Bærekraft
Litiumresirkulering vs. Politikk: Hva blokkerer oppskalering?
Legg til Securities.io blant dine foretrukne kilder på Google
Anskaffelse av litium: Gruvedrift vs. Resirkulering (Hva skalerer raskere?)
Med trenden mot elektrifisering har litium raskt blitt en viktig global vare, nesten helt drevet av elbiladopsjon.
Kilde: Statista
Mens andre batterikjemier som natrium‑ion vurderes for masseproduksjon, er litium fortsatt kongen av batterikjemikalier, takket være sine eksepsjonelle elektriske egenskaper.
Så i løpet av de siste årene har etterspørselen etter litium eksplodert jevnt, nesten firedoblet seg mellom 2020 og 2025.
For nå er mesteparten av litium produsert fra konsentrerte forekomster, enten fra briner (mineralrike vann) eller mineralforekomster kalt spodumen.
En ny kilde til litium vil sannsynligvis være resirkulering av gamle batterier. Men dette krever utvikling av passende teknologisk base, bygging av nødvendig infrastruktur, og et solid juridisk & regulatorisk rammeverk.
Hvordan litiumresirkulering vil påvirke litiumproduksjonen i fremtiden har nylig blitt diskutert i detalj av forskere ved den australske Edith Cowan University og University of Western Australia, i en artikkel1 publisert i Journal of Environmental Management under tittelen “A comprehensive review on the recovery of lithium from lithium-ion batteries and spodumene”.
Litiumkilder
Fra briner og spodumen til batterikvalitets‑litium
I den umiddelbare fremtiden forventes den største økningen i litiumproduksjon å komme fra Australia og dets rike spodumenressurser. Parallelt vokser uttak fra briner, hovedsakelig i Chile og Argentina, og delvis i Kina, men i et langsommere tempo.
Etter hvert som batterier eldes, blir de i økende grad en stor kilde til lett tilgjengelig over‑jordisk litium, spesielt siden de fleste EV‑batterier vil bli pensjonert så snart de faller til 70‑80 % av sin opprinnelige maksimale ladning.
I 2023 nådde global batteriproduksjon ~2,5 TWh; kapasiteten som ble lagt til i 2023 var over 25 % høyere enn i 2022. Samtidig steg litiumetterspørselen med ~30 %.
Til sammen overgikk den globale resirkuleringskapasiteten 300 GWh per år i 2023, med over 80 % av denne kapasiteten lokalisert i Kina. Til sammenligning står Europa og USA hver for mindre enn 2 % av den globale resirkuleringskapasiteten. Så den nåværende resirkuleringskapasiteten dekker kun 12 % av den nåværende batteriproduksjonen, som også fortsatt mer enn dobles hvert 2‑3 år.
EV‑batteriavfall: Omfang, risikoer og brannfarer
Fra 2021 til 2030 vil anslagsvis 12,85 millioner tonn EV‑litium‑ion‑batterier pensjoneres globalt, ifølge Greenpeace. For Kina peker flere bransjeforutsigelser på ~3–3,5 millioner tonn innen 2030, noe som understreker hastverket med stor‑skala innsamling og resirkulering.
Dette kan forårsake betydelig forurensning og miljørisiko, ettersom litiumbatterier inneholder en kompleks blanding av kjemikalier, inkludert tungmetaller. Så resirkulering er ikke bare et spørsmål om å redusere påvirkningen fra litiumproduksjon, men også om å unngå andre typer forurensning.
Uresirkulerte batterier kan også forårsake deponibranner, som i kombinasjon med deponiers metanutslipp kan få katastrofale konsekvenser.
Over‑ og underjordiske branner kan føre til produksjon av giftige gasser som dioxiner, furaner, flyktige organiske forbindelser (VOC), polyklorerte bifenyler, organoklorerte pesticider (Nair et al., 2019/01), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), karbonmonoksid, svoveldioksid og hydrogensulfid (IEAa).
Batteriresirkulering: Hydromet vs. Pyromet vs. Direkte gjenvinning
Det finnes i dag tre hovedmetoder for resirkulering av brukte litiumbatterier: pyrometallurgi, hydrometallurgi, og direkte gjenvinning.
Kilde: ResearchGate
Generelt er disse metodene bare litt mindre energikrevende enn produksjon av litium fra rå naturressurser, men de reduserer den øvrige miljøpåvirkningen betydelig.
For eksempel reduserer resirkulering av litiumbatterier CO₂‑utslipp, reduserer SO₂‑utslipp kraftig, og kan kutte vannforbruket med mer enn halvparten i tilfelle av pyrometallurgiske metoder.
