Tankeledere
Hvorfor institusjonell allokering til krypto øker
Kryptovalutamarkedet har opplevd en bemerkelsesverdig gjenoppretting i 2023, etter et langvarig bjørnemarked som varte gjennom mesteparten av 2022. Den total markedsverdi for alle kryptovalutaer har økt med 34 %, fra $798,69 milliarder ved begynnelsen av året til $1,07 billioner per 10. oktober 2023. Bitcoin, den ledende kryptovalutaen etter markedsandel, har steget med 74 % siden sitt årlige lavpunkt på $15 883 i november 2022, og nådde over $27 669,84 per 10. oktober 2023.
Denne imponerende ytelsen har tiltrukket oppmerksomheten til institusjonelle investorer, som har økt sin eksponering mot krypto‑eiendeler i 2023. Ifølge en undersøkelse fra Binance Research, økte 35,6 % av de institusjonelle investorene sin krypto‑allokering det siste året, mens 47,1 % opprettholdt sin allokering. Videre forventer 50 % av de institusjonelle investorene å øke sin allokering i løpet av de neste 12 månedene, mens kun 4,3 % forventer å redusere den.
Men hva er de viktigste driverne bak denne økende institusjonelle interessen for krypto? Jeg vil utforske noen av nøkkelfaktorene som driver den institusjonelle allokeringen til krypto i 2023, og hvorfor denne trenden sannsynligvis vil fortsette i 2024 og videre.
Bitcoin‑halverings‑hendelsen
Et av de mest etterlengtede hendelsene i kryptoverdenen er Bitcoin‑halveringen, som skjer hvert fjerde år og reduserer tilførselen av nye bitcoins med 50 %. Den neste Bitcoin‑halveringen forventes å finne sted i mai 2024, når blokkbelønningen for minere vil falle fra 6,25 bitcoins til 3,125 bitcoins per blokk. Dette vil redusere den årlige inflasjonsraten for Bitcoin fra omtrent 1,74 % til omtrent 1,1 %, og gjør den til en av de mest knappe eiendelene i verden.
Historisk sett har Bitcoin‑halveringen vært en katalysator for en ny bull‑markedsyklus, da den skaper et tilbudssjokk som øker etterspørselen etter Bitcoin. Ifølge CoinMarketCap Bitcoin‑halveringskalkulatoren viser at Bitcoin har nådd en ny all‑time‑high (ATH) omtrent ett år etter hver halveringshendelse. For eksempel, etter den første halveringen i november 2012, nådde Bitcoin sin ATH på $1 163 i november 2013. På samme måte, etter den andre halveringen i juli 2016, nådde Bitcoin sin ATH på $19 783 i desember 2017. Og etter den tredje halveringen i mai 2020, nådde Bitcoin sin ATH på $68 789 i april 2021.
Basert på dette historiske mønsteret forventer mange analytikere og investorer at den neste Bitcoin‑halveringen i 2024 vil utløse et nytt bull‑marked som vil skyve Bitcoin til nye høyder. For eksempel, ifølge stock‑to‑flow‑modellen (S2F), som kvantifiserer knappheten på Bitcoin ved å sammenligne den eksisterende tilførselen med ny produksjon, kan Bitcoin nå en pris på $288 000 innen 2024. På samme måte, ifølge en nylig studie fra Delphi Digital, kan Bitcoin oppnå en ny prisrekord i Q4 2024, basert på dens fireårs‑syklusteori.
Rentekutt fra Fed
En annen faktor som kan øke den institusjonelle allokeringen til krypto er pengepolitikken til Federal Reserve, som har betydelig innvirkning på de globale finansmarkedene. I 2023 har Fed stått overfor et dilemma mellom å bekjempe inflasjon og støtte økonomisk vekst, ettersom den amerikanske økonomien har kommet seg etter effektene av COVID‑19‑pandemien. Inflasjonen har steget over Fed‑s mål på 2 %, og nådde 5,4 % i september 2023, det høyeste nivået siden 2008. Imidlertid har Fed vært motvillig til å heve rentene, som er hovedverktøyet for å dempe inflasjon, da dette kan sette den økonomiske gjenopprettingen og arbeidsmarkedet i fare.
I stedet har Fed signaliserte at den vil begynne å trappe ned sitt kvantitative lettelsesprogram (QE), som innebærer kjøp av verdipapirer til en verdi av $120 milliarder i statsobligasjoner og verdipapirer med pant i boliglån per måned, innen slutten av 2023. Dette vil redusere mengden likviditet og stimulans som Fed injiserer i økonomien, og kan ha en negativ effekt på aksjemarkedet og andre risikoeiendeler, da det vil øke lånekostnadene og redusere etterspørselen etter kreditt.
Imidlertid tror noen analytikere og investorer at Fed ikke vil kunne trappe ned QE‑programmet så raskt som planlagt, og at den vil måtte kutte rentene igjen i 2024, ettersom den økonomiske gjenopprettingen bremser opp og inflasjonstrykket avtar. Dette scenariet ville være bullish for krypto‑eiendeler, da det vil øke etterspørselen etter alternative og knappe eiendeler som kan beskytte mot inflasjon og valutadevaluering, som Bitcoin og andre kryptovalutaer. Videre vil det senke alternativkostnaden ved å holde krypto‑eiendeler, ettersom avkastningen på tradisjonelle eiendeler, som obligasjoner og kontanter, vil bli lavere eller negativ.
