ECB-indikator viser sterkere underliggende lønnsvekst fram til september 2027

Den europeiske sentralbankens oppdatering av lønnsindikatoren 4. november 2026 tyder på noe sterkere varig avtalt lønnsvekst framover: Når engangsutbetalinger holdes utenfor, ligger gjennomsnittet på 2,8 % i årets tre første kvartaler i 2027, mot 2,6 % for hele 2026.

Oppdateringen omfatter tariffavtaler inngått fram til midten av oktober 2026 og utvider framskrivingsperioden til september 2027. Hovedmålet, som jevner ut engangsutbetalinger over 12 måneder, ligger på 2,7 % for andre halvår 2026 og 2,8 % for første halvår 2027, før det faller til 2,4 % i tredje kvartal 2027.

Det høyere gjennomsnittet for ni måneder innebærer ikke en jevn oppgang. ECBs målinger viser at lønnsveksten uten engangsutbetalinger avtar fra 2,9 % i første halvår 2027 til 2,5 % i tredje kvartal, mens målet med engangsutbetalinger som ikke er jevnet ut, går fra 2,7 % til 2,4 %. Hovedsignalet er dermed noe sterkere underliggende lønnsvekst tidlig i 2027, etterfulgt av en avdemping i det siste kvartalet som er tatt med.

Engangsutbetalinger endrer bildet

De tre lønnsmålene belyser ulike forhold. Hovedindikatoren omfatter avtalte utbetalinger som inflasjonskompensasjon, bonuser og etterbetalinger, jevnet ut over 12 måneder. Målet uten engangsutbetalinger viser derimot strukturelle, eller varige, avtalte lønnsøkninger. ECB mener hovedmålet egner seg best til å vise utviklingen fra måned til måned eller fra kvartal til kvartal, mens målet uten utjevning er mer nyttig for å belyse utviklingen fra år til år.

Dette skillet forklarer også de svakere målingene av hovedindikatoren tidligere i 2026. Engangsutbetalinger som først ble gitt i andre halvår 2024, men ikke gjentatt i 2025, trakk målingen mekanisk ned i første halvår 2026. Denne effekten forsvinner helt i andre halvår 2026.

Senere målinger bygger på et begrenset datagrunnlag

Publiseringen 16. september 2026 bygget på avtaler inngått fram til utgangen av august og strakte seg bare fram til juni 2027. De nye dataene omfatter derfor både nyere avtaler og et ekstra kvartal. De reviderer også hovedindikatoren opp med rundt 0,1 prosentpoeng i gjennomsnitt for andre halvår 2026 og første halvår 2027.

Dekningen framover blir likevel betydelig tynnere. Andelen ansatte som omfattes, er 46,2 % for 2026, men faller til 31,8 % i første halvår 2027 og 23,3 % i tredje kvartal. Den nasjonale dekningen i dette kvartalet varierer også: 1,3 % i Frankrike, 25,1 % i Tyskland og 59,1 % i Finland. ECB venter at dekningen vil øke etter hvert som flere lønnsavtaler blir inngått.

Indikatoren bygger på aktive tariffavtaler i ni land i euroområdet, gjennom et samarbeid mellom ECB og landenes nasjonale sentralbanker. Først beregnes indikatorer for hvert land ut fra andelen ansatte som omfattes. Deretter slås de sammen ved hjelp av vekter som varierer over tid, og som bygger på den samlede lønnskompensasjonen til de ansatte. Den framoverskuende delen er ingen prognose: Den fanger bare opp informasjon fra aktive avtaler, kan bli revidert og følger ikke lønnsvekstindikatoren basert på nasjonale kilder helt nøyaktig. Risikoen for revisjoner er særlig relevant rundt årsskiftet, når mange avtaler i enkelte land inngås eller fornyes i første kvartal.

Som et bredere bakteppe anslår ECB-stabens prognoser for september 2026 at den årlige veksten i kompensasjon per ansatt blir 3,3 % i 2026, 2027 og 2028. Det er en nedgang fra 3,8 % i 2025, men veksten vil fortsatt ligge over det langsiktige gjennomsnittet. Prognosen dekker et bredere kompensasjonsmål enn indikatoren som bygger på tariffavtaler.

Neste publisering av data er unntaksvis planlagt til 18. desember 2026, etter møtet i Styrelsesrådet, og ventes å utvide perioden til hele 2027 etter hvert som dekningen øker. Denne utvidelsen vil vise om flere avtaler opprettholder den sterkere underliggende trenden fra tidlig i 2027, eller forsterker avdempingen i tredje kvartal, som nå bygger på et begrenset og ujevnt utvalg av avtaler.