Hva er en ETF (børsnotert fond)?

ETFer, eller børsnoterte fond, er en av de viktigste produktinnovasjonene i investeringsindustriens historie. ETFer gir investorer en billig og effektiv måte å oppnå diversifisert eksponering mot aksjemarkedet.

ETFer er nå etablert som verktøy som kan danne hjørnesteinen i enhver portefølje, enten den er selvstyrt eller forvaltet av investeringsrådgivere eller robo‑rådgivere.

Definisjon av ETFer

ETFer er noterte tillitsfond som eier en portefølje av verdipapirer. Vanligvis er fondet strukturert for å speile og følge en indeks. Det vil derfor holde verdipapirer i nøyaktig samme andel som indeksen det følger. ETFer er offentlig notert på børsene og kan handles som andre noterte aksjer.

Historien til ETFer

Før ETFer ble introdusert, var aksjefond og investeringsfond den eneste måten for detaljinvestorer å investere i en portefølje av verdipapirer, uten å faktisk bygge en portefølje selv.

Aksjefond fikk momentum på 1970‑ og 1980‑tallet på grunn av sterk avkastning fra noen få fond. Imidlertid ble det på 1990‑tallet klart at flertallet av aksjefond ikke klarte å slå sin referanseindeks. I denne perioden begynte indeksfond – aksjefond som følger markedsindekser – også å få fotfeste blant investorer. Disse fondene var designet for å matche avkastningen til en indeks, snarere enn å overgå den, men de tok en lavere avgift for dette.

Det første børsnoterte fondet ble lansert i 1993 av State Street (STT ) Global Investors. Fondet følger S&P 500‑indeksen med tickeren SPY, og enhetene blir ofte omtalt som SPDRer eller Spiders. Det er fortsatt det største ETF‑fondet etter verdi, med $298 milliarder i eiendeler per august 2020.

Siden introduksjonen av den første ETFen har over 6 000 fond blitt lansert. Fond har blitt opprettet for å følge populære indekser, så vel som spesifikke aktivaklasser, sektorer og investerings­temaer. Faktisk, når det er etterspørsel etter en spesiell type investering, vil sannsynligvis en ETF bli opprettet for å imøtekomme den etterspørselen.

Eksempler på ETFer

Som nevnt er den første og største ETFen SPDR S&P 500‑indeksfondet, som inneholder alle 500 aksjene i indeksen, i nøyaktig samme andel som indeksen. Minst fem andre ETFer notert på amerikanske børser følger også S&P500, mens en rekke ETFer notert på børser rundt om i verden følger den samme indeksen.

Lignende fond følger Dow Jones Industrial‑indeksen med 30 aksjer og Nasdaq Composite‑indeksen med 100 aksjer. Den største globale ETFen er Vanguard FTSE Developed Markets‑fondet som følger MSCI EAFE‑indeksen. Dette fondet inneholder 1 889 aksjer notert i utviklede markeder utenfor Nord-Amerika.

SPDR Gold Trust (GLD) som holder fysisk gullbarrer er den mest omsatte råvare‑ETFen. Den største obligasjons‑ETFen er Vanguard Total Bond Market ETF som følger Barclays Capital U.S. Aggregate Bond Index.  Dette fondet inneholder amerikanske statsobligasjoner og statlig støttede boliglånsobligasjoner.

Typer av ETFer

De fleste store ETFer følger de ledende aksjemarkedsindeksene som S&P500, FTSE 100 eller Nikkei 225. Disse indeksene inkluderer de mest verdifulle selskapene i hvert marked og er vanligvis vektet etter markedsverdi. Hvis du investerer i disse ETFene, vil du alltid være investert i de største selskapene i et gitt marked. Imidlertid finnes det mange andre typer ETFer, strukturert etter andre kriterier.

