Indeksfond vs. ETF – Alt investorer bør vite

Indeksfond vs. ETF

Indeksfond er aksjefond som forvaltes passivt og følger en indeks. Dette kan skape forvirring siden aksjefond vanligvis forvaltes aktivt, mens børshandlede fond (ETF‑er) vanligvis forvaltes passivt. Dette innlegget skal hjelpe deg med å forstå forskjellen mellom indeksfond og ETF‑er.

Aksjefond (inkludert indeksfond) og ETF‑er er begge typer profesjonelt forvaltede fond som samler kapital fra flere investorer. Den største forskjellen er at ETF‑er er notert og handles som aksjer, mens aksjefond ikke er det.

Aktivt forvaltede fond forvaltes av en fondsforvalter som tar investeringsbeslutninger løpende i et forsøk på å slå en indeks, eller «markedet». Til sammenligning er passivt forvaltede fond designet for å speile en indeks slik at fondets avkastning følger indeksens avkastning så tett som mulig. Passiv investering er også kjent som indeksering – faktisk ble begrepet indeksering først brukt.

Man kan faktisk si at ETF‑er er indeksfond siden de er fond som følger en indeks. Imidlertid brukes begrepet indeksfond vanligvis om passivt forvaltede aksjefond – og i dette innlegget refererer vi til indeks‑sporing aksjefond når vi sier indeksfond.

Historien om indeksfond

De første aksjefondene ble lansert på 1920‑tallet. Det var ikke før i 1975 at det første indeksfondet ble opprettet – selv om dette fortsatt var omtrent 18 år før ETF‑er dukket opp.

Det første indeksfondet ble lansert av Jack Bogle, som mange anser som faren til passiv investering. Fondet som fulgte S&P 500‑indeksen ble opprinnelig kalt First Index Investment Trust. Navnet ble senere endret til Vanguard 500 Index Fund, og det eksisterer fortsatt i dag, selv om det er stengt for nye investorer.

Forskjeller mellom indeksfond & ETF‑er

Indeksfond og ETF‑er utfører samme funksjon, og fra fondsforvalterens perspektiv er det faktisk svært lite forskjell. Fra investorens perspektiv er det imidlertid noen forskjeller på grunn av deres juridiske struktur og måten de handles på. For en mer omfattende gjennomgang av forskjellene mellom aksjefond og ETF‑er, kan du lese vårt tidligere innlegg om temaet.

Følgende er de mest bemerkelsesverdige forskjellene mellom indeksfond og ETF‑er fra en investors perspektiv.

Prisfastsettelse

Indeksfond prises én gang per dag, og alle transaksjoner baseres på fondets NAV (netto andelsverdi) på det tidspunktet. Når du investerer i et indeksfond eller innløser andelene dine, vil transaksjonen baseres på den eksakte verdien av de underliggende eiendelene.

ETF‑er er notert på en børs som andre aksjer og handles gjennom hele dagen. Når du kjøper en ETF, betaler du tilbudsprisen, og når du selger en ETF mottar du budprisen. Tilbudsprisen er vanligvis litt høyere enn NAV, mens budprisen er litt lavere enn NAV. Bud‑tilbud‑spredningen er derfor en ekstra kostnad for ETF‑investorer. Jo mer likvid en ETF og dens underliggende verdipapirer er, desto nærmere vil fondet handle til sin NAV, og desto smalere blir bud‑tilbud‑spredningen.

Handelstidspunkter

Som nevnt handles ETF‑er gjennom hele dagen, mens indeksfond kun handles én gang per dag, vanligvis til sluttkursen. Dette betyr at kun ETF‑er er egnet for aktive tradere. Faktisk må alle som ønsker å time handelen i løpet av dagen handle ETF‑er.

Du kan også handle ETF‑er med en limitordre, som betyr at handelen kun blir utført dersom prisen når det nivået du er villig til å handle til.

Kommisjoner

Fordi ETF‑er handles på en børs, betales en kommisjon til megleren. Dette var tidligere et stort problem, men kommisjonene er nå svært lave og utgjør kun en merkbar forskjell dersom handelsverdien er svært lav.

Noen indeksfond tar forhåndskommisjoner, men det er også mulig å finne et indeksfond som ikke tar kommisjon.

Utdelinger

ETF‑er distribuerer vanligvis alle utbytter som betales av selskapene i fondet til investorene. Hvis du ønsker å reinvestere disse pengene i fondet, må du kjøpe nye andeler, og du må betale en ny kommisjon for å gjøre det.

Noen indeksfond reinvesterer automatisk utbytter i indeksaksjene. Dette betyr at utdelinger reinvesteres på dine vegne, uten kommisjon. Disse fondene kalles akkumulering‑fond, mens distribusjonsfond betaler utbytte til investorene.

Minimum handelstørrelse

Minimum handelstørrelse for ETF‑er er verdien av én aksje. Aksjefond har vanligvis et minimumsbeløp som kan investeres. Dette avhenger av om det er et engangsinnskudd eller en gjentakende betalingsordre – men minimumet kan ligge hvor som helst fra $50 til $10 000. Når det er sagt, vil du for de fleste indekser sannsynligvis finne et indeksfond i den nedre delen av dette spekteret.

Du kan også investere i et indeksfond ved hjelp av regelmessige direkte debiteringer. Dette er mulig, men litt mer komplisert for ETF‑investorer.

Anbefalt ETF‑megler

Konklusjon

For det meste tjener indeksfond og ETF‑er samme formål, selv om de små forskjellene betyr at det i noen situasjoner er mer hensiktsmessig å velge den ene fremfor den andre. ETF‑er er vanligvis bedre egnet for aktive investorer og investorer som ønsker mer kontroll over utførelsen. Aksjefond er godt egnet for langsiktige investorer og de som vil investere med jevnlige intervaller ved hjelp av direkte debitering.