FinTech er kun så grønn som reglene som styrer den

På en eneste planet med begrensede ressurser er bærekraftig utvikling av vår industrielle sivilisasjon en presserende bekymring. Dette er selvfølgelig en teknologisk utfordring som krever rene energikilder og bedre gjenbruk av ressurser som metaller, biomaterialer og andre mineraler.

Dette er også en økonomisk utfordring, da det å finne ut hvordan kapital skal rettes mot bærekraftige aktiviteter er avgjørende for å bygge en mer robust økonomi og samfunn.

Parallelt driver FinTech‑selskaper (Finansiell Teknologi) en bølge av innovasjon innen finansielle tjenester, muliggjort av sammensmeltingen av mobilplattformer, internett‑teknologi og dataanalyse.

Dette endrer raskt hvordan finansielle tjenester fungerer, spesielt sammenlignet med det tradisjonelle finanssystemet, som er avhengig av foreldet infrastruktur, personlige tjenester og langsommere, sentraliserte operasjoner.

FinTech-drevne grønne finansieringsmuligheter flytter seg stadig mer mot digital infrastruktur som verifiserer klimakrav, priser bærekraftsrisk, kanaliserer kapital og reduserer grønnvasking.

Imidlertid er FinTech‑innovasjoner ikke nødvendigvis bærekraftige. Effektive grønne finansieringsinstrumenter fungerer kun når sterk styring dirigerer kapital, håndhever miljøstandarder og begrenser regulatorisk arbitrage.

En ny studie av en forsker ved Saudi Electronic University undersøker hvordan styring påvirker effektiviteten til grønn finans og FinTech, og utvikler en modell for bedre å forutsi denne variabelens innvirkning.

Hun publiserte sine funn i Scientific African¹, under tittelen “Undersøke effektene av den grønne økonomien og FinTech på bærekraftig utvikling”.

Grønn finans og internasjonal styring

Data for å knytte FinTech til bærekraft

Andre studier har diskutert sammenhengen mellom FinTech og grønn utvikling. For eksempel reduserer FinTech‑adopsjon i BRICS-land forurensning ved å legge til rette for renere energifinansiering og forbedre overvåkingen av urbane utslipp gjennom digitale plattformer.

Samtidig kan automatiserte utlånsystemer og peer‑to‑peer‑finansiering også forverre miljøpresset dersom de implementeres i svake regulatoriske miljøer.

Dermed var det behov for en mer omfattende forståelse av hvordan FinTech‑implementering påvirker bærekraft.

Studien analyserte data fra 30 utviklede og fremvoksende land i perioden 1990–2024, hentet fra internasjonale institusjoner som Verdensbanken og IMF. Denne perioden ble valgt for å fange opp store globale overganger, som spredningen av miljøregulering på 1990‑tallet, fremveksten av digital finans etter 2005 og den påfølgende raske ekspansjonen av FinTech‑teknologier, samt akselerasjonen av klimaforpliktelser etter Parisavtalen (2015).

Bærekraftig utvikling ble målt gjennom klimagassutslipp, Environmental Performance Index (EPI) og Human Development Index (HDI), mens den grønne økonomien ble målt ved miljøjustert grønn BNP, bruk av fornybar energi og skogdekning.

FinTech‑utvikling ble målt via digital betalingspenetrasjon, peer‑to‑peer‑utlånsaktivitet og bruk av digitale valutaer.

Data om institusjonell kvalitet ble samlet gjennom en sammensatt indeks som kombinerer styringseffektivitet og korrupsjonskontroll.

Kontrollvariabler, inkludert befolkning, høyteknologisk eksport og handelsåpenhet, ble introdusert for å ta høyde for demografiske, teknologiske og strukturelle forskjeller mellom land.

Komplekse korrelasjoner

Fremvoksende økonomier må mobilisere nesten 1,3 billion USD årlig for å følge klimabanen definert på COP29–COP30. Så den grønne overgangen ser ut til å være tett betinget av kapitaltilgjengelighet, regulatorisk stabilitet og den økende rollen til digitale finansinstrumenter.

Dette gjør effektiv kapitaldisponering i grønn finansiering ikke bare til et optimaliseringsspørsmål, men til et kritisk politisk mål.

Studien fant at alle disse variablene er sammenkoblede. For eksempel er både styringskvalitet og teknologisk fremgang tett korrelert med Environmental Performance Index (LEPI), samt digitale valutaer.

Mer interessant er at miljøprestasjon er negativt korrelert med digitale betalinger og peer‑to‑peer‑utlån. Forskeren tolker dette som en refleksjon av overveiende svakere private og ikke‑institusjonelle finanssystemer som prioriterer økonomisk ekspansjon over bærekraft.

En annen overraskende funn er at menneskelig utvikling ikke er en direkte determinant for de miljømessige dynamikkene som fanges av LEPI; selv om den er viktig for menneskelig velferd, påvirker den ikke direkte bærekraft.

Til slutt hadde fornybare energikilder en svakt negativ korrelasjon med LEPI. Dette kan skyldes varigheten av teknologiske sykluser, strukturell treghet i energisystemer, eller den fortsatte dominansen av karbonintensive sektorer. Generelt er fornybar utrulling også knyttet til potensielt miljøskadelig økonomisk vekst og kan alene ikke være tilstrekkelig for å forbedre bærekraft.

Kilde: Scientific African

Styring er viktig

Studien konkluderer samlet at den grønne økonomien og FinTech har heterogene effekter på bærekraftig utvikling avhengig av institusjonell kvalitet.

