Regulering
Lummis–Gillibrand legger frem lovforslag om tilsyn med digitale eiendeler

Etter flere måneders forberedelser la to senatorer 7. juni 2022 frem et omfattende lovforslag om regulering av digitale eiendeler. Kollapsen i Luna og UST hadde synliggjort risikoene i sektoren og behovet for sterkere investorbeskyttelse.
Hva går forslaget ut på?
Lovforslaget, Responsible Financial Innovation Act, ble lagt frem av senatorene Cynthia Lummis og Kirsten Gillibrand. Målet var å legge grunnlaget for et helhetlig regelverk som kunne integrere digitale eiendeler i det eksisterende finansielle systemet, et mål Lummis også hadde uttrykt offentlig.

Kilde: Twitter @SenLummis
Forslaget vakte oppmerksomhet på grunn av Lummis’ mangeårige støtte til digitale eiendeler og samarbeidet på tvers av partiene: Lummis var republikaner og Gillibrand demokrat.
Hvilke områder skulle det dekke?
Forslaget omfattet følgende områder, med en rekke særskilte bestemmelser for hvert område:
- Beskatning av digitale eiendeler
- Innovasjon innen verdipapirer
- Innovasjon innen råvarer
- Forbrukerbeskyttelse
- Innovasjon innen betalinger
- Innovasjon innen bankvirksomhet
- Samordning mellom myndigheter
Det foreslo også felles definisjoner av mye brukte begreper. Uenighet om klassifiseringen av digitale eiendeler gjorde det vanskelig å fastslå forpliktelser og tilsynsmyndighetenes ansvarsområder.
Hvilke viktige endringer ble foreslått?
Blant forslagets mange bestemmelser skilte følgende endringer seg ut:
- Commodity Futures Trading Commission (CFTC) ville få klare fullmakter over spotmarkeder for digitale eiendeler som ikke var verdipapirer. Securities and Exchange Commission (SEC) ville beholde fullmaktene for verdipapirer og visse rapporteringskrav knyttet til investeringskontrakter. Senatorene mente at mange digitale eiendeler lignet mer på råvarer enn verdipapirer. Forslaget skulle avgrense disse fullmaktene i en situasjon med kritikk av SECs tilnærming basert på håndhevingstiltak.
- Forslaget ville holde opptil 200 dollar i gevinst eller tap utenfor bruttoinntekten ved privat bruk av virtuell valuta til kjøp av varer og tjenester, med sammenregning av tilknyttede transaksjoner. Det skulle gjøre daglige betalinger med eiendeler som Bitcoin enklere. Grensen gjaldt gevinsten eller tapet som ble unntatt, ikke prisen på ethvert kjøp.
- Tilbydere av tjenester for digitale eiendeler ville måtte gi mer informasjon om risikoen ved produktene og tjenestene de tilbød.
- For betalingsstablecoins som var omfattet av forslaget, ble det foreslått reserver av likvide eiendeler av høy kvalitet tilsvarende minst 100 prosent av forpliktelsene, informasjonskrav og innløsning til pålydende verdi. Modellen bygget på finansielle eiendeler som sikkerhet, fremfor utelukkende algoritmiske mekanismer for å opprettholde verdien.
Lummis og Gillibrand publiserte også en gjennomgang av lovforslagets enkelte deler med flere detaljer om bestemmelsene.
I sammenheng med Bidens presidentordre
Arbeidet med forslaget som ble lagt frem i juni 2022, hadde begynt flere måneder tidligere. Det inngikk i en bredere diskusjon om regulering, der også Executive Order on Ensuring Responsible Development of Digital Assets spilte en rolle. Biden undertegnet denne presidentordren 9. mars 2022.
Ordren fastsatte prioriteringer for å beskytte forbrukere og investorer, håndtere risiko for landet og fremme ansvarlig innovasjon og USAs finansielle lederskap.
Reguleringen får fremdrift
Fremleggelsen av lovforslaget viste den økende interessen for klare regler for digitale eiendeler. Bare noen dager tidligere omtalte vi et annet lovforslag som var vedtatt av New Yorks lovgivende forsamling. Det foreslo et toårig moratorium for nye utslippstillatelser til kraftverk med karbonholdig brensel som leverte strøm direkte til proof-of-workutvinning (PoW). Også fornyelser som økte dette strømforbruket, ville omfattes. På artikkelens publiseringsdato hadde den lovgivende forsamlingen vedtatt forslaget, men det var ennå ikke blitt lov. New York inntok dermed en streng posisjon i reguleringsdebatten. Det gjensto å se om tiltaket ga passende beskyttelse eller drev selskaper til mer gunstige jurisdiksjoner.












