Mening februar 2022: Anton Chashchin om institusjonelle kjøp og kryptovinteren

Av: Anton Chashchin, ansvarlig partner i Bitfrost:

En meningsartikkel publisert 7. februar 2022 om institusjonelle investorer i datidens kryptomarked. Stemningen blant kryptoentusiaster hadde nylig fått en knekk.

Kryptomarkedene ble hardt rammet i januar, og mange investorer kan oppleve déjà vu fra kryptovinteren i 2018 som fulgte etter boomen i 2017.

Forfatterens tese var at markedet ennå ikke hadde gått inn i en ny kryptovinter. Han mente situasjonen var annerledes enn i 2018: oppgangen i 2017 var i stor grad drevet av mer omskiftelige småinvestorer, mens den neste tiltrakk institusjoner med langsiktige mål. Det var en vurdering på det tidspunktet, ikke en garanti mot langvarig nedgang.

I Fidelity Digital Assets undersøkelse fra 2021 oppga 52 % av 1 100 institusjonelle deltakere i USA, Europa og Asia at de investerte i digitale eiendeler, mens 71 % forventet fremtidige investeringer. Tallene gjaldt utvalget, ikke alle finansinstitusjoner eller bare direkte eierskap til kryptovaluta. Forfatteren knyttet store selskapers og enkelte regjeringers inntreden til milliardinnstrømninger i kryptofond.

Ifølge forfatteren går institusjonelle beslutninger ofte gjennom risikovurderinger og interne drøftinger. Kjøp og færre tilgjengelige mynter på markedet kan støtte en positiv vekstsyklus til tross for volatilitet. Det beskriver ikke en obligatorisk prosess eller et sikkert resultat ved hvert kjøp.

Denne institusjonelle æraen markerer en mer moden alder for Bitcoin.

Tiltrekningsfaktorer

Så, hvorfor går institusjoner inn i markedet? Enkelt sagt er det tre hovedgrunner.

For det første har institusjoner lagt merke til potensialet i krypto og ser det som et langsiktig strategisk trekk. Mange institusjoner har låsepolitikker eller vil bruke Bitcoin som en sikring mot økende global inflasjon. Som sådan vil de se etter å kjøpe den mengden krypto som passer deres risikotoleranse.

For det andre fremhevet forfatteren investeringskapasiteten. Han forestilte seg kryptoandeler på 5, 10 eller 20 % for både mindre selskaper og fond på én billion dollar. Tallene illustrerte argumentet, ikke hva alle institusjoner kan eller bør oppnå; likviditet, mandat og risikorammer påvirker også fordelingen.

For det tredje kan bruken bli selvforsterkende. Institusjonell handel skaper større volumer som kan tiltrekke nye institusjoner. Når investorer beholder myntene fremfor å selge, kan tilbudet i markedet bli mindre.

Ettersom Bitcoin har nådd rekordhøye nivåer, fortsetter interessen blant tradisjonelt konservative enheter å vokse.

De primære motivasjonene til institusjoner varierer avhengig av hva kjøperen ønsker å oppnå. Men mens detaljinvestering vanligvis er spekulativ, har institusjoner mer ansvar, og bevegelsen inn i dette området har blitt nøye vurdert.

Førstegangskjøpere

Mange utforsker krypto for første gang og har derfor en tendens til å foretrekke Bitcoin gitt dens popularitet, status og likviditet, som hjelper dem å ha tillit til aktivet.

Interessen skyldes ikke nødvendigvis begeistring for Bitcoin, men kan også gjenspeile misnøye med tradisjonelle bankers høye gebyrer og utdaterte tjenester. Noen velger lisensierte tilbydere og regulerte jurisdiksjoner; det er ikke landene som har virksomhetslisens. Andre aksepterer høyere risiko for muligheten til større avkastning.

I mange tilfeller er institusjonens overordnede mål likevel å lære. Selv om den ennå ikke fullt ut stoler på krypto, er det ofte et pilotprosjekt fremfor en kjernestrategi eller et opplegg for å bli rik raskt. Den ønsker å forstå nytten av kryptovaluta. Derfor må økonomisjefer, regnskapsførere, advokater og andre ledere lære å fakturere, sende, motta, veksle og håndtere skatt på kryptovaluta.

Fondforvaltere

Dette er blant de mest kjente kjøperne av krypto, med mange som oppretter spesialiserte team for å integrere kryptoeiendeler i porteføljen sin. Knappheten til Bitcoin og vekstbanen passer godt med deres egne vekstplaner.