Mer presist strukturerer institusjonell kvalitet prosessene der FinTech og drivere av den grønne økonomien påvirker miljøprestasjon. To «regimer» kan defineres:

• Et første regime med svak styring, hvor grønn vekst alene ikke klarer å redusere klimagassutslippene betydelig.
  • Digitale betalinger og crowdfunding har en positiv effekt fordi de er mindre utsatt for statlig innblanding.
• Et annet regime med bedre styring gjennom institusjoner av høy kvalitet.
  • I dette regimet bidrar digitale betalinger og FinTech til utslippsreduksjon, sannsynligvis ved å gjøre økonomiske transaksjoner mer effektive og mindre energikrevende.
  • Investeringer i den grønne økonomien begynner å redusere klimagassutslipp.

Som forventet forårsaker endringer i institusjonell kvalitet, som styring og korrupsjonskontroll, ikke en umiddelbar overgang, men en gradvis utvikling i hvordan økonomiske og teknologiske variabler påvirker miljøprestasjon.

Når den kritiske terskelen er passert, blir dynamikken i utslippsreduksjon raskere og mer uttalt, noe som illustrerer behovet for dypere institusjonelle forpliktelser for å effektivt bekjempe klimaendringer.

Imidlertid er terskelen for forbedring svært lav, så selv en minimal forbedring i styringen kan utløse overgangen fra det første ineffektive regimet til det andre, mer dydige.

Kilde: Scientific African

Når er FinTech virkelig grønn?

Disse resultatene understreker at FinTech og andre teknologier, som grønn energi, ikke bør forventes å alene forutsi bærekraft.

“De differensierte effektene mellom lav‑styrings‑ og høy‑styringsregimer støtter argumentet om at bærekraftige overganger følger ikke‑lineære baner, med institusjonell robusthet som en katalysator for grønn økonomisk effektivitet.”

Kun tilstrekkelig styring, lav korrupsjon og solide evalueringer med riktige måleparametre ved implementering av grønne politiker kan gjøre dem effektive for å forbedre miljøforholdene og bygge en virkelig grønn økonomi. Uten dette er FinTech i beste fall en tvetydig teknologi når det gjelder dens påvirkning på miljøet.

Dette kan sette mange av de grønne initiativene fra finansielle selskaper under spørsmål. I tillegg til bevisst grønnvasking kan det også skje at et ellers godt initiativ blir bortkastet eller til og med har en netto negativ påvirkning på miljøet når det kombineres med svak styring.

Det betyr også at ikke‑grønne finansielle teknologier som anti‑korrupsjon eller hvitvaskings‑teknologier indirekte kan ha en massiv «grønn» påvirkning, gjennom overføringsmekanismen av forbedret styring, som plutselig øker effektiviteten til *alle* grønne initiativer i en gitt region eller land.

Investere i FinTech

MasterCard Incorporated

MasterCard er en global leder innen betalinger, sammen med Visa (V ), den andre delen av det internasjonale kreditt‑ og debetkortduopolet.

Når det gjelder grønn finans, har MasterCard også vært en leder, ved å implementere en innbyggbar karbonkalkulator som lar finansinstitusjoner estimere karbonavtrykket knyttet til kortinnehaveres forbruk.

Selskapet tilbyr også mange andre «grønne» fokuserte initiativer:

• Karbon-bevisst programvare og maskinvareoptimalisering i sin egen teknologiinfrastruktur.
• 100 % grønn energi for å drive driften.
• “Priceless Planet Coalition” for å samle handelsmenn, banker, lokalsamfunn og forbrukere for å bidra til finansiering av restaureringen av 100 millioner trær.
• Et Sustainability Innovation Lab for å samskape klimabevisste digitale produkter og finansielle teknologier med globale forretningspartnere.

Så for mange virksomheter og også myndigheter er MasterCard ikke bare et betalingssystem, men en nøkkelpartner for å bygge bedre grønne finansielle infrastrukturer.

Samtidig er det bare så mye selskapet kan gjøre, som illustrert i denne studien, og den globale rekkevidden eksponerer det også for fragmentert regulering, krav til datastyring og ulike institusjonelle forhold på tvers av markeder, noe som kan redusere den reelle påvirkningen MasterCards grønne initiativ kan oppnå.

Fra et forretnings- og investeringsperspektiv er andre viktige temaer, i tillegg til grønne politiker og den tradisjonelle betalingskjerne, andre teknologiske innovasjoner.

For eksempel, MasterCard ervervet for $1.8B BVNK, et B2B‑betalingsinfrastruktur‑selskap bygget for å tilby stablecoin‑fordeler til andre selskaper. Det er også i frontlinjen av utrulling av agentisk betaling (for AI‑agenter) og AI‑drevet svindeldeteksjon.

Generelt vil investorer i selskapet ønske å følge med på fremdriften selskapet gjør innen krypto, AI og andre teknologier som både er en trussel mot etablerte aktører som MasterCard, men også nye vekstmuligheter etter år med vekst hovedsakelig fra å vokse i takt med den globale økonomien.

Siste MasterCard (MA) aksjenyheter og utviklinger

Studie referert

^{1. Sonia Sayari. Undersøke effektene av den grønne økonomien og FinTech på bærekraftig utvikling. Scientific African. 5. august 2026. https://doi.org/10.1016/j.sciaf.2026.e03551}