Citi skisserer en lys fremtid for digitale verdipapirer i ‘Money, Tokens, and Games: Blockchain’s Next Billion Users and Trillions in Value’

Citi arrangerte nylig en samling av bransjeeksperter og bedrifter for å utforske de siste trendene og fremtidige utviklingene i markedet for digitale penger. Ifølge banken nærmer kryptomarkedet seg et kritisk vendepunkt hvor det lenge lovede potensialet til blokkjedeteknologi snart kan bli en realitet.

Investeringsbankens analytikere antyder at blokkjedeteknologi snart vil ha milliarder av brukere og billioner av dollar i verdi på grunn av sitt potensial for daglige aktiviteter, ifølge Citis siste rapport, “Money, Tokens, and Games: Blockchain’s Next Billion Users and Trillions in Value”.

The upcoming wave of crypto adoption is expected to be driven by two major factors: the emergence of central bank digital currencies (CBDCs) and the increasing trend of tokenizing real-world assets.

CBDCs veien til kryptoadopsjon?

En viktig driver for denne adopsjonen er veksten av sentralbank digitale valutaer (CBDCs), som er alternativer til kryptovalutaer. CBDCs er knyttet til en fiat-valuta, eksisterer digitalt, og kontrolleres av den utstedende valutaens sentralbank.

CBDC-prosjekter er allerede i gang for store valutaer, inkludert euro, britisk pund og indisk rupee, blant andre. Disse fire jurisdiksjonene representerer over en fjerdedel av verdens befolkning og 22 % av globale bankinnskudd.

Med kun Europa, India og Storbritannia som utgjør 2 milliarder individer og virksomheter, er det potensielle brukergrunnlaget for CBDCs enormt, bemerket rapporten. Bedrifter i land med fler-CBDC broordninger vil også bruke DLT‑tilknyttede CBDCs, selv om deres innenlandske CBDCs vil være uten DLT‑tilknytning, la den til.

Selv om kun mindre CBDC-prosjekter hittil har vært basert på DLT, er det tenkt at store banker kan utstede DLT‑baserte (eller delvis DLT‑baserte) CBDCs. For eksempel: Indias detaljhandel‑CBDC kan ha en form for DLT, mens Kinas deltakelse i mCBDC‑broen er basert på DLT.

Det anslås at innen 2030 kan store økonomier over hele verden ha opptil 5 billioner dollar i CBDCs i sirkulasjon, hvorav opptil halvparten av verdien kan være knyttet til distribuert ledger‑teknologi. Ifølge rapporten vil denne veksten i CBDCs gjøre det mulig for folk å eksperimentere med digitale valutaer og bli mer komfortable med å bruke blokkjedeteknologi uten engang å innse det.

Tokenisering er nøkkelen

En annen driver for blokkjedeadopsjon er veksten av tokenisering av finansielle og virkelige eiendeler, ifølge Citis mars‑2023‑rapport.

Selv om muligheten for tokenisering gjennom blokkjedeteknologi har blitt promotert en stund nå, har den ennå ikke nådd stadiet med bred adopsjon. Men tokenisering av finansielle og virkelige eiendeler kan fungere som det «kritiske bruksområdet» som blokkjedeteknologi trenger for å oppnå et gjennombrudd, spesielt for private markedsaktiva.

Rapporten påpeker at dette allerede er i vekst, og nesten alt av verdi kan tokeniseres. For øyeblikket har tokeniseringsmarkedet en marginal markedsandel på mindre enn 0,1 % av årlig utstedelse. Men i private markeder forventes det å øke med 80 ganger sin nåværende verdi, og nå nesten 4 billioner dollar innen 2030.

Tokeniserte eiendeler innen spill og blokkjedebaserte betalinger på sosiale medier forventes også å drive adopsjon.

Rapporten skiller mellom to hovedtyper av tokenisering: Tokeniserte utestående verdipapirer og innfødte digitale sikkerhetstoken.

Tokeniserte utestående verdipapirer er immobiliseringen av en underliggende tradisjonell sikkerhet i digital infrastruktur og nyutstedelse i tokenisert format, mens innfødte digitale Security Tokens er utstedelse av nye verdipapirer direkte på DLT‑infrastrukturer og lagring av dem i DLT‑tilknyttede lommebøker.

Banken forutsier imponerende 5 billioner dollar i tokeniserte digitale verdipapirer og 1 billion dollar i DLT‑basert handelsfinansieringsvolum innen slutten av dette tiåret. Bankens analyse antyder at av den totale projiserte verdien på opptil 5 billioner dollar, vil 1,9 billioner dollar være tokenisert gjeld, 1,5 billioner dollar vil være i eiendomsaktiva, mens venturekapital og private equity vil utgjøre 700 millioner dollar. I tillegg anslås tokeniserte verdipapirer som aksjer å ha en verdi mellom 500 millioner og 1 billion dollar.

Selv om masseadopsjon av blokkjedeteknologi fortsatt kan være seks til åtte år unna, har vi sett en positiv endring i momentum mot adopsjon ettersom regjeringer, store institusjoner og selskaper begynner å eksperimentere med tokenisering, sa banken.

Rapporten detaljert de betydelige fordelene ved tokenisering, spesielt for private fond og verdipapirer, og bemerker at det gir operasjonell effektivitet, fraksjonering og tilgjengelighet for et bredere spekter av markedsdeltakere, samtidig som det eliminerer dyre avstemminger og oppgjørsfeil.

