2023‑året for krasj i fornybar energi

I de siste månedene har investorer i fornybar energi hatt en ganske dårlig periode. Aksjekursfall, kansellering av havvindauksjoner og nedskrivninger har bidratt til en ganske dyster stemning.

Så hva skjedde? Og hvorfor? Og hvor kan ting gå herfra?

En brutal korreksjon

Den største ren‑energi‑ETF‑en, QCLN, har opplevd et nesten 50 % fall siden toppen i 2021.

(QCLN )

Denne korreksjonen er enda mer brutal i noen undersektorer av ren‑energi‑industrien, og situasjonen er spesielt smertefull for vindsektoren. For eksempel er den ledende havvindoperatøren Ørsted‑aksjen (DNNGY) nå priset under IPO‑nivået fra 2017 (ekskludert utbytte). Den største vindturbinprodusenten, Vestas (VWDRY), er tilbake på prisnivået fra 2008 (ekskludert utbytte).

Dette overrasket mange investorer, ettersom fornybar energi har blitt en større del av energimiksen og i stor grad blir sett på som fremtiden for energisystemer.

En sammenslåing av årsaker

Stormvind

Det første problemet i fornybar‑energi‑sektoren startet med en resultatadvarsel fra Siemens Energy i juni 2023. Kvalitetsproblemer i Gamesa‑avdelingen betydde at noen turbinkomponenter måtte byttes ut mye tidligere enn forventet, noe som rammet selskapets fortjeneste. Dette førte til et plutselig fall på 36 % i aksjekursen.

De dårlige nyhetene fortsatte å hope seg opp da Ørsted advarte om problemer på sine amerikanske prosjekter i august 2023, med noen som muligens måtte avlyses helt.

Dette skapte en bølge av bekymring i bransjen, med mange havvindauksjoner som møtte liten entusiasme eller til og med feilet helt, som i Storbritannia i september 2023.

Inflasjon

I tillegg til de teknologiske problemene hos Siemens er inflasjon den underliggende årsaken til den plutselige bølgen av problemer i vindindustrien.

Prosjekter som ble kalkulert for noen år siden står nå overfor økende kostnader for arbeidskraft og utstyr, samt forstyrrelser i forsyningskjeden på grunn av pandemien. Så det som ga økonomisk mening i 2020 eller 2021, gir kanskje ikke lenger mening i 2023.

Stigende rente

Som en forsterkning av inflasjonsproblemet har sentralbanker over hele verden hevet renten for å få inflasjonen under kontroll. Dette overrasket markedsdeltakere og industriselskaper etter tre tiår med fallende renter, kun avbrutt av midlertidige og kortvarige spisser.

Kilde: Chartstorm

Dette betyr at enorme kapitalintensive prosjekter, som fornybar energi, nå møter finansieringskostnader som er mye høyere enn i forrige tiår.

Dette kan også skade selskaper som må refinansiere sin gjeldsbelastning, en vanlig situasjon for raskt voksende fornybare selskaper. Som et resultat så juli til september 2023 et rekordstor kapitalutstrømning fra ren‑energi‑ETF‑er.

Dette er et mer generelt problem som påvirker energisektoren, inkludert solparker, kraftverk og produsenter av solcellepaneler.

Nettsystemmetning og lagring

Mens de foregående faktorene i stor grad er utenfor bransjens kontroll, begynner ett ekstra voksende problem å skade fornybar energi. Strømnettene er designet rundt fossilt brensel‑basert kraftproduksjon (og vann‑ + kjernekraft). Dette betyr at den variable naturen til fornybare kilder kan bli et økende problem i den delen av nettet de utgjør.

Dette skulle dempes av energilagring i stor skala. Problemet er at investeringene i denne sektoren har ligget etter, noe som har ført til sporadisk sløsing med fornybar energi. På samme måte tvinger mangel på lagringskapasitet i perioder med lav vind‑ eller solintensitet nettoperatører til å falle tilbake på fossile brensler som gass eller kull.

Dette blir nå korrigert, med en +75 % vekst i lagringskapasitet mellom 2021 og 2022. Men det kan ta noen år før dette innhenter og avlaster fornybar‑sektoren som helhet.

