Hva er AML, og vil «Digital Asset Anti-Money Laundering Act of 2022» hjelpe?

AML står for Anti-Money Laundering. Det er et paraplybegrep som dekker alle relevante lover, forskrifter og juridiske prosedyrer som prøver å avdekke forsøk på å skjule ulovlig eller kriminelt opphavne midler som legitim inntekt.

Hvitvasking, i sin kjerne, er en alvorlig økonomisk forbrytelse hvor både hvite krage‑ og gatetradisjonelle kriminelle tjener store summer gjennom kriminelle aktiviteter, som narkotikahandel eller terrorisme.

Den påvirkningen hvitvasking har eller kan ha på verdensøkonomien er enorm. Ifølge en rapport publisert av FN i september 2020 var volumet av hvitvasket penger omtrent 1,6 billioner USD per år, tilsvarende 2,7 % av verdens BNP. I tillegg finnes det tilfeller av privat formue skjult i skatteparadiser, som utgjør 7 billioner USD eller 10 % av verdens BNP. Regjeringer taper også nesten 500 milliarder USD hvert år fra fortjenestedelingsvirksomheter.

The Genesis of AML in Brief

Bank Secrecy Act fra 1970‑tallet regnes som hovedveien for alle AML‑forskrifter i USA. Mens den satte innskudd på over 10 000 USD under gransking, ga den også banker myndighet til å utføre due diligence og rapportere transaksjoner som ble ansett som mistenkelige.

Banker og lignende finansinstitusjoner bygde videre på dette regulatoriske rammeverket fra Bank Secrecy Act og gikk over til andre etterlevelsesprosesser som KYC (Know Your Customer) og CDD (Customer Due Diligence).

Hvitvasking – sett gjennom KYC‑ eller CDD‑paradigmene – omhandlet en rekke aspekter. KYC‑prosessen hadde for eksempel som mål å kutte av tre misbruk ved roten, inkludert innskudd av ulovlige midler i finanssystemet, transaksjoner som skjuler opprinnelsen til midlene, og bruk av hvitvasket kapital til kjøp av eiendom, finansielle instrumenter og kommersielle investeringer.

På samme måte fokuserte Customer Due Diligence‑prosessen, som ble lagt frem av Financial Crimes Enforcement Network, på identifisering og verifisering av kundens identitet samt de reelle eierne med en eierandel på 25 % eller mer i et selskap som åpner en konto. Den la også vekt på å utvikle kunders risikoprofiler og overvåke påståtte mistenkelige transaksjoner.

The Anti-Money Laundering Act of 2020

Med den ovennevnte informasjonen som bakgrunn kom det første konkrete og sannsynligvis mest omfattende steget mot AML i form av Anti-Money Laundering Act of 2020. Prioriteringene i denne AML‑forskriften, som angitt i den offisielle utgivelsen, var å “forutsi forbrytelser som genererer ulovlige inntekter som kriminelle aktører kan hvitvaske gjennom finanssystemet.” Selv om den offisielle erklæringen anerkjente at “hvitvasking” i hovedsak var “koblet til alle prioriteringene.”

Som en del av prioriteringene bestemte loven seg for å se på korrupsjon, cyberkriminalitet og terrorfinansiering – inkludert internasjonal og innenlandsk terrorisme, svindel, transnasjonale kriminelle organisasjoner (TCO), narkotikahandelsorganisasjoner, menneskehandel og menneskesmugling, samt spredningsfinansiering.

Et av de mest kritiske punktene å merke seg her er inkluderingen av virtuell valuta i cyberkriminalitet. La oss nå rette oppmerksomheten mot virtuelle valutaer som en betraktning innenfor cyberkriminalitetsparadigmet.

Concerns Around Virtual Currency

Etter hvert som virtuelle valutaer vokser i popularitet, begynner lovgivere å legge merke til dem og uttrykker bekymring for deres potensielle innvirkning på økonomien. Mens noen er bekymret for deres påvirkning på finansiell stabilitet, er andre redde for at de kan brukes til ulovlige aktiviteter.

En av de største bekymringene for regulatorer rundt virtuelle valutaer er deres anonymitet. De hevder at anonymiteten som tilbys av disse finansielle instrumentene gjør dem til et attraktivt kjøretøy for hvitvasking.

