Nye ryggmargimplantater gir håp for SCI‑gjenoppretting

Forskere ved University of Auckland og Chalmers tekniska högskola har undersøkt et tynt implantat som legger et elektrisk felt over en skadet ryggmarg. I en studie på rotter fikk den behandlede gruppen bedre bakbeinsfunksjon og følsomhet for berøring enn kontrollgruppen. Dette er tidlig dyreforskning; implantatet er ennå ikke dokumentert som behandling for mennesker.

Hvorfor ryggmargsskader er vanskelige å behandle

Ryggmargen fører signaler mellom hjernen og resten av kroppen. En skade kan ramme bevegelse, følesans og kontroll over blære og tarm. Nervevevet reparerer seg ikke slik huden gjør, og det finnes ingen kur. Selv begrensede funksjonsforbedringer kan derfor ha stor verdi for personer som lever med ryggmargsskade.

Elektrisk stimulering undersøkes i flere former. Noen metoder forsøker å aktivere intakte nervebaner for å omgå skaden. I denne studien ble et lavfrekvent elektrisk felt lagt direkte ved skadestedet. Tidligere metallelektroder kunne korrodere, og plassering utenfor ryggmargens harde hinne begrenset hvor langt feltet trengte inn.

Et tynt implantat under den harde hjernehinnen

Forskerne utviklet en tynn film med elektroder belagt med iridiumoksid (SIROF). Implantatet ble plassert under den harde hinnen, på overflaten av ryggmargen, med elektroder på hver side av skaden. Slik skulle strømmen kunne styres gjennom det skadde området.

Kilde: University of Auckland

I det aktuelle forsøket brukte forskerne tofasede pulser: 5 mikroampere i 250 millisekunder i én retning, etterfulgt av en tilsvarende puls i motsatt retning, om lag to ganger i sekundet. En eldre metode skiftet polaritet hvert 15. minutt. Det var ikke stimuleringsopplegget i dette rotteforsøket, selv om den opprinnelige engelske artikkelen blander dem.

Resultater og begrensninger

Rottene fikk en skade i brystryggen. Behandlingsgruppen fikk én times stimulering per dag, først daglig og deretter fem dager i uken, gjennom en studie på tolv uker. Forskerne undersøkte bevegelse, følesans og vevsprøver og sammenlignet med dyr uten stimulering.

De behandlede rottene viste bedre bakbeinsfunksjon og følsomhet for berøring. Forskerne fant ingen økt nevroinflammasjon i ryggmargen som følge av behandlingen. De fant heller ingen økt tetthet av nervefibre rundt skaden etter tolv uker. Studien viser dermed funksjonsforbedring i denne dyremodellen, men ikke at ryggmargen vokste tilbake eller at full helbredelse var oppnådd.

Elektrodene leverte stimulering gjennom forsøket, men noen elektrodeflater løsnet delvis ved uttak. Langvarig holdbarhet, sikkerhet og den biologiske forklaringen på forbedringen må undersøkes videre. Det finnes ingen dokumentert dato for når metoden eventuelt kan tilbys pasienter.

Forskerne og veien videre

Blant forskerne var Bruce Harland, Lukas Matter, Maria Asplund og Darren Svirskis. De må videreutvikle implantatet og undersøke om resultatene kan gjentas. En mulig fremtidig bruk er rehabilitering etter ryggmargsskade, men nytte hos mennesker må først påvises i kliniske studier.

Investeringsperspektiv

Utvikling av nevrologisk medisinsk utstyr tar tid og innebærer risiko. Tiziana Life Sciences, som er omtalt i den engelske originalartikkelen, arbeider med andre nevrologiske behandlinger og deltok ikke i denne implantatstudien. Selskapets aksje gir derfor ikke direkte eksponering mot implantatet.

Tiziana Life Sciences (TLSA) (TLSA )

Siste nytt om Tiziana Life Sciences

Referanse: Harland, B., Matter, L., Lopez, S. mfl. «Daily electric field treatment improves functional outcomes after thoracic contusion spinal cord injury in rats», Nature Communications 16, 5372 (2025). doi:10.1038/s41467-025-60332-0.