Følgende er de mest vanlige typene av ETFer:

• Sektor‑ETFer investerer i spesifikke aksjemarkedssektorer som finans- eller teknologisektoren.
• Obligasjons‑ETFer investerer i statsobligasjoner, bedriftsobligasjoner og høyrenteobligasjoner.
• Råvare‑ETFer investerer i fysiske råvarer og edle metaller. Noen fond som SPDR Gold Trust holder kun ett aktivum (fysisk gull) mens andre følger råvareindekser og har en portefølje av råvarer.
• Multi‑asset‑ETFer investerer i et spekter av aktivaklasser. Disse fondene er ofte designet for å overholde pensjonsfondreguleringer som begrenser eksponering mot visse aktivaklasser.
• Eiendoms‑ETFer investerer i REITs (real estate investment trusts) og andre eiendomsrelaterte verdipapirer.
• Internasjonale ETFer investerer i aksjer fra hele verden. Disse fondene kan videre differensieres mellom utviklede og fremvoksende markeder, og om amerikanske aksjer er inkludert eller ikke.

Typene av ETFer som er nevnt ovenfor utgjør de største fondene. Mer spesialiserte fondstyper inkluderer følgende:

• Markedsverdi‑ETFer fokuserer på selskaper av en bestemt størrelse, fra stor‑kap til mellomstore, små og mikro‑kap aksjer.
• Industrifond har en smalere fokus enn sektorfond. Eksempler inkluderer bioteknologi, cybersikkerhet og cannabis-selskaper.
• Investeringsstil‑ETFer følger indekser som velger selskaper etter investeringsfaktorer. Disse inkluderer vekst, verdi, volatilitet og inntekt.
• Valuta‑ETFer investerer i porteføljer av valutaer eller i enkeltvalutaer.
• Leverte ETFer øker eksponeringen av et fond ved å bruke derivater. Disse fondene gir vanligvis eksponering på 2‑ eller 3‑ ganger fondets eiendeler. Dette betyr at både positive og negative avkastninger forsterkes.
• Inverse ETFer er strukturert for å generere positiv avkastning når en indeks faller, men også generere negativ avkastning når indeksen stiger. Disse kan brukes til å sikre en portefølje, eller spekulere i et markedsnedgang.

Fordeler og ulemper med ETFer

ETFer gir investorer flere bemerkelsesverdige fordeler, men det finnes noen ulemper man bør være klar over.

Fordeler med ETF‑investering:

• Den mest åpenbare fordelen med ETFer er at avgiftene er betydelig lavere enn i aksjefond. Aksjeindekser har steget over lang tid, mens få investorer har klart å konsekvent slå disse indeksene. ETFer lar deg oppnå markedets avkastning for så lite som 0,1 % per år.
• De fleste ETFer gir umiddelbar diversifisering med kun én investering. For at en portefølje skal være godt diversifisert må den inneholde minst 20 aksjer fra ulike sektorer. Hvis du kjøper en ETF som følger en markedsindeks med minst 20 komponenter, kjøper du i praksis en diversifisert portefølje.
• ETF‑investering er svært effektiv når det gjelder tid og handelskostnader. Du trenger ikke bruke tid på å plukke og handle enkeltaksjer, og du trenger ikke betale kommisjon på hver underliggende aksje.
• ETFer gir også skattefordeler. Hvis du eier enkeltaksjer kan du bli pålagt kapitalgevinstskatt når du selger hver aksje. I tilfelle med ETFer er du kun skattepliktig for kapitalgevinst når du selger ETFen.
• Til slutt gjør ETFer det mulig å begynne å investere tidligere. Å investere i aksjefond krever noe kunnskap, og å investere i enkeltaksjer krever enda mer kunnskap. Svært lite kunnskap er nødvendig for å begynne å investere i ETFer som følger markedsindekser.

Ulemper med ETF‑investering:

• De fleste ETFer vil kun generere markedets avkastning og vil ikke generere ekstra avkastning.
• Kommisjoner må betales når du kjøper en ETF, i motsetning til no‑load aksjefond som ikke tar kommisjon.
• Spesialiserte ETFer som levererte, inverse, sektor‑ og industrifond har alle unike risikoer.

ETFer vs aksjer

ETFer er notert på børsene akkurat som andre aksjer, og de handles på samme måte som andre aksjer. Så, hva er forskjellen mellom de to?

Tradisjonelle aksjer representerer delt eierskap i et selskap. Verdien av aksjen representerer verdien av selskapets eiendeler og/eller fremtidige fortjeneste. ETFer gir sine innehavere delt eierskap i en kurv av verdipapirer. Fondets verdi reflekterer prisen disse verdipapirene handles til. Prisen en ETF handles til bestemmes av tilbud og etterspørsel, men ligger vanligvis nær netto andelsverdi (NAV) for de underliggende beholdningene.

