Investering i ETF-er (Hvordan velge den beste ETF-en)

Med tusenvis av ETF-er tilgjengelige for investorer, kan det være en skremmende oppgave å velge riktig fond. Men det trenger ikke være så vanskelig – hvis du tar det steg for steg, kan du raskt begrense listen til de som best oppfyller dine behov.

Det første steget ditt bør være å sørge for at du vet nøyaktig hva ETF-er er, deres mål, og de ulike typene fond som er tilgjengelige. Vi dekket disse temaene i detalj her.

Når du leter etter passende ETF-er, kan du bruke fondsfiltre som ETFdb, ETF.com eller Yahoos screener‑verktøy. Med disse verktøyene kan du begynne å filtrere listen i henhold til fonds­egenskapene som er oppført nedenfor.

Indeksfond-ETF-er

Passivt forvaltede ETF-er – som er de fleste – følger en indeks. Så når du investerer i en ETF, er det du egentlig gjør å velge å følge en indeks. Å velge riktig indeks er derfor det viktigste steget.

Hvis du skal gjøre din første investering i ETF-er, bør ditt umiddelbare mål være en diversifisert eksponering mot aksjer. Aksjemarkedet har overgått alle andre aktivaklasser på lang sikt, og svært få investorer klarer å slå avkastningen til de ledende aksjeindeksene. Av den grunn bør du starte med en ETF som følger en hovedindeks for de største selskapene.

For de fleste investorer er S&P500-indeksen et godt utgangspunkt, da den inkluderer de 500 største og mest vellykkede selskapene i Nord-Amerika. Du kan imidlertid også vurdere en global indeks som MSCI world-indeksen. Du kan også spre investeringene dine over en amerikansk indeks, en europeisk indeks og en global indeks.

Husk at noen globale indekser ekskluderer amerikanske aksjer, mens andre ikke gjør det. Hvis du kun vil investere i ett globalt fond, bør du velge et som har eksponering mot USA. Hvis du vil investere i både et amerikansk fond og et globalt fond, vil et globalt fond uten USA‑eksponering være mer hensiktsmessig.

Noen ETF-er følger indekser som er konstruert spesielt for fondet. Det er greit, men du bør sjekke at indeksen er vektet etter markedsverdi og inkluderer minst 75 % av verdien av alle noterte aksjer i det aktuelle markedet.

Spesialiserte ETF-er

 Det er åpenbart mange andre ETF-er som ikke følger brede markedsindekser. Noen fond følger spesifikke aktivaklasser, sektorer, regioner eller land, mens andre filtrerer verdipapirer etter andre kriterier. Disse fondene kan alle legges til en kjerneportefølje av generelle aksje‑ETF-er for å forsøke å forbedre avkastningen eller redusere risikoen.

Her kommer kunnskapen og erfaringen din inn. Etter hvert som du lærer mer om investering, kan du legge til mer sofistikerte produkter i porteføljen. Til å begynne med kan du vurdere å legge til en obligasjons‑ETF, og øke eksponeringen mot én eller to sektorer, men du bør ikke skynde deg til å gjøre mer enn det.

Avkastning og sporingsfeil

De fleste investeringsprodukter kommer med en advarsel som lyder «tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning». Dette gjelder like mye for ETF-er som for andre produkter. Faktisk bør den nylige avkastningen til en ETF egentlig ikke være en bekymring i det hele tatt.

Målet med passiv investering er å passivt følge aksjemarkedets utvikling – ikke å jage fond som har gjort det bra nylig.

For ETF-er er sporingsfeilen noe som teller. Den måler forskjellen mellom fondets avkastning og avkastningen til indeksen den følger. Sporingsfeil oppstår på grunn av visse handelskostnader og likviditetsproblemer i det underliggende markedet. Hvis en indeks inneholder verdipapirer med lav likviditet, vil sporingsfeilen sannsynligvis være høyere.

Små sporingsfeil er forventet og gjør vanligvis liten forskjell for avkastningen på lang sikt. Men hvis sporingsfeilen er mer enn 1 % per år, bør du følge den nærmere.

Sporingsfeilen må vurderes sammen med fondets mål og indeksens avkastning. Hvis en indeks gir 50 % avkastning og sporingsfeilen er 2 %, er det ikke så stort. Men hvis en indeks gir 5 % avkastning og sporingsfeilen er 2 %, kan du miste 40 % av den forventede avkastningen.

Hvorfor kostnadsforholdet er viktig

Et av de største salgsargumentene for ETF-er er de lave kostnadene. Tidligere var det vanlig at aksjefond tok årlige forvaltningshonorarer på godt over 1 %, men i dag kan ETF‑investorer klare seg med gebyrer så lave som 0,1 % – en nedgang på 90 % i kostnader. Faktisk tar noen fond ikke engang et forvaltningshonorar.

