Hvorfor fintech-regulering kan akselerere innovasjon

Det sentrale konseptet for fintech‑selskaper (finansiell teknologi) er å forbedre transaksjoner, betalinger, lån osv., hovedsakelig ved å introdusere IT‑teknologier og nye metoder i finanssektoren.

Dette kan raskt støte på regelverk som er etablert for større institusjoner, noen ganger til og med utformet da de fleste finansielle transaksjoner gikk gjennom en fysisk papirrute.

Dermed havner innovasjoner som blokkjeder, digitale penger eller digitale lommebøker ofte i en regulatorisk gråsone, hvor det er uklart hva som er tillatt eller ikke. Et annet tilfelle er når ny teknologi gir konkrete fordeler, men er i strid med gjeldende regelverk og dermed ikke kan tas i bruk.

Nylig har regulatorer innført såkalte “regulatoriske sandkasser”. Ideen er å skape et kontrollert testmiljø hvor bedrifter kan prøve innovative produkter, tjenester eller forretningsmodeller med ekte forbrukere under lempede juridiske eller regulatoriske krav.

Dette kan åpenbart hjelpe innovative selskaper med å teste ny teknologi og avdekke reelle markedskrav og -behov. Men det kan også få bredere markedsimplikasjoner.

En ny studie av forskere ved University of Economics Ho Chi Minh City (Vietnam) analyserer dette spørsmålet.

Den fant at innføringen av sandkassen var knyttet til forbedret kortsiktig operasjonell effektivitet blant australske selskaper, også de som ikke nødvendigvis deltok i sandkassen. Det mest markante resultatet var en betydelig kortere kontantkonverteringssyklus.

De publiserte sine funn i Journal of Open Innovation: Technology, Market, and Complexity¹ under tittelen “Do regulatory sandboxes diffuse innovation and efficiency? A difference-in-differences analysis”.

Forklaring av fintech‑regulatoriske sandkasser

Konseptet med den regulatoriske sandkassemodellen ble først introdusert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA) i 2015. Siden har det blitt tilpasset av ulike jurisdiksjoner globalt, inkludert Australia, Singapore og EU, som hver skreddersyr sandkasse‑rammeverket for å møte spesifikke markedsbehov.

De kombinerer vanligvis tidsavgrenset eksperimentering, kontinuerlig samhandling mellom selskaper og regulatorer, samt endrede regulatoriske krav som skal legge til rette for testing samtidig som forbrukere og det finansielle systemet beskyttes.

For eksempel inkluderte det australske regulatoriske sandkasse‑rammeverket som ble introdusert i 2016, en lisensunntaks‑mekanisme og dekket flere kategorier av finansielle tjenester, inkludert kreditt, betalinger og finansiell rådgivning.

Hovedideen er å la innovasjon skje, men samtidig gi regulatorer informasjon om nye produkter, forretningsmodeller, etterlevelsesproblemer og markedsrisiko før disse utviklingene håndteres gjennom generelle regler eller tilsynspraksis.

På denne måten kan nye finansielle tjenester og teknologier fortsatt testes og tas i bruk, uten å skape systemiske risikoer.

Indirekte diffusjon

Selv om regulatoriske sandkasser hovedsakelig er designet for å teste samspillet mellom innovative fintech‑selskaper og deres kunder, kan effekten merkes i det bredere markedet.

For eksempel kan det nye tilbudet endre forventningene blant konkurrenter, investorer, kunder og tjenesteleverandører.

“En leverandør som utvikler kunnskap mens den samarbeider med en sandkasse‑deltaker, kan senere tilby relaterte tjenester til andre selskaper, mens finansinstitusjoner og profesjonelle rådgivere kan innlemme regulatorisk læring i sine bredere forretningspraksiser”

Det er også mulig at de deltakende selskapene kan utvikle et konkurransefortrinn over sine konkurrenter som deltar i sandkassen, noe som igjen kan legge press på regulatorene til å handle raskere for å la andre selskaper tilby lignende tjenester ved å endre det generelle regelverket.

