IMFs rapport om global finansiell stabilitet advarer om risiko knyttet til KI, renter og cybertrusler

Det internasjonale valutafondet (IMF) la fram rapporten om global finansiell stabilitet for oktober 2026 den 13. oktober 2026. Representanter fra avdelingen for pengepolitikk og kapitalmarkeder presenterte funnene på en presseorientering under årsmøtene i 2026 i Bangkok i Thailand. Athanasios Vamvakidis, avdelingens viseleder, sa at rapporten omtaler tre sentrale risikoer som kan utløse markedsuro og strammere finansielle forhold: en markedskorreksjon knyttet til KI, den økende risikoen for høyere renter og cybertrusler. Han sa at hver av risikoene isolert sett kan være håndterbar, men at de kan utløse sårbarheter som ikke er løst, og som i noen tilfeller blir forverret, med mulige systemiske konsekvenser.

Hele rapporten, med tittelen Motstandskraft, risiko og omstilling, og det første kapitlet, Under motstandskraften: økende risikoer og uløste sårbarheter, ble publisert kl. 10.15 ICT den 13. oktober 2026 (kl. 23.15 ET den 12. oktober 2026), ifølge IMFs publiseringsplan. To analysekapitler ble publisert før møtene: kapittel 2, Hedgefond og finansiell stabilitet, den 6. oktober 2026, og kapittel 3, Tokenisering av finansielle eiendeler: muligheter og risikoer, den 8. oktober 2026. Rapporten presenterer fondets vurdering av det globale finanssystemet og markedene, og tar for seg finansiering av framvoksende markeder i en global sammenheng. Vamvakidis fikk følge på presseorienteringen av Jason Wu, assisterende direktør, og Caio Ferreira, assisterende avdelingssjef, begge fra avdelingen for pengepolitikk og kapitalmarkeder. Camila Perez, senior kommunikasjonsrådgiver, ledet møtet.

Banker, hedgefond og KI-finansiering

Vamvakidis sa at banksektoren som helhet fortsatt er motstandsdyktig i et alvorlig stresscenario i rapporten (risikoaversjonssjokk som følge av en markedskorreksjon knyttet til KI, energipris­sjokk og sjokk i obligasjonsmarkedet som overføres gjennom finansinstitusjoner utenfor banksektoren). En mindre gruppe banker ville imidlertid få for lite kapital under stress, og disse bankene er mest eksponert mot finansinstitusjoner utenfor banksektoren.

Han sa at risikoen har flyttet seg til finansinstitusjoner utenfor banksektoren (NBFI-er) etter at reguleringen av banksektoren ble strammet inn etter den globale finanskrisen. Pensjons- og forsikringssektoren har økt eksponeringen mot illikvide eiendeler, noe som kan bli et problem ved markedsstress, sa han. Innen privat kreditt ser fondet økende gjeldsgrad blant låntakere, noe som i et stresscenario kan begrense kredittilgangen som følge av likviditetspress. Hedgefondene har vokst raskt og kan forsterke sjokk gjennom høy gjeldsgrad og overfylte posisjoner.

Ferreira sa at bekymringen for hedgefond først og fremst skyldes økende gjeldsgrad og større overlapp mellom porteføljene, noe som kan forsterke kapitaluttak under stress og påvirke markeder globalt. Rapporten anbefaler økt bruk av sentrale motparter, sa han, fordi slike motparter reduserer motpartsrisikoen og kan bidra til likviditet i markedene i perioder med stress.

Når det gjelder KI-investeringer, sa Wu at rapporten undersøkte 14 offentliggjorte transaksjoner og fant egenkapitalinvesteringer på rundt 300 milliarder dollar og gjeldsinvesteringer på rundt 650 milliarder dollar, også gjennom enheter utenfor balansen, mot forpliktelser om framtidige inntekter på 1,4 billioner dollar. Han sa at det uvanlige ved denne strukturen sammenlignet med tidligere avtaler er innslaget av forpliktelser om framtidige inntekter, og dermed den sirkulære karakteren. Han beskrev en bekymring knyttet til en «tredobbel belastning»: Hvis det stilles spørsmål ved muligheten til å tjene penger på KI, vil egenkapitalinvesteringene tape verdi, det kan bli vanskelig å betjene gjelden, og de framtidige inntektene som det er gitt løfter om, vil kanskje ikke materialisere seg. Enkelte selskaper og knutepunkter er særlig utsatt.

Vamvakidis sa at verdsettelsene ikke er strukket, fordi forholdet mellom aksjekurs og inntjening har falt samtidig som inntjeningen fortsetter å slå prognosene. Dette beskrev han som den viktigste forskjellen fra dotcom-boblen. Han pekte på den svært sterke konsentrasjonen innen KI og kalte sektoren den klart viktigste drivkraften bak motstandskraften akkurat nå. Han sa også at resten av verden aldri har vært mer eksponert mot amerikanske eiendeler, særlig KI. Denne eksponeringen støtter verdensøkonomien gjennom formueseffekter i dag, sa han, men en korreksjon ville få bredere konsekvenser.

På spørsmål om en KI-korreksjon kunne utvikle seg til en systemisk kredittskvis, sa Vamvakidis at markedet har skilt mellom sektorer i år, slik at de umiddelbare virkningene av en KI-korreksjon ikke nødvendigvis ville ramme andre aksjer. Men fordi realøkonomien er avhengig av formueseffekter og investeringer knyttet til KI, ville en korreksjon stramme inn de finansielle forholdene og kunne slå tilbake på bredere aktivapriser, sa han. Handlingsrommet for den makroøkonomiske politikken er dessuten langt mer begrenset enn ved tidligere sjokk.