Kilde: IEA

Hva nå?

En vegg av bekymringer

Noen problemer er midlertidige, men alvorlige på kort sikt. Holdbarheten til eldre modeller av vindturbiner er kanskje ikke så god som først antatt. Dette er absolutt sant for Siemens Gamesa‑turbiner, men det er nå også en bekymring for resten av bransjen.

Nettsystemmetning og ubalansen mellom etterspørsel og produksjon av elektrisitet vil sannsynligvis vedvare i noen år til energilagringen har tatt igjen fornybar‑revolusjonen. Dette kan ha ulike effekter for ulike undersektorer:

• Grønne kraftleverandører kan oppleve lavere fortjeneste i noen år på grunn av nedregulering av produksjon eller økte investeringer i energilagring.
• Produsenter av vindturbiner og solcellepaneler må være strategiske i hvilke markeder de retter seg mot.
• Energilagringsselskaper, både operatører og produsenter, kan oppleve en enestående boomme.

Ingen av disse problemene er uløselige, men de vil ikke bli løst over natten.

Høyere kostnader over lengre tid

Det viktige å huske på er at energiproduksjon av enhver type er en kapitalintensiv industri. Dette gjelder både fornybar energi, fossile brensler og kjernekraft.

Derfor er det sannsynlig at økende kraftproduksjon vil bli dyrere fra nå av, uansett hvilken teknologi som brukes. I hvert fall så lenge inflasjon og høyere renter er den nye normalen.

Andre investeringssektorer ble også skadet av dette makroøkonomiske miljøet; for eksempel hele den amerikanske kraftsektoren er ned til et 3,5‑års lavpunkt i oktober 2023. Selv «sikre» investeringsinstrumenter som amerikanske obligasjoner «har opplevd det bratteste fallet i historien», ifølge Bank of America.

Dette gjelder også i fossile brensel‑industrien. Skiferolje vokser ikke mye i produksjon, og foretrekker å holde et våkent øye med stigende kostnader og heller returnere kapital til aksjonærene. Det er nå kun 504 opererende borerigger i USA, sammenlignet med 1 609 i 2014 på toppen av skiferboomen.

De høyere kostnadene vil sannsynligvis vare, ettersom dyrere energi (av alle slag) vil bidra til å holde inflasjonen høy. Andre faktorer som geopolitisk kaos (som dessverre illustrert av krigene i Ukraina og nå Israel), deglobalisering og fagforeningsvekst vil også bidra til å holde inflasjonen høyere over lengre tid.

Pågående teknologisk fremgang

Fornybar‑revolusjonen ble mulig takket være kontinuerlig fremgang innen sol‑ og vindteknologi. Dette har ført til et kollaps i kostnadene for fornybare energikilder, noe som gjør dem konkurransedyktige med fossilt brensel og kjernekraft, med solkostnader ned 90 % på 10 år.

Nå blir denne trenden med fallende kostnader, takket være teknologi, oppveid av stigende kostnader på grunn av inflasjon. Men dette betyr ikke at fornybare teknologier har sluttet å utvikle seg.

For eksempel kan de mest innovative selskapene med billigere eller mer effektive solcellepaneler, som First Solar (FSLR), bli blant de store vinnerne i sektoren på lang sikt.

(FSLR )

Det er også mulig at andre teknologier gjør et comeback, som kjernekraft, takket være innovative små modulære reaktorer (SMR), noe vi diskuterte i artiklene våre «Top 5 kjernekraftaksjer å investere i (oktober 2023)» og «Kjernekraftdebatten: En kraftløsning for fremtiden eller et høyrisiko‑spill?».

Derfor bør investorer forbli optimistiske med hensyn til teknologisk fremgang og regne med en ny bølge av innovasjon som på varig basis gjør fornybare (og kanskje kjernekraft) til de dominerende, lavkarbon‑løsningene for energiproduksjon i fremtiden.

Den økende satsingen på elektrifisering av oppvarming, transport og industriell etterspørsel som i dag dekkes av fossile brensler, bør også sikre en stadig voksende etterspørsel etter kraftproduksjon i flere tiår.