Bærekraft

Forstyrrelser på horisonten – 5 aksjer som kan tåle den kommende stormen

mm
Legg til Securities.io blant dine foretrukne kilder på Google
Opplysning: Securities.io kan motta betaling når du bruker lenker til produkter vi vurderer. Dette påvirker ikke våre redaksjonelle vurderinger. Vi er ikke en registrert investeringsrådgiver; dette er ikke investeringsråd. Les vår affiliateopplysning.

Forstyrrelser er muligheter

I vår forrige artikkel “Forstyrrelser på horisonten – Canadas 10 største bekymringer for den nærmeste fremtiden” diskuterte vi i detalj de 10 største forstyrrelsene som kan destabilisere det kanadiske (og vestlige) samfunnet, på grunn av deres høye sannsynlighet og alvoret i de tilhørende risikoene.

Vi kommenterte deretter noen teknologier som mest sannsynlig vil bidra til å løse eller i det minste håndtere disse forstyrrelsene.

Dette betyr også at det som er en risiko for samfunnet, vil være en forretningsmulighet for det rette selskapet som har de rette teknologiene og innovasjonene på rett tidspunkt.

Dette er dobbelt så viktig for investorer, da de må klare seg for å beskytte porteføljene sine mot forstyrrelser og posisjonere seg for å dra nytte av vekst og innovasjon.

Topp 5 aksjer som trives fra forstyrrelser

Listen er langt fra uttømmende og prøver å representere et bredt spekter av teknologier for å håndtere kommende forstyrrelser. De valgte teknologiene for å lage listen var:

  • Fornybare energier og grønne drivstoff.
  • ELB og batterier i stor skala.
  • Kjernekraft av fjerde generasjon.
  • Avansert bioteknologi.
  • KI.

1. Aker Horizons ASA (AKH.OL)

Aker Horizons er et datterselskap i Aker‑konsernet og er sentrert rundt grønn energi. Aker‑konsernet er et viktig norsk konglomerat med fokus på fornybare energier og marine/offshore‑virksomheter.

Aker Horizon er holdingselskapet for flere datterselskaper, inkludert karbonfangst, grønn hydrogen og fornybare energier.

Kilde: Aker

Selskapet er spesielt svært aktivt innen hydrogen‑ og grønn ammoniakkproduksjon, med mål om å dekarbonisere arktisk skipsfart, spesielt i Norge.

Aker Horizons kan håndtere hele den vertikale integrasjonen av grønn hydrogen & ammoniakk, fra offshore‑vindmøller til hydrogenproduksjon til grønn ammoniakkproduksjon.

Det arbeider også med prosjekter som avfall‑til‑energi i Frankrike, et biomasseanlegg i Tyskland, og karbonfangst i Midtøsten (Saudi‑Arabia og UAE).

Dette gjør det til en god aksje for investorer som ønsker eksponering mot den brede grønne energisektoren, med en sterk posisjon innen grønn ammoniakk & shipping, men også andre ulike grønne energier.

Dens posisjon i Europa gir også fordelen av å diversifisere fra forstyrrelser som er spesifikke for Nord‑America.

2. Contemporary Amperex Technology Co., Limited (300750.SZ)

Kinesisk CATL er med langt margin den største batteriprodusenten i verden hvis man måler på batterivolum. I 2022 produserte selskapet nesten halvparten av verdens batterier i GWh.

Det har også noen av de mest avanserte litium‑jern‑fosfat‑batteriene, som kan være en løsning for å lage billigere og «tette nok» batterier for lavkost‑ELB‑biler.

CATLs ekspertise innen batterikjemi strekker seg også til andre alternativer. Merk det imponerende 160 Wh/kg natrium‑ion‑batteriet som ble kunngjort i 2021. Å erstatte litium med den rikelige og billige natrium gir et alternativ til litium, hvis pris har vært svært volatil og høy de siste årene. Og for applikasjoner som fortsatt krever litium, investerer CATL også 1,4 milliarder dollar i utvikling av litiumproduksjon i Bolivia.

Men når det gjelder batteriytelse, er CATL i frontlinjen av utviklingen. Først kunngjorde de et 330 Wh/kg ultra‑holdbart «million‑miles»‑batteri som lades til 80 % på 5 minutter og er klar for kommersialisering. Dette batteriet bør brukes av Tesla (TSLA ) i fremtiden og vil bli den nye standarden for høy‑ytelses‑ELB‑biler.

De kunngjorde også nylig et rekord‑brytende 500 Wh/kg «kompakt» batteri, som ville være tett nok til å drive langdistanse‑ELB‑biler og fly. De hevder også å ha funnet en måte å få batterier til å håndtere kaldt vær bedre, men dette er fortsatt en svakhet i teknologien og et problem for ELB‑biler i kalde land.

