‘Kryptohistorien’ – En 40 000‑ord eksklusiv artikkel som både kritiserer og roser sektoren

Bloomberg Businessweek publiserte en 40 000‑ord artikkel fokusert på kryptovalutaer, skrevet av Matt Levine, en populær Bloomberg News‑spaltist som dekker finans- og forretningstemaer. Artikkelen, som ligner mer på en kryptoenzyklopedi, reflekterer den etablerte statusen til kryptobransjen.

Det er ikke bare en meningsartikkel fra Levine, da han ble delegert av Bloomberg til å dekke kryptomarkedet for et eksklusivt stykke. Artikkelen er den eneste historien i den nåværende utgaven av Bloomberg Businessweek‑magasinet, noe som tilfeldigvis er bare andre gang i magasinets 93‑årige historie at den kun inneholder én historie. Levine var også hovedgjesten i ukens Bloomberg Crypto Full Show for å diskutere sin artikkel og sitt syn på krypto.

Det er interessant å se hvordan Bloomberg gradvis har omfavnet kryptoområdet og nå utdanner trade‑fi‑publikummet. Hvis du hadde bladd gjennom Bloomberg i 2013, kunne du ha lest titler som “Bitcoin Is a High-Tech Dinosaur Soon to Be Extinct.” Bitcoin‑skeptisismen vedvarte frem til 2018 da en feature‑historie i en Businessweek‑utgave fortalte oss at “Bitcoin Is Ridiculous. Blockchain Is Dangerous,” med forfatteren spottende uttalt at “på dager når Bitcoin krasjer, tar en feriestemning over i mine hjørner av internett.”

Ironisk nok er Bitcoin midtpunktet i den siste Businessweek‑utgaven, og det kan være et positivt signal som antyder at selv de mest iverige aktørene innen tradisjonell finans begynner å ta den fortsatt fremvoksende kryptoverdenen på alvor, med både sine gode og dårlige sider.

Selv om Matt Levine er “på mange måter en krypto‑skeptiker,” som han avslørte i sitt intervju med vertene av Crypto Full Show, fremstilte han kryptobransjen i et positivt lys, kritiserte det han mener reiser bekymringer, og uttrykte håp om at blokkjedebransjen vil løse problemer og er her for å bli.

Hva kan du lære av Bloomsbergs Kryptohistorie?

Massehistorie og forklaring på lekende språk, noe som er flott for kryptonybegynnere og de som vil huske hvordan alt startet og hva det egentlig betyr. Matt bruker en encyklopedisk tilnærming i sin historie, og deler opp kryptolegoen i biter slik at du kan forstå “hvor det kom fra, hva det betyr, og hvorfor det fortsatt er viktig.”

Artikkelen forklarer hovedtemaene som hvordan Bitcoin startet, hvordan det fungerer, hva Ethereum er, hva en smart kontrakt er, osv. Den diskuterer også hvordan kryptobransjen har lånt mange konsepter fra tradisjonell finans, men med sin egen vri.

Ett av hovedtemaene i essayet er relatert til databaser. I bunn og grunn handler vårt moderne liv om databaser, enten det er jordregister, bankkontoer eller aksjeeierskap. Til slutt flytter alle databaser seg online, og det betyr at blokkjedeteknologi er klar til å spille en nøkkelrolle takket være sin desentraliseringsfunksjon.

Matt innrømmet at han ikke skrev om krypto som en ‘dypt innebygd kryptoekspert’, og han var ikke en ‘ekte troende’. Han kjøpte sin første krypto for $100 på tidspunktet artikkelen ble skrevet. Likevel, som finansperson, fant han at “krypto har et ganske velutviklet finanssystem” som har nye perspektiver på gamle problemer.

Bitcoin og Ethereum er fortsatt dominerende

Matt Levine fokuserer sterkt på historien til kryptobransjen, med vekt på Bitcoin og Ethereum. Han går ikke videre til å forklare nyere blokkjeder og deres konsensusmekanismer, inkludert Solana, Avalanche eller Algorand. Med tanke på den samlede markedsverdien til Bitcoin og Ethereum er fokuset på de to øverste ikke overraskende, selv om noen kryptofans kritiserte artikkelens stillhet om raskere og mer skalerbare blokkjeder.

Noen Twitter‑brukere antydet at Bloomberg‑artikkelen hadde oversett å forklare de nyeste fremskrittene innen blokkjedeteknologi, spesielt gitt den raske veksten av desentraliserte finans‑protokoller (DeFi).

https://twitter.com/rujgev/status/1585173576084094976

For Matt er Bitcoin interessant fordi folk har akseptert å betrakte vilkårlige digitale enheter som verdifulle.

«Det ville med Bitcoin er ikke at Satoshi oppfant en spesiell måte for folk å sende tall til hverandre og kalle dem betalinger. Det er at folk aksepterte tallene som betalinger. […] Det sosiale faktumet at Bitcoin ble akseptert av mange millioner mennesker som svært verdifullt, kan være det mest imponerende med Bitcoin, langt mer enn greiene om hashing», står det i artikkelen.

Mens mange roste Bitcoins evne til å vise ingen korrelasjon til tradisjonell finans og fungere som en sikring mot inflasjon, sa Levine at den ikke gjør noen av dette. Han uttalte:

«I praksis viser det seg at prisen på Bitcoin er ganske korrelert med aksjemarkedet, spesielt teknologiske aksjer. Bitcoin har ikke vært en særlig effektiv inflasjons­sikring: Prisen steg i år hvor amerikansk inflasjon var lav, og den har falt i år etter hvert som inflasjonen har økt. En mulig modell for kryptopriser kan være at de stiger under brede spekulative bobler når aksjeprisene stiger, og så faller når disse boblene sprekker. Det er ikke en særlig tiltalende historie for investorer som ønsker diversifisering.»

NFT‑er kan bli rare, stablecoins kan være ustabile

Levine berørte også non‑fungible tokens (NFT‑er) og stablecoins. Med NFT‑er kan ting bli rare ettersom artikkelen antyder at teknologien ikke er så sterk og den tar ikke opp IP‑spørsmål.

«Det er ikke så uvanlig at personen som selger NFT‑serien ikke eier IP‑rettighetene. Tidlig i NFT‑boomen var det vanlig at folk lagde NFT‑er “av” Mona Lisa eller Brooklyn Bridge», sier artikkelen.

Levine går videre og sier at NFT‑er kanskje ikke engang representerer eierskap i en bindende forstand, men de representerer en ‘følelse’ av eierskap, selv om “denne tekniske tåpeligheten gjør NFT‑er mer kulturelt interessante.”

Når det gjelder stablecoins, kategoriserer Bloomberg‑artikkelen dem, og understreker at algoritmiske stablecoins kan bli ustabile hvis algoritmen er dårlig. Forfatteren nevnte krasjet av TerraUSD som et eksempel.

Alt i alt er Bloomsbergs Kryptohistorie en omfattende artikkel som diskuterer alt innen krypto, og nevner Bitcoin, Ethereum, smarte kontrakter, DeFi, NFT‑er, desentraliserte autonome organisasjoner (DAO‑er), stablecoins og metaverset, blant annet.