Realiteten er at ethvert kostnadsforhold under 0,15 % kan betraktes som billig. Så lenge kostnadsforholdet er under dette nivået, er billigere ikke nødvendigvis bedre. Hvis du velger mellom to fond og det ene tar 0,07 % mens det andre tar 0,12 %, er andre faktorer sannsynligvis viktigere enn gebyret.

Situasjonen endrer seg når du begynner å vurdere mer spesialiserte fond. Sektor‑fokuserte fond tar 0,15 til 0,3 %, mens bransjefokuserte fond ligger på rundt 0,3 til 0,6 %. Mer sofistikerte fond som smart beta, gearede og inverse fond kan ta opptil 1,5 %, og aktivt forvaltede fond kan koste så mye som 5 %!

For enhver ETF med et kostnadsforhold over 0,2 % må du veie gebyret opp mot de påståtte fordelene ved å investere i fondet. Et høyere gebyr kan være begrunnet, men du må også være sikker på at fondet gjør det det skal. Her kan tidligere avkastning ha en viss verdi – ikke nødvendigvis i form av avkastning, men i volatilitet, utbytteavkastning og andre måleparametre.

Den forventede holdingperioden er også relevant når du vurderer gebyrer. Hvis holdingperioden er kort, betaler du i praksis kun en liten brøkdel av det årlige forvaltningsgebyret – men du vil betale provisjon oftere.

Tilleggsgebyrer å beregne

I teorien inkluderer kostnadsforholdet til en ETF alle forvaltningshonorarer og driftskostnader ved å forvalte et fond. Det finnes imidlertid enkelte kostnader som ikke er inkludert. De største av disse er transaksjonsgebyrene fondet pådrar seg når verdipapirer kjøpes og selges, inkludert provisjoner, bud‑spør‑spredning og kostnader som er innebygd i derivatprodukter.

Disse kostnadene vil bli reflektert i sporingsfeilen, men vanligvis jo mer sofistikert fondet er, desto høyere blir disse kostnadene.

Likviditet for ETF-er og forvaltningskapital

Likviditeten til en ETF og likviditeten til verdipapirene den innehar påvirker inn- og utsalgsprisen for ETF‑investorer. Hvis bud‑ og ask‑prisen er nær fondets NAV, vil du pådra deg svært lite ekstra kostnad når du kjøper eller selger andeler i ETF-en. Dermed er fond med smale spreader mye billigere å eie.

Bud‑ask‑spredningen for en ETF vedlikeholdes av markedsaktører som også lager og innløser enheter for å møte etterspørselen. To faktorer påvirker deres evne til å holde en stram spredning. For det første har større fond mer kontinuerlig tilbud og etterspørsel fra andre investorer, noe som gjør det lettere å opprettholde en stram spredning. Som en tommelfingerregel bør et fond ideelt sett ha eiendeler på 100 millioner dollar eller mer, men absolutt ikke mindre enn 10 millioner dollar.

Den andre faktoren er likviditeten til verdipapirene i fondet. Markedsaktører kan også lage og innløse enheter for å opprettholde et likvid marked. Når de gjør dette, kjøper og selger de verdipapirene for fondet. Hvis bud‑ask‑spredningen for disse verdipapirene er svært bred, vil kostnaden oversettes til en bredere spredning for selve ETF-en.

Utsender og fondsstruktur

Børshandlede fond eksisterer som separate enheter fra sine utstedere, og investorer er godt beskyttet av lovgivningen de er regulert under. En utsteder kan imidlertid fortsatt forvalte fondet ineffektivt, noe som vil føre til høyere transaksjonskostnader. Av den grunn bør du vurdere utstederens historikk.

De globale ETF-gigantene er iShares/Blackrock, Vanguard, State Street (STT ) /SPDR og Invesco. Andre fremtredende utstedere er XTrackers, Schwab, First Trust, VanEck, Lyxor, WisdomTree (WT ) og ProShares. I tillegg utsteder store globale banker som JP Morgan og UBS ETF-er. Disse selskapene har alle god historikk, men hvis du vurderer et fond fra en annen utsteder, kan det være lurt å undersøke selskapet og dets omdømme.

Hvis et fond du vurderer er en ETN (børshandlet notat), er også utstederens kredittverdighet og økonomiske helse verdt å undersøke.

Konklusjon

Det er alltid verdt å huske målene dine når du velger ETF-er. Gearede og inverse ETF-er er for det meste handelsverktøy. Hvis målet ditt er å handle aktivt i markedet, kan disse være passende verktøy. Men hvis målet ditt er å bygge en langsiktig investeringsportefølje, bør prioriteten din være kostnadseffektive ETF-er som følger indekser som vil vokse over tid. Fellen mange investorer faller i er å jage «hete» sektorer og industrier eller investere i fond med sterk historisk avkastning. For langsiktige investorer vil en indeks med eksponering mot mange sektorer og lønnsomme selskaper med en dokumentert forretningsmodell, være bedre rustet til å tåle de stormene som uunngåelig vil oppstå underveis.