Ledere innen ELB‑markedet som Tesla og BYD, eller ambisiøse nye aktører som Toyota, kan se på å utvikle sin egen batteriteknologi som et unikt konkurransefortrinn. Men resten av bilindustrien, inkludert tyske, amerikanske og japanske bilprodusenter, leter etter partnere for å holde tritt i kappløpet om avanserte batterier. Dette inkluderer spesielt Ford, Nio, BAIC, Volvo & BMW, Honda og Mercedes Benz.

CATL har produksjonsvolumet som gjør at de kan dra mest nytte av stordriftsfordeler i batteriproduksjon. Det store salgsvolumet gir også direkte tilgang til vitenskapelig ekspertise og et stort FoU‑budsjett, som muliggjør flere gjennombrudd. Ved å ikke være en bilprodusent, er de også en bedre partner for mesteparten av industrien enn direkte konkurrenter som BYD og Tesla.

Foreløpig har selskapet hovedsakelig fokusert på ELB‑biler. Det kan vende seg mot batterier i stor skala etter hvert som Kinas produksjon av fornybar energi vokser og teknologien modnes.

Alt i alt gir dette et overbevisende argument for at CATL kan forbli verdensledende innen batteriproduksjon. De økende spenningene mellom USA og Kina bør imidlertid ikke glemmes helt, og aksjen kan bli fanget i maktkampen mellom de to største økonomiene i verden.

3. BWX Technologies, Inc.

BWXT Prisdiagram

Før de nåværende oppsettene med små modulære reaktorer, eller SMR (diskutert i vår artikkel “Oppdatering om SMR‑er (Small Modular Reactor) – Fortsatt fremtiden for kjernekraft“), var kjernekraftverk store bygninger.

Unntatt for et lite nisjemarked som også viste seg svært lønnsomt: kjernekraft for skip som hangarskip, ubåter og andre militære systemer.

Dette er fokusområdet til det amerikanske selskapet BWXT, som har levert 400 + reaktorer for maritim kjernekraft i sin 60 + år lange historie. De er også aktive i deler av kjernestrømforsyningskjeden, og har levert 315 dampgeneratorer til kjernekraftverk.

Kilde: BWXT

En viktig del av BWXTs inntekt kommer fra regelmessige tjenester og vedlikehold av eksisterende reaktorer, med en planlagt tidsplan frem til 2053 for ulike opererende kjernekraft‑hangarskip og ubåter.

Selskapet er også det eneste som er akkreditert til å produsere høy‑kvalitets uran på 20 %+. Denne drivstofftypen er nødvendig for såkalte mikro‑reaktorer, enda mindre enn SMR‑er. De kan drive mange applikasjoner, som romsystemer for NASA og fjerntliggende militære lokasjoner. BWXT går også inn i kjernekmedisinsk felt, i håp om å fange en del av sektorens $500 M årlige inntekter.

Endelig arbeider BWXT også med et SMR‑design sammen med GE Energy. Med GE som en av hovedkandidatene i det gryende globale SMR‑markedet, inkludert allerede avtalte kontrakter med Estland og Canada, skaper dette en ny vekstarena for BWXT.

Det bør kombinere BWXTs ekspertise i kompakte kjernekraftverk med GE Energies omdømme, kommersielle rekkevidde, skala og dype forsyningskjede.

BWXT var pioner innen miniaturisering av kjernekraftverk og bør dra stor nytte av trenden med SMR‑er som tar av. De bør også dra nytte av den militære oppbyggingen i US‑marinen som svar på økende utfordringer fra Russland og Kina.

Til slutt er selskapet lønnsomt og har forutsigbare inntekter, og tilbyr langt større sikkerhet enn spekulative selskaper som kun har design og ingen drifts‑reaktorer.

4 .  Bayer Crop Science  (BAYRY)

Bayer Crop Sciences, en del av Bayer Global (også et farmasøytisk selskap), fokuserer på innovasjoner rundt frø, egenskaper og avlingsbeskyttelse.

Bayers innovasjoner har hjulpet deres bioteknologiforskere med å gjøre målrettede DNA‑forbedringer i planter.

Siden fusjonen med Monsanto er de også ledende innen GMO‑avlinger og ugresskontroll. Fusjonen medførte svært kostbare RoundUp‑rettssaker, som fikk selskapets aksje til å falle i årene etter fusjonen.

De kontrollerer mesteparten av det tradisjonelle GMO‑frømarkedet og arbeider også med å bruke CRISPR for neste generasjons frø for mais, soyabønner, hvete osv.

Ifølge Bayer er fordelene med avlingsbeskyttelse enorme. Beskyttelsesmekanismen sikrer rundt 30 % av verdens landbruksutbytte, tilsvarende 550 millioner tonn mat som kan mette mer enn 2 milliarder mennesker.

Kilde: Bayer

Bayer går fra tradisjonelle GMO‑er gjennom et partnerskap med Gingko Bioworks (DNA), en av de største syntetiske biologi‑selskapene. Partnerskapet fokuserer på å utvikle biologiske alternativer til kjemiske gjødselmidler via genredigering av mikroorganismer.

De er ledende innen frøvariasjon og genredigering i planter, med 500 + nye avlingsvarianter i pipelinen (og 250 nye avlingsregistreringer i 2022).