Virtuelle valutaer er attraktive for kriminelle fordi de kan brukes til anonymt å kjøpe og selge ulovlige varer og tjenester samt flytte penger rundt i verden uten behov for en bankkonto. Dette gjør det svært vanskelig for rettshåndhevelse å spore pengestrømmen og finne frem til personene bak transaksjonene.

But this is not the reality

Mens lovgivere argumenterer for at digitale valutaer hovedsakelig brukes til ulovlig aktivitet, er dette langt fra sannheten.

Ifølge blockchain‑analysefirmaet Chainalysis sin «Crypto Crime Trends for 2022» rapport, nådde ulovlig transaksjonsaktivitet et historisk høyt nivå på 14 milliarder USD i 2021, men andelen av all kryptovalutaaktivitet falt til et historisk lavt nivå.

Faktisk utgjorde transaksjoner som involverte ulovlige adresser kun 0,15 % av kryptovalutaens transaksjonsvolum i 2021, til tross for at den rå verdien av ulovlige transaksjoner økte med 79 % fra året før.

«Gitt den eksplosive adopsjonen, er det ikke overraskende at flere cyberkriminelle bruker kryptovaluta,» uttalte Chainalysis og bemerket at total transaksjonsvolum vokste til 15,8 billioner USD i 2021, opp 567 % fra 2020.

Når man ser på ulovlig bruk av krypto, fant Chainalysis at to kategorier forklarte denne veksten: stjålne midler (3,2 milliarder USD) og svindel (7,8 milliarder USD), med DeFi som en stor faktor i begge.

Imidlertid sliter myndighetene fortsatt med å bestemme hvordan Bitcoin og lignende skal reguleres. Mange av disse politikerne er ikke godt kjent med digitale eiendeler og enten misforstår dem fullstendig eller bevisst overdriver bekymringene rundt dem.

Som følge av dette blir bekymringer om bruk av krypto for å lette hvitvasking og terrorfinansiering ofte brukt av lovgivere for å understreke behovet for strengere regulering av den digitale eiendelindustrien. Dette er det som har ført frem til et nytt tverrpolitisk lovforslag.

Digital Asset Anti-Money Laundering Act of 2022

Onsdag introduserte den amerikanske senatoren Elizabeth Warren (D‑Mass.) og Roger Marshall (R‑Kan.) et lovforslag for å slå ned på hvitvasking og terrorfinansiering via kryptovaluta.

Den Digital Asset Anti-Money Laundering Act er designet for å “mildne risikoene som kryptovaluta og andre digitale eiendeler utgjør for USAs nasjonale sikkerhet ved å tette smutthull” i dagens system.

Hvis den blir lov, vil lovforslaget utvide visse Bank Secrecy Act‑ansvar til kryptovalutaer, slik som KYC‑regler som vil bli anvendt på kryptodeltakere, inkludert lommebokleverandører, minere og validatorer. Videre vil det forby finansinstitusjoner å handle med krypto‑mixere, som er verktøy laget for å skjule opprinnelsen til midler, samt personvern‑mynt og andre anonymitets‑forbedrende teknologier.

Loven vil også tillate Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN) å implementere et foreslått regelverk der institusjoner må rapportere visse transaksjoner som involverer “unhosted wallets” hvor brukeren har full kontroll over innholdet, i stedet for å stole på en børs eller annen tredjepart.

Ifølge Warren bør kryptovaluta‑industrien reguleres på samme måte som andre finansinstitusjoner.

«Rogue‑nasjoner, oligarker, narkotikahandlere og menneskehandlere bruker digitale eiendeler for å hvitvaske milliarder i stjålne midler, omgå sanksjoner og finansiere terrorisme,» sa Warren i en uttalelse. «Krypto‑industrien bør følge sunn fornuft‑regler som banker, meglere og Western Union (WU ), og dette lovforslaget vil sikre at de samme standardene gjelder for lignende finansielle transaksjoner.»

Putting Users at Risk

Senator Warrens kunngjøring av lovforslaget kommer i kjølvannet av kryptobørsen FTXs kollaps, som misbrukte kundemidler, og den påfølgende arrestasjonen av tidligere administrerende direktør Sam Bankman‑Fried, som står overfor anklager om bedrageri, verdipapirsvindel og hvitvasking, blant annet.

