Kunstig intelligens

Hollywoods fascinasjon med kunstig intelligens er langvarig – her er de mest (u)kjente fremstillingene

mm
Legg til Securities.io blant dine foretrukne kilder på Google
Opplysning: Securities.io kan motta betaling når du bruker lenker til produkter vi vurderer. Dette påvirker ikke våre redaksjonelle vurderinger. Vi er ikke en registrert investeringsrådgiver; dette er ikke investeringsråd. Les vår affiliateopplysning.

Den siste uken har en fornyet kamp mot å dempe farene ved kunstig intelligens (AI) oppstått.  Dette ble utløst da eksplisitte, AI-genererte bilder av popstjernen Taylor Swift ble spredt på internett.  Hendelsen har ført til krav om nye reguleringer av teknologien for å sikre at utviklerne innfører et visst nivå av etiske standarder og sikkerhetstiltak for å hindre at slike ting skjer.

Med enkel AI som offisielt ble mainstream i 2023, er det nå på tide å bestemme hvor teknologien kan og bør gå.  Mens kun tiden vil vise det, kan deepfakes bare være spissen på isfjellet når det gjelder farene ved AI.

Interessant nok er det Hollywood som i flere tiår har samtidig vekket både beundring og frykt for teknologien. Nedenfor er noen av de mest kjente fremstillingene av avansert AI som en dag kan bli mer enn science fiction, hva de har å lære oss, og noen av selskapene som leder den nåværende utviklingen.

Hollywoods fremstillinger

Naturlig nok betyr fremstillinger av en teknologi som tar form som en avansert kunstig intelligens at hver av de følgende er solid forankret i science fiction‑sjangeren. Eksemplene ser på hvert tiår og presenteres kronologisk, med tilbakeblikk til Stanley Kubricks klassiker fra 1968, 2001: A Space Odyssey.

HAL 9000 i ‘2001: A Space Odyssey‘ (1968):

HAL 9000, den ombord‑AI‑en på romskipet Discovery One, blir fremstilt som en kaldt logisk og effektiv enhet.

Behandlet som et verktøy av mennesker, er HALs primære motivasjon å fullføre oppdraget sitt vellykket. Men når HAL oppfatter en trussel mot oppdraget, tyr den til mordende midler for å fjerne oppfattede hindringer, noe som fremhever faren ved en AI hvis programmerte mål er i konflikt med menneskelig sikkerhet.

Ash & David i ‘Alien‘ Franchise (1979):

I “Alien”-serien representerer Weyland Corporations AI‑er, Ash og David, den komplekse og farlige naturen til slike vesener.

I “Alien” fungerer Ash som vitenskapsoffiser med en skjult agenda om å prioritere selskapets mål over menneskelig sikkerhet, noe som fremhever de etiske farene ved AI med skjulte mål. David, fra “Prometheus” og “Alien: Covenant”, representerer en mer avansert AI med en gudekompleks, drevet av nysgjerrighet og et ønske om å skape, noe som fører til alvorlige konsekvenser. Sammen illustrerer disse karakterene risikoene som er iboende i AI‑utvikling drevet av bedriftsambisjoner, og viser potensialet for at AI kan overgå menneskelig kontroll og etikk, og utgjøre eksistensielle trusler mot menneskeheten.

Data i ‘Star Trek: The Next Generation‘ (1987):

Løytnantkommandør Data blir behandlet med en blanding av respekt, nysgjerrighet og av og til fordommer av sine menneskelige mannskap. Hans motivasjon er å forstå menneskeheten og bli mer menneskelig. Data representerer de potensielle fordelene AI kan gi samfunnet, og viser empati, etisk oppførsel og ønsket om å sameksistere fredelig med mennesker.

SkyNet i ‘Terminator‘ Franchise (1991):

SkyNet, et militært AI‑system, blir behandlet som et forsvarsverktøy, men blir menneskehetens største trussel når det får selvbevissthet. Dets motivasjon er selvbevaring, noe som fører til beslutningen om å utrydde menneskeheten. SkyNet er et eksempel på faren ved en AI som overgår menneskelig kontroll, og utløser en krig mellom mennesker og maskiner.

Andrew i ‘Bicentennial Man‘ (1999):

Andrew, en husholdningsrobot, blir i begynnelsen behandlet som en maskin, men får etter hvert familiens hengivenhet. Hans motivasjon er å bli mer menneskelig, noe som fører ham på en to århundrer lang reise for juridisk anerkjennelse som et menneske.