Potensiell lansering av spot‑Bitcoin‑ETF‑er
En annen faktor som kan øke den institusjonelle allokeringen til krypto er den potensielle lanseringen av spot‑Bitcoin‑børshandlede fond (ETF‑er) i USA, som er investeringsprodukter som sporer prisen på Bitcoin og handles på regulerte børsmarkeder. Spot‑Bitcoin‑ETF‑er vil gi en praktisk og kostnadseffektiv måte for institusjonelle investorer å få eksponering mot Bitcoin, uten å måtte håndtere de tekniske og regulatoriske utfordringene ved å kjøpe og lagre Bitcoin direkte, som å sette opp en lommebok, velge en forvalter og overholde anti‑hvitvaskings‑ (AML) og kjen‑din‑kunde‑ (KYC) regler.
Spot‑Bitcoin‑ETF‑er har blitt lenge etterspurt av kryptobransjen, da de kan bringe en tilstrømning av ny kapital og likviditet inn i markedet, og øke adopsjonen og legitimiteten til Bitcoin blant mainstream‑investorer. Imidlertid har US Securities and Exchange Commission (SEC) vært motvillig til å godkjenne noen spot‑Bitcoin‑ETF‑forslag, med henvisning til bekymringer om markedsmanipulasjon, svindel og mangel på regulering i kryptomarkedet.
I 2023 har flere spot‑Bitcoin‑ETF‑søknader blitt innlevert til SEC, men ingen av dem har blitt godkjent ennå. Imidlertid er noen analytikere og investorer optimistiske om at SEC endelig vil godkjenne en spot‑Bitcoin‑ETF i 2024, ettersom kryptomarkedet modnes og det regulatoriske miljøet forbedres. For eksempel har SEC nylig godkjent flere Bitcoin‑futures‑ETF‑er, som er investeringsprodukter som sporer prisen på Bitcoin‑futureskontrakter, snarere enn spotprisen på Bitcoin. Dette kan sees som et positivt tegn på at SEC varmer opp for ideen om krypto‑ETF‑er, og at det kan bane vei for spot‑Bitcoin‑ETF‑er i nær fremtid.
US‑valgene
Midtveisvalgene vil bestemme maktbalansen i USAs Kongress, som består av Representantenes hus og Senatet, og som har myndighet til å vedta lover og reguleringer som påvirker kryptobransjen. Ifølge de siste meningsmålingene har Republikanerne en liten fordel over Demokratene i begge kamre, noe som kan resultere i en delt regjering for de resterende to årene av Bidens periode. Dette kan ha betydelige implikasjoner for kryptobransjen, ettersom Republikanerne og Demokratene har ulike synspunkter og tilnærminger til kryptoregulering.
Generelt sett har Republikanerne en tendens til å foretrekke en mer laissez‑faire og innovasjonsvennlig holdning til krypto, mens Demokratene har en tendens til å foretrekke en mer intervensjonistisk og forbrukerbeskyttende tilnærming. For eksempel har den republikanske senatoren Pat Toomey, som er rangert medlem av Senatets bankkomité, vært tydelig i sin støtte til kryptobransjen og oppfordret regulatorene til å gi mer klarhet og veiledning. Han har også medforslått flere lovforslag som har som mål å fremme kryptoinnovasjon og adopsjon, som Eliminate Barriers to Innovation Act og Securities Clarity Act. På den andre siden har den demokratiske senatoren Elizabeth Warren, som også er medlem av Senatets bankkomité, vært kritisk til kryptobransjen og krever mer regulering og tilsyn. Hun har også stilt spørsmål ved den miljømessige og sosiale påvirkningen av krypto, samt dens rolle i å legge til rette for kriminalitet og skatteunndragelse.
Derfor kan utfallet av midtveisvalgene ha en betydelig innvirkning på det lovgivende og regulatoriske miljøet for krypto i USA. Hvis Republikanerne får kontroll over begge kamrene, kan de presse frem flere pro‑krypto‑lovforslag og -politikker som vil skape et mer gunstig og forutsigbart klima for kryptobransjen og investorer. Dette kan oppmuntre til mer institusjonell allokering til krypto, ettersom de oppfattede risikoene og usikkerhetene reduseres. Imidlertid, hvis Demokratene beholder kontrollen over begge kamrene, kan de forfølge flere anti‑krypto‑lovforslag og -politikker som vil pålegge flere restriksjoner og krav til kryptobransjen og investorer. Dette kan dempe institusjonell allokering til krypto, ettersom de oppfattede kostnadene og utfordringene øker. Alternativt, hvis kontrollen over kamrene er delt, kan det oppstå en dødvannssituasjon eller et kompromiss om kryptoregulering, avhengig av graden av tverrpolitisk samarbeid mellom partiene. Dette kan skape et blandet og usikkert scenario for kryptobransjen og investorer, som kan ha en nøytral eller moderat effekt på den institusjonelle allokeringen til krypto.
Avslutningsvis
Den institusjonelle allokeringen til krypto øker på grunn av en kombinasjon av faktorer som gjør krypto‑eiendeler mer attraktive og levedyktige for institusjonelle investorer. Disse faktorene inkluderer den kommende Bitcoin‑halverings‑hendelsen, som vil redusere tilførselen og øke etterspørselen etter bitcoins, utfallet av de amerikanske midtveisvalgene, som vil forme det lovgivende og regulatoriske miljøet for krypto i USA, samt den generelle forbedringen av kryptomarkedets forhold, som økt likviditet, volatilitet og innovasjon. Imidlertid finnes det også noen utfordringer og risikoer som kan hindre den institusjonelle allokeringen til krypto, som mangel på klar og konsistent regulering, høy teknisk og operasjonell kompleksitet, samt potensielle cyberangrep og svindel. Derfor bør institusjonelle investorer nøye vurdere fordeler og ulemper ved krypto‑eiendeler og gjennomføre grundig due diligence før de investerer i dem. Krypto‑eiendeler er ikke for de svake, men for de som er villige til å omfavne usikkerheten og mulighetene i den nye digitale frontlinjen.