Mens lovgiverne promoterer dette lovforslaget som en måte å forhindre en ny FTX på, vil det sannsynligvis oppnå det motsatte. Fokuset på finansiell overvåkning gjør at lovforslaget ikke adresserer de selskapskontrollspørsmålene som førte til FTXs kollaps, og det setter brukerne i enda større fare.

Dette lovforslaget har som mål å effektivt forby selv‑forvaring av digitale eiendeler, noe som kan hindre forbrukere fra de typer motpartsrisiko de ble utsatt for i FTX‑kollapsen. Det forbyr i praksis kryptobrukere å ha kontroll over sine egne eiendeler.

Kryptovaluta‑industrien motsetter seg kraftig dette lovforslaget, som i realiteten ville gjøre det ulovlig for amerikanere å delta i offentlige blokkjeder.

«Hvis hennes (Warren) dårlig gjennomtenkte og helt grunnlovsstridige lovforslag skulle bli vedtatt, vil det for alltid sette USA bak resten av verden i kappløpet om teknologisk overlegenhet. Hun søker å selge vår fremtid fordi hun ikke stoler på at amerikanere kan ta egne beslutninger, basert på en demonstrerbart feilaktig antakelse om at krypto kun brukes til terrorisme og hvitvasking,» skrev en kryptobruker.

Does KYC actually protect customers?

KYC‑prosessen (Know Your Customer) brukes av finansinstitusjoner globalt for å verifisere identiteten til sine kunder og vurdere risikoen ved å tilby dem finansielle tjenester. KYC‑prosessen skal bidra til å forhindre hvitvasking, svindel og andre økonomiske forbrytelser.

For å overholde KYC‑forskriftene må finansinstitusjoner samle inn visse opplysninger fra kundene sine. Denne informasjonen inkluderer kundens navn, adresse, fødselsdato og identifikasjonsdokumenter. I tillegg kan institusjonene også samle inn annen informasjon, som kundens arbeids‑ og økonomihistorikk.

Som en kritisk del av sikkerheten i finansielle transaksjoner, er KYC i praksis sentraliserte siloer av sensitiv informasjon som har blitt en skattekiste for hackere.

KYC skaper en massiv database med sensitiv kundeinformasjon, noe som gjør den svært attraktiv for hackere. Faktisk har flere høyprofilerte datainnbrudd de siste årene involvert tyveri av KYC‑data, inkludert Equifax (EFX ) ‑bruddet i 2017 som rammet titalls millioner mennesker.

I stedet for faktisk å beskytte kundene, gjør den ofte det motsatte. På en annen måte blir KYC‑krav ofte brukt av finansinstitusjoner til å screene kunder og sile ut de som kan være høy‑risiko. Dette kan føre til at legitime kunder blir nektet tilgang til finansielle tjenester eller pålagt høyere gebyrer og strengere betingelser. I noen tilfeller kan KYC‑krav også brukes til å diskriminere visse grupper av mennesker.

Final Word

Den 885 milliarder USD store kryptosektoren er fortsatt underlagt fragmentert regulering globalt. Men etter hvert som industrien vokser raskt, blir regulatorer stadig mer bekymret for Bitcoin og lignende sin påvirkning på finansiell stabilitet og deres bruk til kriminelle formål.

Og i et forsøk på å holde tritt, prøver lovgivere å tvinge upassende reguleringer på industrien. Selv om krypto‑eiendeler og blokkjede‑teknologi viser stort potensial, sliter mange lovgivere fortsatt med å forstå dem. Derfor tyr de til tungvint taktikk som kan kvele innovasjon.

Men kryptovaluta‑industrien er fortsatt i sin spede begynnelse, og det er avgjørende at regulatorer tar en avbalansert tilnærming. Over‑regulering kan kvele innovasjon og adopsjon. For lite regulering, på den annen side, kan åpne døren for svindel og misbruk. Så det er viktig at lovgivere tar seg tid til å forstå denne teknologien og dens implikasjoner før de skynder seg til å pålegge skadelige reguleringer. Dermed må de finne riktig balanse for å la industrien vokse og blomstre.