Forfatteren beskrev hvordan fond på kjøpersiden omfavnet oppmerksomheten for å tiltrekke investorer, fremfor å bli skremt av den. De tok gjerne inn moderne eiendeler med sterk avkastning i porteføljene. Han mente derfor at strategien la stor vekt på PR.

Med flere investorer kan forvalterne hente mer kapital, kjøpe mer Bitcoin og motta større forvaltningshonorarer. Eksempelet som ble nevnt den gangen, var Grayscale Bitcoin Trust i USA, som tilbød verdipapirer i et investeringsinstrument som eide bitcoin. Forfatteren nevnte også lignende produkter i Europa.

Truster og dødsbo

Etter hvert som krypto ble mer utbredt, ble også eldre investorer interessert i mulighetene. Det trakk etablerte investeringsformer inn i markedet.

Noen eldre investorer vet ikke hvordan de skal investere i krypto og ber derfor rådgivere innen arveplanlegging om å innlemme kryptoeiendeler i trustene deres. Forfatteren beskrev at flere truster vekslet deler av beholdningen til Bitcoin. Denne etterspørselen gjorde kryptokompetanse til et viktigere konkurransefortrinn for slike rådgivere.

Erfarne kryptoinvestorer kan også bruke truster til formues- og skatteplanlegging. En overføring av bitcoin til en trust er likevel ikke alltid skattefri: virkningen avhenger av jurisdiksjonen, trusttypen og overføringens art. I USA kan inntektsskatt behandles annerledes enn gave- og arveavgifter. Overføringen reduserer ikke automatisk mottakernes skatt på kapitalgevinst.

Truster kan gi personvern i formuesforvaltningen, men garanterer ikke anonymitet eller fritak fra identitetskrav og hvitvaskingsregler. Bitcointransaksjoner er offentlige og pseudonyme; det kreves tilleggsopplysninger for å knytte en adresse til en person. En trust opprettet i stifterens levetid kan legge det juridiske eierskapet hos forvalteren, men mellommenn og myndigheter kan fortsatt kreve identiteten til berørte parter.

Familiekontorer

Når kryptokyndige fra millenniumsgenerasjonen får større ansvar, utforsker profesjonelle forvaltere av familieformuer i økende grad Bitcoin.

Familiekontorer ønsker å maksimere avkastningen og kan se Bitcoins knapphet som en egenskap som ligner gullets. Forfatteren brukte et eksempel med 1 % allokering og mulig avkastning på 1–5 %, sammenlignet med enkelte eiendeler som veide 30 % i porteføljen. Dette var illustrasjoner, ikke sikre utfall eller dokumenterte prognoser. En liten allokering fjerner ikke volatilitet eller tap; bidraget avhenger av faktisk avkastning og porteføljevekt.

Ifølge forfatterens resonnement kan bedre Bitcoinresultater enn i resten av porteføljen tiltrekke nye investeringer fra familiekontorer. Sammenligningen med gull bygget på digital form og færre fysiske begrensninger, ikke fravær av økonomiske grenser eller sikker eksponentiell vekst.

Forfatteren knyttet disse argumentene og investeringslandskapet etter covid til at flere familiekontorer eide Bitcoin.

Likviditetsleverandører

Dette kjøpersegmentet omfatter alle som leverer tjenester for digitale eiendeler. Enten det gjelder et fintechselskap, et fond eller en børs, må de kjøpe digitale eiendeler for å kunne selge dem.

Ved handel med BTC/USD trenger børsen både basiseiendelen BTC og noteringsvalutaen USD. Likviditetsbehovet øker når virksomheten vokser.

Slike selskaper reagerer på markedsmuligheter. Forfatteren omtalte stengte kryptohandelsbord i 2019 som følge av lave volumer og rapporterte gjenåpninger i 2022. Problemet var lave handelsvolumer, ikke mangel på lave volumer.

Etter hvert som flere likviditets-startups dukker opp, vil innledende likviditet bli stadig viktigere, og dermed også likviditetspartnere. Og etter hvert som likviditeten forbedres i markedet, vil det friste flere institusjoner til å gå inn i markedet.

En vekstsyklus

Etter forfatterens syn kan institusjonell bruk skape en positiv syklus: flere deltakere fremmer konkurranse, mer avanserte produkter og regulering. Det kan tyde på modning, men beviser ikke varig stabilitet.

Forfatteren konkluderte med at større institusjonell deltakelse kan forbedre likviditet og stabilitet og tiltrekke nye investeringer i en syklus av aksept, bruk og innovasjon. Det var hans syn i februar 2022, ikke en garanti for at institusjonelle kjøp ville forhindre en kryptovinter.