Til slutt kan regulatoriske sandkasser akselerere innovasjon i finanssektoren som helhet ved å senke regulatoriske barrierer for selskaper som ønsker å eksperimentere med ny teknologi.

Måling av regulatoriske sandkassers påvirkning

Innsamling av data

Forskerne analyserte virkningen av Australias innføring av sandkassen på operasjonell effektivitet på bedriftsnivå.

For å sammenligne med en kontrollgruppe brukte de nabostaten New Zealand, som ennå ikke hadde innført en regulatorisk sandkasse i studieperioden (2013–2019). I tillegg deler de to landene betydelige økonomiske og institusjonelle likheter, inkludert geografisk nærhet, likt utviklingsnivå og sammenlignbare regulatoriske omgivelser i den bredere finanssektoren.

Denne perioden ble valgt for å muliggjøre en balansert sammenligning mellom før- og etter-implementeringsfasene av den regulatoriske sandkassen i Australia:

• De tre årene før lanseringen i desember 2016 (2013–2015) for et solid grunnlag som fanger opp trender i operasjonell effektivitet på bedriftsnivå før innføringen av sandkassen.
• Den treårige perioden etter implementering (2017–2019) for å observere de umiddelbare effektene av sandkassen på selskapenes drift uten å strekke seg for langt inn i fremtiden, hvor ytterligere eksterne faktorer kan tilføre støy i analysen.

Bedriftsdataene som ble brukt ble hentet fra Refinitiv Datastream, og sentrale makroøkonomiske indikatorer ble hentet fra Verdensbankens omfattende databaser (BNP, arbeidsledighet osv.).

Sandkassens effekter

Den første og mest spektakulære effekten av Australias regulatoriske sandkasse har vært optimaliseringen av kontantkonverteringssyklusen (CCC), altså målingen av antall dager det tar for et selskap å omdanne sine investeringer i lager og andre operasjoner til kontantstrøm fra salg.

Kilde: Journal of Open Innovation: Technology, Market, and Complexity

Australske selskaper registrerte en kontantkonverteringssyklus som var omtrent 29,44 dager kortere enn tilsvarende New Zealand‑selskaper i førsteårsanalysen. Den estimerte forskjellen var liknende i to‑års‑ og treårsanalysene, henholdsvis 30,84 dager og 30,17 dager. Samlet sett viser dette at selskapene blir mer effektive i driftsstyringen, og bruken av et kontroll-land indikerer sannsynligvis at den regulatoriske sandkassen bidro til denne effekten.

I tillegg bidrar sandkassens rolle i å tiltrekke og utvikle en kompetent fintech‑arbeidsstyrke sannsynligvis til skapelsen av innovative finansielle løsninger, noe som ytterligere øker effektiviteten.

Forskerne mener også at indirekte diffusjon delvis er ansvarlig for denne effekten:

“Etter hvert som nyere selskaper trives i sandkassen, blir etablerte selskaper presset til å optimalisere sin arbeidskapitalstyring for å forbli konkurransedyktige. Disse kreftene av regulatorisk klarhet, fintech‑talent og markedspress har ført til betydelige forbedringer i CCC, og økt kortsiktig operasjonell effektivitet for australske selskaper.”

Samtidig var det få eller ingen signifikante forskjeller i total aktivumomsetning (TAT) og fast aktivumomsetning (FAT) mellom australske og newzealandske selskaper.

Dette antyder at sandkassens påvirkning kan ha vært mer konsentrert på kortsiktig operasjonell effektivitet enn på bredere aktivautnyttelse.

Forskerne mener dette skyldes at selskapene prioriterer optimalisering av arbeidskapital, som kontantstrøm og likviditetsstyring, gjennom innovasjoner i sandkassen, før de fokuserer på mer kapitalintensive områder som total og fast aktivautnyttelse.

De fant også at effektene av sandkassemiljøet ikke skiller seg signifikant mellom store og små selskaper.

«I motsetning til våre forventninger viser ikke store selskaper overlegne forbedringer i effektivitet som følge av den regulatoriske fleksibiliteten som sandkassen gir.»

