitetspådriv er lokal FoU‑aktivitet. Denne modererende effekten er mer uttalt i lav‑mellominntektsland enn i lavinntektsland.

“Beredskap i form av innenlandsk FoU‑aktivitet letter læring og kunnskapsabsorpsjon fra utenlandske oppstrømsbedrifter og fungerer dermed som en kritisk terskelforutsetning for å omsette FDI‑strømmer til forbedret økonomisk effektivitet.”

En annen faktor er tilgjengeligheten av finansiering, da tilgjengelige midler letter absorpsjon, tilpasning og adopsjon av utenlandsk teknologi av lokale bedrifter og talenter.

IKT‑infrastruktur styrket også forholdet mellom FDI og økonomisk effektivitet. Dens betydning varierte etter inntektsgruppe, noe som understreker den bredere konklusjonen om at ingen enkelt komponent av teknologisk beredskap fungerer uavhengig.

Landenes inntekt spiller en rolle

Studien fant også at FDI har den minst positive virkningen i gruppen med laveste inntektsland. Dette er i samsvar med tidligere litteratur, som hevder at en minimumsterskel for teknologisk og institusjonell utvikling er nødvendig før land kan dra full nytte av FDI.

Interessant nok varierer effekten av FDI fra moderat til lav for øvre mellominntektsland. I dette tilfellet kan mye av den grunnleggende teknologioverføringen og kunnskapsdiffusjonen fra utenlandske investorer allerede ha funnet sted, så den ekstra fordelen fra nye FDI‑strømmer er mindre.

Dette viser at den sterkeste fordelen med FDI er konsentrert i lav‑mellominntektsland, spesielt dersom de har finansiering, kompetanse og FoU‑kapasitet til å utnytte tilgang til ny teknologi.

En annen interessant situasjon er høyinntektsland. De kommer også nær full nøytralisering av den negative effekt på effektivitet fra FDI. I dette tilfellet er sterkere teknologiske og institusjonelle grunnlag de viktigste faktorene.

Et annet element å ta i betraktning er at FDI mot «rike» land ofte fyller et lokalt gap i teknologisk kapasitet og vanligvis ikke gjøres for å utnytte billigere arbeidskraft, energi osv. Så slik FDI vil sannsynligvis direkte omsettes i økt lokal produksjon og anskaffelse av ny teknologisk kapasitet.

Investorers viktigste punkter

Kanskje den viktigste informasjonen fra denne studien for investorer er at FDI ikke alltid bidrar til et lands produktivitet eller effektivitet. Hvis den utføres feil, kan den til og med ha samlede negative effekter. Derfor bør investorer ikke bedømme investeringsforpliktelser kun etter deres dollarverdi.

Et annet viktig poeng er at lavinntektsland bør ses på som de minst i stand til å integrere komplekse teknologier. I dette tilfellet er FDI mot enklere prosesser mer sannsynlig å gi positive resultater.

En mer nyansert tilnærming vil være å vurdere landets FoU‑utgifter, da dette er den mest avgjørende faktoren for å forsterke de positive effektene av FDI. Fokus på tilgjengelig finansiering, samt IKT‑infrastruktur, vil også være viktig. Imidlertid er eksisterende industriell kapasitet, mot forventning, ikke en hovedfaktor.

Når man utfører makroanalyse og identifiserer lovende land eller regioner, bør investorer se på FDI gjennom dette perspektivet, og korrekt vurdere ikke bare et lands evne til å tiltrekke utenlandske investeringer, men også om det har de nødvendige forutsetningene for å bruke dem effektivt.

Investering i IT & AI‑infrastruktur

Microsoft Corporation

Som en leder innen B2B‑programvare, teknologiinfrastruktur og AI, Microsoft (MSFT ) er den typen selskap som mest sannsynlig vil dra nytte av global økonomisk vekst.

Det er også selv en viktig driver for utenlandske investeringer, med store utgifter for å bygge teknologisk kapasitet i utlandet. For eksempel kunngjorde det nylig store AI‑infrastrukturinvesteringer over hele verden: $30B i Storbritannia, $15B i De forente arabiske emirater, €4B i Tyskland, og $1,7B i Indonesia.

Totalt har selskapet som mål å investere $50 milliarder i Global South innen slutten av tiåret for å støtte lokal AI‑adopsjon. Det vil følge et femdelt program for å drive AI‑påvirkning.

Kilde: Microsoft

Samtidig har programmet Elevate for Educators i India som mål å utdanne 2 millioner lærere og utruste 8 millioner studenter med essensielle AI‑ferdigheter.

I tillegg til disse initiativene har Microsoft utvidet sitt nettverk av lokale Azure‑skykalkulering, tilkobling og datasentre & AI generelt.

Det har også bygget et omfattende internasjonalt nettverk av forskningspartnerskap, utviklet økosystemer og lokale ingeniøroperasjoner, og fungerer både som direkte FDI og som en muliggjører for annen FDI i et gitt land.

Til slutt gjør selskapets sky‑datakapasitet det mulig for lokale selskaper å distribuere og utvikle avanserte evner.

Imidlertid bør investorer være klar over, som studien viste, at ikke alle utenlandske investeringer vil bære frukt, verken for mottakerlandet eller for selskapets aksjonærer. Det digitale rommet og AI er et stadig mer konkurransedyktig marked, og kinesiske selskaper gjør inntog i fattigere land med åpne kildekode‑AI‑modeller som kan konkurrere effektivt mot den mer lukkede tilnærmingen til programvare & AI fra amerikanske selskaper (unntatt Meta).

Likevel bør disse initiativene hjelpe Microsoft med å få eller beholde et fotfeste i nye, raskt voksende markeder, og utnytte globale talentpuljer. Dermed kan Microsoft fungere som et investerbart eksempel på et selskap som kombinerer utenlandsk kapital med infrastruktur og kompetanse for å øke både fortjeneste og økonomisk utvikling.

(Du kan også lese mer om Microsoft i vår investeringsrapport dedikert til selskapet)

Siste Microsoft (MSFT) aksjenyheter og utviklinger

Studie referert

^{1. Sok-Gee Chan, et al. Towards sustainable economic growth: The role of Technology Readiness and Foreign Direct Investment. International Review of Economics & Finance. 27 august 2026. Artikkel: 105779. 10.1016/j.iref.2026.105779}