Market Nyheter
Blokkjeder og miljøvaner: energibruk ved kryptoutvinning og tokenbelønninger i 2022

Viktige punkterBlokkjede-gruveselskaper omdanner nå avfallsmetan og kullavfall til kraft for…
Vis mer
- Blokkjede-gruveselskaper omdanner nå avfallsmetan og kullavfall til kraft for kryptogruvedrift for å redusere miljøskader.
- Proof-of-Stake-konsensusmekanismer og grønne initiativ som Crypto Climate Accord tar sikte på å løse kryptovalutaens energiforbruksproblem.
- Tokeniserte blokkjede-insentiver belønner bærekraftig atferd, som lavkarbon-transport, for å oppmuntre til miljøvennlige livsstilsendringer.
Miljøvern og bærekraftige vaner preget nyhetsbildet i 2022. Menneskers direkte og indirekte påvirkning på miljøet ble diskutert av verdensledere og internasjonale organisasjoner, samtidig som det var bekymring for en global energikrise.
Energiproduksjon og energibruk er nært knyttet til flere store miljøproblemer. Artikkelen viste til FNs miljøprogram og anslo at energisektoren stod for rundt to tredjedeler av de menneskeskapte klimagassutslippene. Fossilt brensel brukt til oppvarming, strøm, transport og industri frigjør CO2 ved forbrenning. FNs klimapanel IPCC understreket i 2022 behovet for store utslippskutt og beskrev hvordan verden kan redusere utslippene med nesten halvparten innen 2030. Dette var en beskrivelse av mulige klimatiltak, ikke et løfte om at kuttene allerede var vedtatt eller gjennomført.
Kryptovaluta og miljø
Enkelte kryptovalutaer har fått kritikk for klimagassutslippene knyttet til å utvinne dem. Bitcoins konsensusmekanisme, proof-of-work (PoW), bruker strøm til konkurrerende beregninger. Det årlige strømforbruket kan sammenlignes med forbruket i enkelte land. De estimatene fra Digiconomist som artikkelen siterte, var 132,82 TWh i året, sammenlignet med Argentinas strømforbruk, og et karbonavtrykk på 74,08 millioner tonn CO2 i året. MtCO2 betyr her millioner tonn, ikke 74,08 tonn. Tallene var modellanslag fra artikkelens tidspunkt, ikke dagens målte forbruk. Andre anslag fra Cambridge Bitcoin Electricity Consumption Index (CBECI) ble oppgitt til 97–149 TWh årlig. Modellene bruker ulike forutsetninger og tidspunkter og gir ikke ett felles, sikkert fasitsvar.
Energibehovet ved PoW har økt interessen for mindre strømkrevende konsensusmekanismer. Ethereum gikk fra PoW til proof-of-stake (PoS) i september 2022. Nye lag 1-prosjekter bruker betegnelser som grønn, miljøvennlig og bærekraftig i hvitbøkene sine, men slike ord er ikke i seg selv dokumentasjon på miljøeffekten. I april 2021 ble Crypto Climate Accord (CCA) etablert. Initiativet er inspirert av Parisavtalen og samler private aktører om åpne verktøy og løsninger for å avkarbonisere kryptovaluta- og blokkjedeindustrien. Artikkelen beskrev over 250 støttespillere, både selskaper og enkeltpersoner innen krypto, finans, teknologi, frivillige organisasjoner, energi og klima. Å være støttespiller betyr ikke at virksomheten allerede er avkarbonisert.
Arbeidet med mer bærekraftig kryptoutvinning omfatter også utnyttelse av energi som ellers ville gått til spille. Både etablerte og nye utvinningsselskaper har undersøkt slike energikilder. At en ressurs ellers kastes, gjør likevel ikke bruken automatisk utslippsfri eller uten ekstra miljøbelastning.
Et eksempel er å produsere strøm fra metan som mangler lønnsom transport eller avsetning (CH4). Metan er en klimagass som kan lekke ut ved produksjon og transport av kull, naturgass og olje. Artikkelen oppga en andel på rundt 20 % av globale utslipp; dette må forstås i en klimagassammenheng med omregning av klimaeffekt, ikke som en enkel sammenligning av gassenes masse. EZ Blockchain samarbeider med olje- og gassprodusenter om å bruke gass som ellers slippes ut eller fakles, til strøm for kryptoutvinning. Mindre direkte metanutslipp eller mer fullstendig forbrenning kan redusere klimapåvirkningen, men forbrenningen gir fortsatt CO2. Strømmen er derfor ikke ubetinget karbonfri. Nettoeffekten avhenger blant annet av lekkasjer og av hva som ellers ville skjedd med gassen.
Artikkelen beskrev Autonomous som et utvinningsselskap som bare brukte vind- og solkraft. Stronghold Digital Mining i Pennsylvania bruker gammelt kullavfall fra nedlagte gruver som brensel til kraftproduksjon og Bitcoin-utvinning. Avfallet kan ligge nær boliger og forurense vassdrag; fjerning kan derfor bidra til opprydding. Forbrenningen slipper likevel ut klimagasser. Artikkelen omtalte fjerning av opptil 95 % av utslippsgassene, men dette er ikke dokumentasjon på 95 % CO2-fangst. Selskapets utslippskontroll, beskrevet i 2022, gjaldt blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider, partikler og kvikksølv. Slik rensing er noe annet enn karbonfangst eller utslippsfri kraftproduksjon.
Hvordan blokkjeder kan oppmuntre til miljøvennlige handlinger
Belønningsordninger brukes for å påvirke atferd. Resirkuleringsordninger i ulike land kan oppmuntre husholdninger og andre avfallsprodusenter til å gjenbruke og resirkulere plast og andre materialer. En studie fra Vasa i Finland er tilgjengelig via ResearchGate. Forskerne Beatrice Abila og Jussi Kantola undersøkte hvordan økonomiske insentiver ble oppfattet. Artikkelen siterte at 62,6 % betraktet økonomiske insentiver som et viktig hensyn ved atferdsendring. Dette var en undersøkelse av oppfatninger blant 123 deltakere rekruttert ved høyere utdanningsinstitusjoner, ikke en måling av alle finners holdninger eller bevis for faktisk atferdsendring.
Blokkjeder kan brukes til å gjøre belønninger om til tokener og automatisere utbetalinger når bestemte vilkår er oppfylt. At registrerte opplysninger er vanskelige å endre, forhindrer ikke i seg selv falske inndata eller juks med aktiviteten som belønnes. Web3-apper for livsstil deler ut kryptotokener ved måloppnåelse, men muligheten til å handle dem eller veksle til vanlige penger avhenger av likviditet, markeder og tjenestevilkår. Move-to-earn belønner bevegelse, mens learn-to-earn belønner læring. STEPN er et eksempel der brukere med NFT-joggesko kan tjene GST når appens krav til aktivitet og energi er oppfylt. Det er ingen ubetinget inntektsgaranti bare fordi man trener.
Artikkelen presenterte Drivn som et økosystem som ville belønne reisevaner med lavt karbonavtrykk. Tokenbelønninger skulle oppmuntre til sykling, elbil og andre transportvalg med lavere utslipp. Dette var prosjektets mål, ikke dokumentasjon på at alle slike reiser allerede ga målbare utslippskutt eller sikre, vedvarende utbetalinger.
Erfaringer fra andre belønningsapper viser at tokeninsentiver kan prøves ut for miljøvennlige vaner. Popularitet og utbetalte belønninger er likevel ikke alene bevis på varig atferdsendring eller utslippsreduksjon; resultatet avhenger av utformingen og av hva brukerne faktisk gjør.