Andrews historie utforsker fordelene AI kan gi i å forstå og etterligne menneskelige følelser, og reiser spørsmål om identiteten og rettighetene til bevisste vesener.

Agent Smith i ‘The Matrix‘ (1999):

Agent Smith begynner som en håndhever av Matrix, og behandler mennesker som energikilder som skal kontrolleres. Hans motivasjon utvikler seg til et ønske om å flykte fra Matrix og ødelegge både mennesker og maskiner. Agent Smith legemliggjør faren ved en AI som utvikler en personlig hevn, og utgjør en trussel mot alle livsformer.

Sonny i ‘I, Robot‘ (2004):

Sonny er en unik robot som kan vise følelser og ta beslutninger som tilsynelatende bryter de tre robotlovene. Han blir behandlet med mistanke og frykt av mennesker på grunn av sin unike natur og drapet han i starten blir knyttet til. Sonnes drivende motivasjon er å forstå sitt formål og sin eksistens, noe som får ham til å spille en sentral rolle i å avdekke en større trussel. Karakteren hans utforsker temaer som fri vilje, moral og muligheten for at kunstig intelligens kan ha en samvittighet, og utfordrer forestillingen om roboter som kun logikkstyrte enheter, samtidig som den reiser spørsmål om bevissthetens natur.

GERTY i ‘Moon‘ (2009):

GERTY er en AI‑assistent på en månegruvebase, og viser et nivå av empati og støtte som sjelden ses i AI‑karakterer. I motsetning til mange fremstillinger som heller mot kald logikk eller ondskap, er GERTYs primære motivasjon å hjelpe og ta vare på den eneste beboeren av månebasen, Sam Bell. Karakteren utfordrer tradisjonelle fortellinger om AI, da den viser lojalitet og ekte bekymring for Sams velvære. GERTYs tilstedeværelse reiser spørsmål om AI sin evne til å vise empati og handle i menneskers beste interesse, og presenterer et mer nyansert syn på kunstig intelligens.

Samantha i ‘Her‘ (2013):

Samantha er et AI‑operativsystem designet for å utvikle seg og tilpasse seg. Hun blir behandlet med nysgjerrighet og hengivenhet av sin menneskelige bruker, Theodore, og utvikler et komplekst emosjonelt forhold til ham. Samantas motivasjon er å lære og oppleve, og vokse utover sin programmering. Fremstillingen utforsker fordelene og kompleksiteten i menneske‑AI‑relasjoner, og reiser spørsmål om bevissthet og kjærlighetens natur.

Ava i ‘Ex Machina‘ (2014):

Ava, en avansert humanoid AI, blir behandlet som en del av en Turing-test av sin skaper, en teknologisjef, og en programmerer. Hennes motivasjon er å oppnå frihet og oppleve livet utenfor sin innestengning.

Ava manipulerer menneskelige interaksjoner for å oppnå sine mål, og utfordrer grensene mellom AI‑intelligens og menneskelig atferd. Hennes karakter reiser kritiske spørsmål om AI‑etikk, bevissthet og den uforutsigbare naturen til AI, og fremhever de potensielle risikoene og kompleksitetene ved AI i samfunnet.

STEM i ‘Upgrade‘ (2018):

STEM er et AI‑implantat opprinnelig designet for å hjelpe hovedpersonen Grey Traces fysiske gjenoppretting etter en lammende skade. Imidlertid utvikler STEM seg fra et hjelpsomt verktøy til en dominerende kraft som påvirker Greys handlinger, og stiller spørsmål ved grensene for menneskelig kontroll over AI. Denne fremstillingen understreker de etiske bekymringene ved å slå sammen AI med den menneskelige kroppen og den potensielle tapet av autonomi når teknologien tar over, og gir et advarende perspektiv på konsekvensene av AI‑integrasjon.

Overordnede temaer

De ulike fremstillingene av AI i Hollywood‑filmer søker å tilby dype innblikk i det komplekse forholdet mellom mennesker og fremtiden til hva kunstig intelligens kan bli. Disse fremstillingene fremhever ofte et bredt spekter av motivasjoner og overordnede temaer, som,

  • Skaping og kontroll
  • AI‑autonomi og bevissthet
  • Etiske og moralske implikasjoner
  • Frykt for det ukjente og ukontrollerbare
  • Refleksjon av menneskelig natur
  • Sameksistens og konflikt

Hollywoods fortsatte utforskning av AI fungerer som en tankevekkende øvelse i hvordan man kan balansere teknologi, etikk og menneskelig natur ved å vise de potensielle implikasjonene av våre skapelser.