Både pyrometallurgi og hydrometallurgi bruker såkalt “black mass”, eller knust batteri som inneholder en kompleks blanding av metaller og kjemikalier.
Av disse metodene er pyrometallurgi den mest forurensende når det gjelder uønskede giftige gasser. Derimot er hydrometallurgi mindre giftig, men krever mer vannressurser (men fortsatt langt mindre enn rå litiummalmer).
Begge typer resirkulering krever flere trinn, hver med sin egen type forurensning som må håndteres.
Sveip for å bla →
| Metode | Hva den gjør | Fordeler | Ulemper | Best egnet for |
|---|---|---|---|---|
| Hydrometallurgi | Utløser metaller fra sort masse ved hjelp av vannbasert kjemi | Høy utbytte; lavere luftforurensning vs pyro; skalerbar til mange kjemier | Høyere vannforbruk; krever håndtering av reagenser | NMC/NCA, blandede kjemistrømmer |
| Pyrometallurgi | Smelter sort masse til legering; slagg andre materialer | Robust mot variasjon i tilførsel; rask gjennomstrømning | Høyere energi- og luftutslipp; grafitt-/litiumtap uten ekstra trinn | Høykoboltstrømmer (eldre telefoner/LCO), forbehandling |
| Direkte (katode til katode) | Gjenoppretter katodemikrostruktur for gjenbruk | Muligens lavest energi-/kjemikaliebruk; bevarer verdi | Spesifikk for kjemi; krever integrering i forsyningskjeden | Standardiserte EV‑kjemier med OEM‑partnerskap |
Regulatoriske hull som hindrer litiumresirkulering
For øyeblikket blir de fleste batterier ikke resirkulert, delvis på grunn av manglende kapasitet, delvis på grunn av utilstrekkelige reguleringer.
Et strengere rammeverk som pålegger innsamling og korrekt resirkulering av eksisterende batterier er nødvendig. Dette vil ikke bare øke innsamlingen av potensielt skadelig avfall, men også gi industrien en forutsigbar mengde materialer, som gjør det mulig å dimensjonere resirkuleringsinfrastrukturen riktig.
Forskerne så på kostnadsfordelingen i resirkulering, og oppdaget at innsamling, transport, batteridemontering og forbehandling (knusing eller smelting) utgjør en stor del av de totale kostnadene.
Som følge av dette kan optimalisering av disse prosessene gjennom adekvat politikk, sentralisert avfallsinnsamling, og optimalisering av resirkuleringsanlegg kraftig øke lønnsomheten i litiumbatteriresirkulering. Og mens bedre teknologi kan redusere kostnadene for de andre trinnene, er disse tidlige kostnadene i større grad et politisk spørsmål.
På grunn av sitt lavere energiforbruk og lavere forurensning bør hydrometallurgi oppmuntres av beslutningstakere, og anlegg bør ideelt sett velges i områder med både rikelig energi‑ og vannressurser for å unngå å belaste lokale ressurser.
Sveip for å bla →
| Policyelement | 2031 (min. resirkulert innhold) | 2036 (min. resirkulert innhold) | Mål for materialgjenvinning (innen 2027 / 2031) | Notater |
|---|---|---|---|---|
| Kobolt | 16% | 26% | 90% / 95% | Industrielle/EV/SLI‑batterier inkludert |
| Litium | 6% | 12% | 50% / 80% | Gjenopprettingsmål gjelder for resirkuleringsanlegg |
| Nikkel | 6% | 15% | 90% / 95% | EU‑forskrift (EU) 2023/1542 |
| Bly | 85% | 85% | — | Blygrenser forblir uendret |
Forskningen avdekket også at hvilken type batteri som resirkuleres i stor grad påvirker lønnsomheten i resirkuleringen.
«Inntektene fra resirkulering av LCO‑batterier (Lithium Cobalt Oxide) var 7 ganger høyere enn for LFP‑batterier (Lithium Ferrum Phosphate) og 10 ganger høyere enn for LMO‑batterier (Lithium Manganese Oxide).»
Siden LFP‑batterier blir stadig vanligere, i et forsøk på å redusere kostnader og avhengighet av kobolt fra Kongo, bør dette tas med i betraktning i politikk knyttet til batteriresirkulering.
Konklusjon: Politikk vil bestemme resirkuleringshastigheten
Litiumresirkuleringsteknologi blir nå mer moden, med hydrometallurgi som klar vinner mot pyrometallurgi når man tar hensyn til luftforurensning (giftige gasser) og energiforbruk.