Alle disse initiativene vil være avgjørende for å holde tritt med matproduksjonen i takt med den globale befolkningsveksten, samt håndtere effektene av klimaendringer, forurensning og jorderosjon på avlingsutbyttet.

Høye avlingsutbytter vil også redusere presset på økosystemet ved å begrense avskoging og ødeleggelse av våtmarker for å skaffe mer dyrkbart land.

Selskapet er også ledende i å integrere teknologi i jordbruket. For eksempel signerte Bayer et partnerskap med Microsoft (MSFT ) for å kombinere teknologigigantens datastyringssystem Azur med Bayers ekspertise i bruk av data fra satellitter, feltsensorer, droner, feltutstyr og jord‑sensorer for å skape virkelig moderne og sammenkoblede gårder.

Kilde: Bayer

Takket være lederskapet innen GMO‑er (både tradisjonelle og avansert genredigering), frøvariasjonsutvalg og integrering av big data i jordbruket, kan Bayer være transformativt i å skape bærekraftig høy‑utbytte‑landbruk.

I prosessen har de også ryddet opp i sitt dårlige offentlige image som følge av oppkjøpet av Monsanto.

5. Microsoft

MSFT Prisdiagram

Microsoft er den eldste av teknologigigantene, med en dominerende posisjon siden 1990‑tallet. Den dag i dag dominerer de fortsatt viktige legacy‑markeder som PC‑OS (Windows) og bedriftsprogramvare (Office, Outlook osv.).

Det er også et selskap som klarer å holde tritt med nye teknologitrender, med solid aktivitet innen sky‑computing.

Hvilket selskap som blir leder i AI‑revolusjonen er fortsatt usikkert. Det som virker sikkert er at Microsoft vil spille en rolle i denne industrien, takket være forholdet til OpenAI, skaperen av den første LLM‑sensasjonen ChatGPT.

Microsoft eier ikke OpenAI men har rett til opptil 49 % av overskuddet fra OpenAIs kommersielle arm. Microsoft har også lagt til samarbeidet med LLM‑selskapet Mistral AI (Mistral AI ble grunnlagt i april 2023 og var verdsatt til $2 Mrd 8 måneder senere).

Microsoft eier også GitHub, med AI‑kodingstjenesten GitHub Copilot som trives og genererer inntekter på $100 millioner årlig.

Copilot er også implementert i Office 365 og Microsoft Cloud, allestedsnærværende i mange bedrifts‑IT‑systemer, med skreddersydde versjoner for ulike avdelinger, som for eksempel en versjon av Copilot dedikert til finansavdelinger eller Microsoft Sales Copilot.

Microsoft satser også på AI for grunnleggende vitenskap, AI4Science‑programmet. For eksempel gjør deres generative AI MatterGen det mulig å designe materialer basert på egenskaper. Det er allerede brukt til å finne nye batterimaterialer.

Kilde: Microsoft

Microsoft er foretrukket partner for andre megaselskaper som vil utnytte AI i sin virksomhet. For eksempel har farmasøytisk og agrarbedrift Bayer signert et partnerskap med Microsoft for å kombinere teknologigigantens datastyringssystem Azur med Bayers ekspertise i bruk av data fra satellitter, feltsensorer, droner, feltutstyr og jord‑sensorer for å skape virkelig moderne og sammenkoblede gårder.

Microsoft har også signert et AI‑samarbeid med mange andre firmaer tidlig i 2024, inkludert Vodafone, Adobe (ADBE ), Cocal‑Cola, Siemens, Rockwell Automation (ROK ), Shell, og McKinsey.

Sikkerhet først?

KI ble jevnlig nevnt i rapporten “Forstyrrelser på horisonten” både som en kilde til risiko (offentlig tillit, cybersikkerhet, nedadgående sosial mobilitet), og kom til og med som en av de ti største risikoene i seg selv («Kunstig intelligens løper løpsk»).

Den ble også nevnt som en kilde til muligheter for å unngå forstyrrelser (biodiversitet, cybersikkerhet, helsesystem).

Med OpenAI i frontlinjen av KI‑utviklingen er det verdt å merke seg at Microsoft er en nøkkelaktør i å bringe mer sikkerhet og trygghet til organisasjonen, og ønsker å unngå å bli assosiert med negative effekter av KI. For eksempel «Microsoft‑støttet OpenAI danner ny sikkerhetskomité mens de trener neste KI‑modell».

Denne noe konservative og «gamle skole/bedrift»-tilnærmingen kan lønne seg, med Microsoft som blir den «ansvarlige KI‑aktøren» i en tid der bekymringene rundt konsekvensene av KI‑revolusjonen vokser.

Jonathan er en tidligere biokjemisk forsker som har arbeidet med genetisk analyse og kliniske studier. Han er nå aksjeanalytiker og finansskribent med fokus på innovasjon, markedssykluser og geopolitikk i sin publikasjon 'The Eurasian Century'.⁣⁣⁣​⁣