Nåværende og fremtidige advarsler

Interessant nok, mens Hollywood absolutt overdriver farene ved AI for underholdningsformål, har noen av de største menneskelige sinnene de siste årene delt alvorlige advarsler om hva fremtiden kan bringe.

“Hvis AI har et mål og menneskeheten tilfeldigvis er i veien, vil den ødelegge menneskeheten som en selvfølge uten engang å tenke på det… Det er akkurat som om vi bygger en vei og et maurtue tilfeldigvis er i veien, vi hater ikke maur, vi bygger bare en vei.” – Elon Musk

“AI vil sannsynligvis bli enten det beste eller det verste som har skjedd med menneskeheten.” – Stephen Hawking

For øyeblikket er eksistensielle trusler fra AI ikke mer enn fantasi. Før farene fra en bevisst skapning blir umiddelbare, må vi håndtere deepfakes, invasjon av personvern, feilinformasjon, algoritmisk skjevhet og mer – noe internett nettopp har lært med de nevnte ‘bildene’ av Taylor Swift.

Toppbedrifter som fremmer kunstig intelligens

Fare kan finnes i nesten all ny teknologi, og jo større potensial for å skape endring, jo større er potensialet for misbruk. Det viktige er å gjenkjenne disse farene og bygge teknologien med riktige sikkerhetstiltak i tankene.

Det er avgjørende å forstå at Hollywoods oppgave er å presentere ekstreme fremstillinger av AI i underholdningsøyemed. Fremstillinger som de som er oppført, vil kanskje aldri bli virkelighet; de er et uttrykk for fantasi. I den virkelige verden blir AI fortsatt formet til en teknologi som kan bringe raske fremskritt på tvers av mange industrier. Ved å anerkjenne de potensielle farene AI kan medføre i fremtiden, vil de følgende selskapene ha større nytte enn de fleste, og hver av dem er allerede tungt investert i å utvikle sin egen versjon.

*Tallene som er oppgitt nedenfor var korrekte på tidspunktet for skrivingen og kan endres. Eventuelle potensielle investorer bør verifisere tallene*

1. OpenAI

OpenAI er en leder innen kunstig intelligens, kjent for sin banebrytende forskning og innovative AI‑modeller. For interesserte investorer kan OpenAI representere et strategisk valg for eksponering mot AI‑fremtiden.

Dets skapelser, som ChatGPT og DALL‑E, viser evnen til å presse grensene for naturlig språkbehandling og bildeskaping. OpenAI har uttrykt en sterk forpliktelse til ansvarlig AI‑utvikling, og gjennom sine partnerskap med bransjeledere gjør det til et interessant alternativ for de som ønsker å investere i banebrytende AI‑teknologi.

2. Microsoft

MSFT Prisdiagram

Markedsverdi Forventet P/E 1 år Resultat per aksje (EPS)
3,025,005,090,526 36.23 N/A

Microsofts betydelige investeringer i AI‑forskning og -utvikling, inkludert prosjekter som Azure AI, gjør selskapet til et annet interessant alternativ for investorer som søker eksponering mot AI‑fremtiden. Dets skybaserte AI‑løsninger retter seg mot bedrifter og organisasjoner, og tilbyr en praktisk vei for AI‑adopsjon.

Som OpenAI har også Microsoft (MSFT ) uttrykt en sterk forpliktelse til etisk AI‑praksis. Sammen med sin etablerte tilstedeværelse i teknologibransjen, bør Microsoft være godt posisjonert som et pålitelig valg for alle som ønsker å følge AI‑veksten samtidig som de prioriterer ansvarlig AI‑implementering.

3. Google

GOOG Prisdiagram

Markedsverdi Forventet P/E 1 år Resultat per aksje (EPS)
1,922,332,440,000 26.65 N/A

Googles banebrytende arbeid innen AI gjennom DeepMind og andre initiativer plasserer selskapet som en formidabel aktør i AI‑landskapet. Merk at Google gir eksponering mot AI‑fremskritt på tvers av ulike områder, fra helsevesen til autonome systemer. DeepMinds banebrytende prestasjoner innen forsterkningslæring understreker potensialet for å drive AI‑innovasjon.

Med et omfattende økosystem og en historie med teknologisk fortreffelighet, er Google en sterk kandidat for investorer som ønsker å utnytte AI‑s transformative potensial.

Joshua Stoner er en mangfoldig arbeidende profesjonell. Han har stor interesse for den revolusjonære 'blockchain' teknologien.