Market Nyheter

Bloomberg Businessweek vier et helt nummer til krypto i Matt Levines gjennomgang fra 2022

mm
Legg til Securities.io blant dine foretrukne kilder på Google

I oktober 2022 publiserte Bloomberg Businessweek en artikkel på 40 000 ord om krypto skrevet av Matt Levine, finans- og næringslivsspaltist i Bloomberg Opinion. Den nesten leksikonaktige gjennomgangen viser hvor stor plass temaet hadde fått i etablerte medier.

Bloomberg ga Levine i oppdrag å fylle et helt nummer med forklaring og analyse. Det var da bare andre gang i bladets 93-årige historie at ett nummer var viet én artikkel. Han diskuterte også teksten i Bloomberg Crypto Full Show den 25. oktober 2022.

Gjennomgangen retter seg også mot lesere fra tradisjonell finans. Tidligere Bloomberg-artikler viser at mediet også ga plass til tydelig skepsis. I 2013 kom overskriften “Bitcoin er en høyteknologisk dinosaur som snart dør ut”. I 2018 fulgte et større oppslag med tittelen “Bitcoin er latterlig. Blokkjeden er farlig”, der forfatteren ironisk skrev: “På dager da Bitcoin stuper, blir det feststemning i mine hjørner av internett.”

At Bitcoin nå sto sentralt i Businessweek, kan tolkes som økt interesse i tradisjonell finans. Det betyr ikke at bladet eller alle finansaktører støtter krypto.

Levine beskrev seg i intervjuet som “på mange måter skeptisk til krypto”. Han undersøkte både muligheter og problemer. Målet var å forklare hvorfor feltet er interessant, ikke å love at blokkjeder vil løse alle problemer eller med sikkerhet bestå.

Hva kan du lære av Bloombergs The Crypto Story?

Teksten gir historikk og lettfattelige forklaringer for nybegynnere og lesere som vil friske opp kunnskapen. Levine deler opp kryptos byggesteiner for å forklare opphavet, betydningen og hvorfor temaet fortsatt er relevant.

Han forklarer Bitcoins opprinnelse og virkemåte, Ethereum og smarte kontrakter. Han viser også hvordan kryptobransjen tar i bruk og endrer ideer fra tradisjonell finans.

Databaser er et hovedtema: eiendomsregistre, bankkontoer og aksjeeierskap bygger på registrering av rettigheter og eiendeler. Levine undersøker hva som endres når slike registre desentraliseres. At et register ligger på nettet, betyr ikke i seg selv at det trenger en blokkjede.

Levine skrev ikke som en dypt involvert kryptoekspert eller overbevist tilhenger. Da han begynte arbeidet, eide han ingen krypto; underveis fikk han en beholdning verdt rundt 100 dollar. Fra sitt finansperspektiv mente han at “krypto har et ganske velutviklet finanssystem” som kan gi nye perspektiver på gamle problemer.

Bitcoin og Ethereum er fortsatt dominerende

Hovedvekten ligger på Bitcoin og Ethereum, som da var de to største kryptoaktivaene målt i markedsverdi. Konsensusmodellene til Solana, Avalanche og Algorand får ikke en tilsvarende grundig gjennomgang. Solana nevnes likevel i diskusjonen om broer mellom nettverk. Noen lesere ønsket mer om nyere og mer skalerbare kjeder.

Noen Twitter-brukere mente at artikkelen burde ha omtalt flere nye fremskritt, særlig innen desentralisert finans, DeFi.

https://twitter.com/rujgev/status/1585173576084094976

For Levine er det særlig interessant at mennesker har blitt enige om å tillegge digitale enheter økonomisk verdi.

«Det ville med Bitcoin er ikke at Satoshi oppfant en spesiell måte for folk å sende tall til hverandre og kalle dem betalinger. Det er at folk aksepterte tallene som betalinger. […] Det sosiale faktumet at Bitcoin ble akseptert av mange millioner mennesker som svært verdifullt, kan være det mest imponerende med Bitcoin, langt mer enn greiene om hashing», står det i artikkelen.

Levine utfordret også påstandene om at Bitcoin er uavhengig av tradisjonelle markeder og gir effektiv inflasjonsbeskyttelse. Kommentaren nedenfor gjelder markedssituasjonen i 2022:

«I praksis viser det seg at prisen på Bitcoin er ganske korrelert med aksjemarkedet, spesielt teknologiske aksjer. Bitcoin har ikke vært en særlig effektiv inflasjons­sikring: Prisen steg i år hvor amerikansk inflasjon var lav, og den har falt i år etter hvert som inflasjonen har økt. En mulig modell for kryptopriser kan være at de stiger under brede spekulative bobler når aksjeprisene stiger, og så faller når disse boblene sprekker. Det er ikke en særlig tiltalende historie for investorer som ønsker diversifisering.»

NFT‑er kan bli rare, stablecoins kan være ustabile

Levine tar også opp ikke-fungible tokens, NFT-er, og stablecoins. En av innvendingene hans gjelder forskjellen mellom å eie en token og å ha rettigheter til det tokenen viser til.

«Det er ikke så uvanlig at personen som selger NFT‑serien ikke eier IP‑rettighetene. Tidlig i NFT‑boomen var det vanlig at folk lagde NFT‑er “av” Mona Lisa eller Brooklyn Bridge», sier artikkelen.

Han drøfter dessuten hvordan noen NFT-er først og fremst gir en følelse av eierskap, snarere enn en juridisk bindende rett til det underliggende objektet. Samtidig skriver han at “denne tekniske tåpeligheten gjør NFT‑er mer kulturelt interessante.”

Artikkelen deler stablecoins inn i ulike typer og viser hvordan mekanismene som skal stabilisere verdien, kan svikte, også i algoritmiske modeller. Levine bruker TerraUSDs kollaps i 2022 som eksempel.

The Crypto Story er en bred gjennomgang av blant annet Bitcoin, Ethereum, smarte kontrakter, DeFi, NFT-er, desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er), stablecoins og metaverset.

Anatol er en erfaren journalist og analytiker innen krypto/blockchain/DeFi. Før han ble med i kryptorummet i 2017, dekket han større valutapar og amerikanske aksjer, og arbeidet for formuesforvaltere og meglerfirmaer, blant andre. Han liker å dykke dyptere inn i hvert emne samtidig som han opprettholder profesjonell atferd.