Bankene i euroområdet strammer inn kredittkravene for bedrifter og forbrukerkreditt

Den europeiske sentralbanken opplyste 27. oktober 2026 at bankene i euroområdet strammet ytterligere inn kredittkravene for lån til foretak og forbrukerkreditt i tredje kvartal 2026, samtidig som etterspørselen etter lån falt i alle segmenter, ifølge utlånsundersøkelsen blant banker i euroområdet for oktober 2026.

Bankene i euroområdet meldte om ytterligere netto innstramming av kredittkravene for lån eller kredittrammer til foretak i tredje kvartal 2026, med en nettoandel på 9 % av bankene. I undersøkelsen er kredittkrav definert som bankenes interne retningslinjer eller kriterier for godkjenning av lån. Nettoinnstrammingen for bedrifter var større enn innstrammingen på 5 % bankene hadde ventet i forrige undersøkelsesrunde. Kredittkravene for boliglån til husholdninger var uendret, med en nettoandel på 0 %, selv om bankene hadde ventet en svak nettoinnstramming. Kravene for forbrukerkreditt og andre lån til husholdninger ble derimot strammet ytterligere inn, med en nettoandel på 14 %. Dette var mer enn bankene hadde ventet, hovedsakelig som følge av lavere risikotoleranse og økt risikopersepsjon. Den europeiske sentralbanken opplyste at økt risikopersepsjon og bankenes lavere risikotoleranse fortsatt var de viktigste årsakene til strammere kredittkrav. Noen banker meldte om økende press som følge av geopolitisk usikkerhet og utviklingen i energimarkedene.

Bankenes samlede vilkår, det vil si de faktiske vilkårene som avtales i lånekontraktene, ble strammet inn i alle lånesegmenter, hovedsakelig som følge av høyere renter. Bankene meldte også om en netto økning i andelen avslåtte lånesøknader for alle låntakergrupper. Nettoøkningen var større for forbrukerkreditt enn for lån til bedrifter og boliglån. I fjerde kvartal 2026 venter bankene ytterligere innstramming av kredittkravene for bedrifter og en betydelig innstramming for både boliglån og forbrukerkreditt.

Etterspørselen etter lån faller i alle segmenter

I tredje kvartal 2026 meldte bankene i euroområdet om en netto nedgang i etterspørselen etter lån eller kredittrammer til bedrifter, med en nettoandel på −6 %. Nedgangen sto i kontrast til bankenes forventning om en økning på 4 % i forrige undersøkelsesrunde, og fulgte etter en liten nettoøkning på 3 % i andre kvartal. Den europeiske sentralbanken opplyste at etterspørselen etter lån først og fremst ble dempet av det generelle rentenivået. Svakere etterspørsel etter finansiering av faste investeringer blant små og mellomstore bedrifter og overgangen til alternative finansieringskilder bidro også til en viss demping. Noen banker meldte at usikkerhet knyttet til geopolitisk utvikling og energimarkedene fortsatt la en demper på bedriftenes etterspørsel etter lån, mens etterspørselen etter lageroppbygging og driftskapital trakk i motsatt retning.

Bankene meldte om en kraftig netto nedgang i etterspørselen etter boliglån, med en nettoandel på −27 %. Nedgangen var større enn de −15 % som ble registrert i andre kvartal, og oversteg de −12 % bankene hadde ventet i forrige undersøkelsesrunde. Høyere renter var den viktigste årsaken til nedgangen, fulgt av fallende forbrukertillit og dårligere utsikter for boligmarkedet. Den europeiske sentralbanken uttalte at rentenes bidrag er i tråd med at endringer i styringsrentene overføres smidig til finansieringsvilkårene, og at etterspørselen, selv om nedgangen er betydelig, fortsatt ligger godt over bunnen som ble registrert i forrige periode med renteøkninger.

Etterspørselen etter forbrukerkreditt og andre lån til husholdninger falt svakt, med en nettoandel på −2 %. Dette sto i kontrast til bankenes forventning i andre kvartal om at etterspørselen skulle være uendret, med en nettoandel på 0 %. Den europeiske sentralbanken opplyste at renteutviklingen og lavere forbrukertillit var de viktigste årsakene til nedgangen, fulgt av svakere forbruk på varige forbruksgoder. I fjerde kvartal 2026 venter bankene en mer markant nedgang i etterspørselen etter boliglån (−36 %) og forbrukerkreditt (−14 %), mens de forventer at etterspørselen etter lån til bedrifter vil være stort sett uendret (−1 %).