Imidlertid står resirkulerere overfor noen utfordringer som de ikke kan løse på egen hånd, og som i stedet krever raske tiltak fra lovgivere.
Det første steget er å organisere en langt mer effektiv innsamling av brukte batterier, noe som kan kreve en sterk forpliktelse fra batteri‑ og EV‑produsenter om å spore og bevise gjenvinningen av produktene de tidligere har solgt til publikum.
I den forbindelse er planene fra EU som fastsetter at innen 2031 skal alle batterier inneholde 6 % resirkulert litiummateriale og opptil 12 % innen 2036 sannsynligvis ikke tilstrekkelige.
Det andre steget vil være å på en riktig måte oppmuntre til bruk av hydrometallurgi i resirkuleringsanlegg og tilby passende insentiver når det gjelder miljøkontroller.
Til slutt er bygging av resirkuleringsanlegg en svært kapitalkrevende aktivitet, og den offentlige sektoren kan tilby tilskudd, subsidier og lavrentelån for å fremskynde byggingen. Ettersom den globale resirkuleringskapasiteten allerede henger betydelig etter dagens batteriproduksjonsvolumer, som også eksploderer, er raske handlinger nødvendige.
Vestlige lovgivere bør spesielt merke seg at deres land allerede ligger betydelig bak Kina i resirkulering, noe som på lang sikt kan låse en viktig ny kilde til batterimetaller – samt mange nye grønne energijobber – inne i Kina.
Illustrerende for denne trenden, batterigiganten CATL (Contemporary Amperex Technology Co., Limited – 3750.HK) ser allerede for seg at 50 % av sine nye batterier vil bruke ingen utvunnede mineraler innen 20 år, kun fordi de forventer at etterspørselen vil vokse raskere enn tilførselen av eldre batterier.
CATL bygger også sitt eget batteri‑innsamlingsnettverk, Brunp Recycling, med allerede 240 + innsamlingsdepot, en 99,6 % gjenvinningsrate av nikkel, kobolt og mangan, og 10 000 + ansatte.
(Du kan lese mer om CATL i vår dedikerte rapport om selskapet)
Investering i litiumproduksjon og resirkulering
Albemarle
ALB Prisdiagram
Albemarle er en av verdens største litiumprodusenter, kun overgått av ett av verdens største gruveselskaper, Rio Tinto (RIO ), medløper i litium‑triangelet SQM (SQM ), og kinesisk Ganfeng Lithium (GNENY).
Albemarle har gruvevirksomhet i Sør‑America, Australia og USA, samt raffineringsanlegg i USA, Kina og Tyskland.
Kilde: Albemarle
Det råmaterialet blir deretter sendt enten til Kina (hard‑rock‑kilder) eller til La Negra, Chile (briner).
Kilde: Albemarle
Historisk fokusert på litiumgruvedrift, gjør Albemarle også fremskritt innen resirkulering. Mange av trinnene som brukes i resirkulering er identiske eller lignende de som brukes i raffinering av den rå malmen, noe som gir Albemarle verdifull ekspertise.
«For oss på lang sikt vil (black mass) sannsynligvis bli en ny ressurs.
Typisk er den sorte massen som kommer ut av resirkulering svært lik konsentratet som produseres ved våre konverteringsanlegg. Så jeg ser det som en mulighet for oss.»
Meredith Bandy – Vice president of investor relations and sustainability at Albemarle
Albemarle har som mål å bygge et litiumbehandlingsanlegg i USAs sørøstlige del senere dette tiåret for å bearbeide og resirkulere litium.
Dette vil også være et viktig trekk for Albemarle for ikke å bli stående utenfor en ny kilde til litium som kan konkurrere med deres nåværende produksjon fra briner og spodumen.
Med sterk likviditet og gjeld til en lav fast rente, er Albemarle også godt posisjonert til å tåle konteksten med lave litiumpriser de siste årene, og øke sin markedsandel mot mindre, mindre kapitaliserte konkurrenter.
(Du kan lese mer om Albemarles historie og virksomhet i vår rapport dedikert til selskapet. En fullstendig analyse av litiummarkedets utsikter finnes også i “Investing In Lithium: The Core Metal For A Green Future”)
Studie referert
1. Asad Ali, Sadia Afrin, Abdul Hannan Asif, Yasir Arafat, Muhammad Rizwan Azhar. A comprehensive review on the recovery of lithium from lithium-ion batteries and spodumene. Journal of Environmental Management. Volume 391, september 2025, 126512.