Dette indikerer at selskapets størrelse ikke i vesentlig grad endret sammenhengen mellom sandkassemiljøet og operasjonell effektivitet. Små selskaper fikk ikke en tydelig større fordel, og store selskaper utnyttet ikke sine ekstra ressurser til å oppnå overlegne gevinster.

Imidlertid viser selskaper med høy salgsvekst betydelig bedre operasjonell effektivitet enn andre selskaper etter implementeringen av sandkassen.

Det kan derfor være at høyvekstselskaper, som vanligvis er mer smidige og responsive, er bedre posisjonert til å utnytte sandkassens lempede regulatoriske miljø.

Hva investorer bør ta med seg

Når man ser på effekten på landsnivå, kan regulatoriske sandkasser ikke bare stimulere innovasjon, men også forbedre kontantkonverteringssyklusen raskt.

Den tiltrekker mer kapital og investorer til landets fintech-økosystem, og gir et løft til innovasjonen i bransjen.

Regulatorisk klarhet kan fungere som infrastruktur for innovasjon. Den kan utvide det adresserbare markedet for fintech-leverandører samtidig som den hjelper deres bedriftskunder med å frigjøre kontanter som er fanget i rutineoperasjoner, og styrker sektoren som helhet.

Fra et direkte investeringsperspektiv ser høyvekstselskaper ut til å være profilen investorer bør fokusere på når de ser etter individuelle aksjevalg som kan dra nytte av implementeringen av en regulatorisk sandkasse, mens selskapets størrelse i gjennomsnitt er irrelevant.

Likevel må investorer som er interessert i aksjeutvalg velge nøye en spesifikk teknologi eller leverandør som er ansvarlig for forbedringen som ble målt i denne studien, siden en analyse på landsnivå ikke vil fange opp individuelle suksesshistorier eller feil.

Investering i FinTech-innovasjon

Block, Inc.

Ettersom regulatoriske sandkasser blir stadig mer utbredt og et vanlig verktøy i de fleste land, og innovasjonen i finanssektoren akselererer, vil dette påvirke det finansielle økosystemet som helhet.

Hvis regulatoriske sandkasser akselererer adopsjonen av finansiell teknologi utover sine direkte deltakere, kan selskaper som leverer digital betalings- og kontanthåndteringsinfrastruktur dra nytte av et betydelig større marked.

Block gir investorer eksponering mot denne trenden gjennom Square, som integrerer betalingsmottak, fakturering, bank- og finansieringsverktøy for bedrifter. Andre produkter fra selskapet inkluderer:

• CashApp, en digital lommebok som gjør det mulig å sende og motta penger, investere i aksjer eller bitcoin, og levere skattemeldinger.
• ClearPay / Afterpay, for å betale kjøp i avdrag.
• Bitkey, en selvforvaltende Bitcoin-hardwarelommebok.
• Tidal, en høyoppløselig musikkstrømmetjeneste med et katalog på over 100 millioner sanger.
• Proto, Blocks bitcoin-gruvesystem.

Block har også raskt integrert AI i sine kundeprodukter, for eksempel Managerbot for salg, arbeidskraft, lager og andre deler av driften, eller Moneybot, som hjelper Cash App‑kunder med å forstå deres økonomiske liv.

AI brukes også til koding og «byggere» med mange verktøy for å lage, koordinere og bruke AI‑agenter, med fokus på open‑source‑løsninger og bygging av «åpne finansielle infrastrukturer».

Kilde: Block

Alt i alt er ikke Block direkte involvert i regulatoriske sandkasser, men bør dra nytte av den globale økningen i finansiell innovasjon og digitale transaksjoner som følge av raskere innovasjon og mer fleksible regulatoriske rammer, spesielt takket være fokuset på å bygge open‑source‑ og agentbaserte finansverktøy.

Siste nyheter og utviklinger for Block (XYZ)-aksjen

Studien som refereres til

^{1. Phuc Van Nguyen and Vu Minh Ngo. Spredes innovasjon og effektivitet av regulatoriske sandkasser? En differanse‑i‑differanser‑analyse. Journal of Open Innovation: Technology, Market, and Complexity. Volume 12, Issue 3, september 2026, 100856. https://doi.org/10.1016/j.joitmc.2026.100856}