Finansieringsvilkår, utlån knyttet til kunstig intelligens og digitale aktiva

I et eget spørsmål om nye lån til finansiering av bedrifters innføring eller utvikling av kunstig intelligens oppga bankene at de fortsatt tilpasser utlånspraksisen sin til den økende bruken av slike teknologier. De fleste opplyste at de ennå ikke hadde innført særskilte kvantitative kriterier for å vurdere utlån knyttet til kunstig intelligens som del av kredittkravene sine. Noen få viste imidlertid til at innføring av kunstig intelligens og tilhørende risiko i økende grad inngår i kvalitative vurderinger av låntakere, og at IT-bedrifter granskes særlig nøye. Flere banker opplyste at de venter en gradvis, men vedvarende økning i etterspørselen etter lån til finansiering av digital infrastruktur, særlig datasentre. Bankene meldte også at eksisterende og planlagte utlån knyttet til kunstig intelligens i større grad vil rette seg mot infrastrukturtjenesteleverandører enn programvareutviklere eller bedrifter som tar i bruk kunstig intelligens. De venter at denne prioriteringen vil bli enda tydeligere i månedene som kommer.

Bankenes tilgang til innskuddsfinansiering fra privatkunder, gjeldspapirer og pengemarkedene i euroområdet ble ytterligere redusert i tredje kvartal 2026, mens tilgangen til verdipapirisering stort sett var uendret. Den europeiske sentralbanken opplyste at den svekkede tilgangen til innskuddsfinansiering fra privatkunder, selv om den fortsatt var moderat, var den største siden tidsseriens start i 2011 og litt større enn den forrige toppen i tredje kvartal 2023. Både kortsiktig og langsiktig innskuddsfinansiering fra privatkunder bidro til utviklingen. Bankene venter at tilgangen til finansiering fra alle kilder vil svekkes ytterligere i løpet av de neste tre månedene.

Bankene rapporterte at reduksjonen i ECBs portefølje av eiendeler knyttet til pengepolitikken hadde en svakt negativ innvirkning på markedsfinansieringsforholdene og likviditetsposisjonene deres de siste 12 månedene, samtidig som den førte til en ytterligere økning i beholdningene deres av statsobligasjoner fra eurolandene. Virkningen på bankenes lønnsomhet var svakt positiv: høyere netto renteinntekter ble delvis motvirket av små kurstap på kapitalinstrumenter. Bankene forventer at disse virkningene vil vedvare de kommende 12 månedene. De rapporterte også at forholdene for utlån ble strammet inn i alle lånekategorier, og forventer at innstrammingen vil tilta de neste 12 månedene.

Bankene i euroområdet rapporterte at misligholdte lån og andre indikatorer på kredittkvalitet samlet sett bidro til en innstramming av kredittstandardene for lån til foretak, boliglån og forbrukerkreditt i tredje kvartal 2026. Dette skyldtes hovedsakelig økt risikofølelse. I fjerde kvartal 2026 forventer bankene at kredittkvaliteten vil bidra til ytterligere innstramming av kredittstandardene for lån til foretak og forbrukerkreditt.

Som svar på et nytt spørsmål om virkningen av digitale eiendeler rapporterte bankene i euroområdet at digitale eiendeler hadde bidratt svakt positivt til forretningsstrategien deres de siste 12 månedene. De vurderte samtidig virkningen på den bredere finansielle situasjonen i samme periode som nøytral. De neste 12 månedene forventer bankene at digitale eiendeler vil få en stadig mer positiv innvirkning på forretningsstrategien deres og en negativ innvirkning på innskuddsfinansieringen fra privatkunder. Digitale eiendeler hadde ingen innvirkning på kredittstandardene de siste 12 månedene, og forventes å føre til en lemping av kredittstandardene for boliglån de neste 12 månedene.

Eurosystemet utviklet den kvartalsvise bankutlånsundersøkelsen for å få bedre innsikt i bankenes utlånsatferd i euroområdet. Resultatene fra undersøkelsen i oktober 2026 gjelder endringer som ble observert i tredje kvartal 2026, og endringer som forventes i fjerde kvartal 2026, med mindre annet er angitt. Undersøkelsen i oktober 2026 ble gjennomført mellom 21. september og 6. oktober 2026. Den omfattet 159 banker, og svarprosenten var 100 %. Ifølge merknadene til undersøkelsen beregnes nettoprosentene som differansen mellom summen av prosentandelene for bankene som rapporterte innstramming eller økt etterspørsel, og summen av prosentandelene for bankene som rapporterte lettelser eller redusert etterspørsel.