ETFer vs aksjefond

ETFer og aksjefond er begge produkter som gjør det mulig for investorer å investere i en portefølje av verdipapirer med kun én transaksjon. Det finnes imidlertid flere forskjeller. De mest bemerkelsesverdige forskjellene er følgende:

• I de fleste tilfeller følger ETFer en indeks passivt, mens en fondsforvalter aktivt forvalter et aksjefond. Imidlertid er noen ETFer aktivt forvaltet, mens noen aksjefond er indeksfond som forvaltes passivt.
• Aksjefond tar høyere forvaltningsavgifter siden de er dyrere å forvalte. Aksjefond krever større team av fondsforvaltere og analytikere enn ETFer.
• Når du investerer i et aksjefond, investerer du til en pris lik fondets NAV (netto andelsverdi). Når du kjøper en ETF, bestemmes prisen av markedet, selv om prisen i praksis vanligvis er nær NAV.

Hvordan ETFer fungerer

ETFer blir opprettet og forvaltet av to typer selskaper, ETF‑utstederen og autoriserte deltakere.

Velkjente ETF‑utstedere inkluderer iShares, Vanguard, State Street og Invesco. Dette er selskapene som er ansvarlige for å lansere, undertegne og markedsføre ETFer. Før et fond lanseres, velger utstederen en eksisterende indeks, eller lager en ny indeks som fondet skal følge. En juridisk enhet for å holde verdipapirene opprettes og finansieres.

Autoriserte deltakere (APs) er banker eller meglere som er ansvarlige for den daglige forvaltningen av fondet. Dette betyr at de har myndighet til å opprette eller innløse andeler og fungerer som markedsmakere for ETF‑andelene. AP‑ene gir en bud‑ og ask‑pris, over og under fondets NAV, for å sikre at det alltid er likviditet for investorer.

Når etterspørselen øker, vil AP opprette nye ETF‑andeler og kjøpe de tilsvarende verdipapirene som skal holdes av tilliten. På samme måte, når det er for mye tilbud, kansellerer AP andeler og selger de tilsvarende verdipapirene. Hvis det skjer en endring i indeksen, vil utstederen instruere en AP om å kjøpe eller selge verdipapirer for å sikre at fondet speiler indeksen.

Forvaltningsavgifter trekkes fra en ETF‑s NAV på daglig basis. Siden den årlige forvaltningsavgiften spres over et helt år, er de daglige justeringene svært små og knapt merkbare. Utbytte og annen inntekt distribueres månedlig eller kvartalsvis.

ETF‑investeringsstrategier

Det finnes flere måter å investere i ETFer på. En av de enkleste for langsiktige investorer er dollar cost averaging (DCA). I dette tilfellet kan du enkelt investere et fast beløp med jevnlige mellomrom.

Hvis du planlegger å bygge en portefølje av ETFer, kan du velge å bruke en strategisk aktivafordeling-strategi. I dette tilfellet vil du bestemme prosentandelen av porteføljen du ønsker å ha i hver ETF eller i hver aktivaklasse. Deretter gjør du påfølgende investeringer i fondene som er under sin målvekt, og dermed bringer porteføljen i tråd med målfordelingen over tid. Du kan også rebalansere porteføljen med jevnlige mellomrom for å holde fordelingen i tråd med målfordelingen.

En litt mer aktiv tilnærming er taktisk aktivafordeling. I dette tilfellet kan vektingen av hvert fond eller hver aktivaklasse justeres etter hvert som markedsforholdene endres.

Den core/satellite-strategien kombinerer ETFer med enkeltaksjer. I dette tilfellet kombineres en kjerneposisjon av ETFer med en mindre portefølje av enkeltaksjer. Denne tilnærmingen søker å oppnå noe overavkastning gjennom aksjeutvelgelse samtidig som den oppnår markedets avkastning fra ETFer.

Anbefalt ETF‑megler

Konklusjon

Børsnoterte fond er de billigste og mest effektive investeringsproduktene som gjør det mulig å oppnå samme avkastning som brede markedsindekser. De kan også brukes til å bygge en portefølje med diversifisert eksponering mot spesifikke aktivaklasser, sektorer, industrier og investerings­temaer. Kanskje viktigst av alt er at de er et middel til å begynne å investere med svært lite kapital eller kunnskap.