Renter, cybertrusler og politiske prioriteringer

Om salget i rentemarkedet sa Vamvakidis at enkelte bevegelser har vært kraftige, hovedsakelig som følge av posisjonstilpasninger og utløsning av stop-loss-ordrer. Markedet har likevel fungert godt, og det er likviditet. Rentenivåene og volatiliteten er tilbake på nivåene fra tiårene før den globale finanskrisen, sa han, og beskrev det som en tilbakevending til normalen slik den var før. Nye pressfaktorer i år har vært energisjokk etter konflikten i Midtøsten, allerede vedvarende høy inflasjon og en betydelig reprising av sentralbankenes politikk. Overraskende sterk økonomisk vekst har også bidratt til å flytte rentekurven oppover.

Land med finanspolitiske ubalanser har vært mer sårbare for disse bevegelsene, og han sa at det er en positiv sammenheng mellom endringer i obligasjonsrentene og finanspolitiske ubalanser. Markedet er bekymret for å absorbere store låneopptak fra stater, og i økende grad også fra privat sektor, samtidig som sentralbankene reduserer balansene sine. Rentene har imidlertid ikke steget utover det de økonomiske fundamentene tilsier, og han sa at «markedsdisiplinen er tilbake».

Vamvakidis sa at risikopåslagene i fremvoksende markeder historisk sett er svært lave til tross for renteuroen, noe han kalte uvanlig. Han advarte om at noen fremvoksende økonomier med lav kredittvurdering har tært på bufferne sine, og at enkelte frontierøkonomier i økende grad er avhengige av mindre transparente alternative finansieringskilder. Wu la til at åpenhet om gjeld beroliger investorene og bidrar til å holde markedene åpne for fremvoksende økonomier som trenger å låne i utenlandsk valuta.

Ferreira pekte på tre globale drivkrefter som gjør cybertrusler til et spørsmål om finansiell stabilitet: økende digitalisering, som utvider angrepsflaten; større konsentrasjon og avhengighet av bestemte teknologier, som spesifikk programvare eller leverandører av skytjenester; og økt tilgang på verktøy for nettkriminelle, blant annet KI. Han viste til anslag om at det globalt vil være behov for rundt 40 prosent flere personer som arbeider med cybersikkerhet, og sa at fremvoksende markeder generelt er dårligere forberedt fordi de har brukt færre ressurser på forebygging. Han anbefalte at fremvoksende markeder forbedrer rapporteringen av hendelser, krisekoordineringen nasjonalt og på tvers av landegrenser og tilsynet med tredjeparter. Avanserte økonomier bør identifisere kritiske tjenesteleverandører, kartlegge deres finansielle og operative forbindelser til finansinstitusjoner og teste motstandsdyktigheten til disse knutepunktene. Wu bemerket at Global Financial Stability Report fra oktober 2024 hadde et eget kapittel om cyberrisiko, blant annet om kritiske avhengigheter av tredjeparter.

Vamvakidis sa at den politiske hovedprioriteringen er å styrke motstandsdyktigheten før nye sjokk inntreffer. Finanspolitikken bør håndtere finanspolitiske ubalanser og føre gjeldsutviklingen tilbake til en bærekraftig bane. Pengepolitiske myndigheter bør konsentrere seg om inflasjonsmålene, kommunisere tydelig og verne om sin uavhengighet. Tilsynsmyndighetene bør styrke overvåkingen av banker og særlig av finansinstitusjoner utenfor banksektoren, sa han.

I omtalen av enkelte land sa Wu at kolleger som arbeider med World Economic Outlook, har anslått en vekst på 4,4 prosent i Marokko neste år. Han sa også at det marokkanske banksystemet fortsatt er solid, likvidt, lønnsomt og forholdsvis godt kapitalisert, samtidig som landet er utsatt for ytre påvirkninger, blant annet høye energipriser. Når det gjelder Nigeria, sa han at bedring i inflasjonen tyder på at en mindre stram pengepolitikk kan være passende, samtidig som sentralbanken fortsatt bør basere beslutningene på data og forklare dem tydelig. Han sa at prioriteringene etter rekapitaliseringen av Nigerias banker omfatter tilstrekkelige krav til kapital og likviditet, rettidig innregning av kredittap og misligholdte lån samt oppmerksomhet om forbindelsene mellom stater og banker i Afrika. Markedet for euroobligasjoner er fortsatt svært åpent, la han til.

Om Thailand sa Wu at eksport av KI-maskinvare har motvirket virkningen av høyere energipriser og skapt buffere på driftsbalansen. I et scenario med korreksjon i KI-markedet kan Thailand få lavere risikovilje, svekket valuta og mulig press fra kapitalutgang. Valutakursen bør derfor få fungere som støtdemper. Om Kina sa han at KI har blitt mer global, og at konkurransen mellom modellene er sunn. Han skisserte to scenarioer: et gradvis scenario der investorene får mer realistiske forventninger til KI etter hvert som frontlinjen flyttes videre, og et scenario der forsinket og plutselig informasjon om svakere inntektsmuligheter eller for store investeringer utløser et salg.

I sine avsluttende bemerkninger sa Vamvakidis at dersom den sterke risikoviljen vedvarer, vil verdensøkonomien kunne håndtere presset i rentemarkedene. Risikoen er at politikken i seg selv utløser en svekkelse av risikoviljen, sa han. Politikken bør styrke motstandsdyktigheten og øke bufferne for å håndtere en uventet korreksjon i markedet der investorene søker seg bort fra risiko.