Rapporten går også i dybden på tokenisering for visse typer finansielle eiendeler, inkludert digitale verdipapirer, og undersøker hovedbestanddelene utover blokkjedeteknologien som trengs for å skalere verdipapir‑tokenisering, som en fullstendig digitalisert arbeidsflyt, støtte fra tradisjonell finans (TradFi)‑lag, teknologinøytrale lover, standardisert taksonomi, interoperable plattformer og standarder, blant annet.

I finanssektoren har handelsfinansiering og blokkjedeteknologi hatt et ubehagelig forhold, men endring kan være i gang, sa den.

Oppmuntrende regulatoriske utviklinger er utformet for å bane vei for digitalisering av handelsdokumentasjon, og kommende britiske lovreformer vil gjøre aksept av digitale dokumenter lovlig under common law, et stort steg for den globale handelsfinansieringsindustrien, da rundt 80 % av globale volumer styres av engelsk lov, la rapporten til.

NFT-er og spill spiller også en avgjørende rolle

I tillegg til CBDCs og tokenisering er spill et annet område hvor blokkjedeteknologi forventes å ha en betydelig innvirkning, gitt at det finnes over 3 milliarder spillere globalt. Bare en liten andel av disse spillerne trenger å delta i blokkjedebaserte spill for å lykkes. Dermed forventes spill å lede veien for å gjøre blokkjedeadopsjon mainstream fra et bunn‑opp‑perspektiv.

Rapporten fremhevet at spillere generelt ikke er opptatt av den underliggende teknologien og innovasjonen som driver deres favorittspill. De søker vanligvis ikke å forstå fordelene med sky‑computing eller hvilken spesifikk flerspiller‑spill som er hostet på en bestemt sky‑tjeneste. Så lenge Web3‑spill kan tilby en tilsvarende opplevelse som deres eksisterende spill, med den ekstra muligheten til å tjene mens de spiller, er det sannsynlig at spillere vil bytte til Web3‑spill.

Selv om play‑to‑earn (P2E)‑modellen har interessante konsepter, har den også utfordringer. Økonomien i slike spill kan være kompleks, mens spillopplevelsen ofte er enkel og ikke særlig morsom. Videre manglet den første generasjonen av Web3‑spill innhold, noe som førte til at spillere ikke ble værende lenge nok til å gjøre et spill til en stor suksess.

Med over 3 milliarder spillere i dag, anslås det at 50‑100 millioner kan bli Web3‑brukere innen 2025, med økende estimater etter hvert som Web2‑plattformer integrerer token i sine tilbud.

I tillegg kan kunst og samleobjekter, NFT-er, og digitale samleobjekter skape nye veier for innholdsskapere og åpne for nye inntektsmuligheter, sa banken.

Oppgangen av NFT-er har allerede brakt kunstverdenen inn i blokkjedeverdenen, og gjør det mulig å tokenisere og handle digital kunst som enhver annen eiendel. NFT-er gir bevis på eierskap og autentisitet, noe som har vært et langvarig problem i kunstverdenen. Dette åpner nye muligheter for skapere til å tjene på arbeidet sitt og for samlere til å investere i og handle unike kunstverk.

Fremveksten av metaverset, en virtuell verden hvor individer kan samhandle med hverandre og digitale objekter i et 3D‑rom, har ytterligere utvidet mulighetene for kunst i blokkjedeverdenen. Kunst kan oppleves på nye og immersive måter i metaverset, og slører grensene mellom den fysiske og digitale virkeligheten.

Faktisk omfavner store forbrukermerker som Nike, Uniqlo og Amazon allerede NFT-er og spill‑eiendeler for å nå yngre generasjoner og holde virksomheten relevant. Amazon planlegger for eksempel å lansere en NFT‑markedsplass for sine 167 millioner Prime‑brukere i USA i 2023. Ifølge rapporten forventes disse trendene å drive milliarder av brukere mot blokkjedeteknologi, noe som vil føre til betydelig vekst i sektoren innen 2030.

Musikkindustrien forventes også å utnytte blokkjedeteknologi i form av NFT-er, og gi en ny vei for innholdsskapere, enten de er artister, sangere, dansere eller motemerker, til å koble direkte med sine fans eller publikum, og skape nye inntektsstrømmer.

Ifølge Citis rapport vil Web3 ligge inne i Web2, drevet av massemarkedskonsummerker. Kunst og samleobjekter flytter også inn på blokkjedeteknologi, noe som muliggjør fraksjonering av investeringer og styrker tillit og proveniens.

Digitalisering & DAOer

Bankens blokkjederapport omtaler også aksept av digitale dokumenter for handelsfinansiering for å bidra til å drive blokkjedeadopsjon. Den bemerket at digital identitet og dokumentdigitalisering ved bruk av blokkjedeteknologi kan forbedre synlighet i forsyningskjeden og autentisering av eierskap.

Samtidig kan bruk av smarte kontrakter, digitale dokumenter og digitale valutaer potensielt løse frakoblingen mellom handelsfinansiering, oppgjør og varebevegelse. Eksisterende nettverk som SWIFT kan også bidra til et åpent blokkjedesystem i handelsfinansiering for å akselerere adopsjon og interoperabilitet.

Citi‑rapporten berørte også potensialet for DAOer til å drive blokkjedeadopsjon og transformere måten samfunn styrer og administrerer seg selv i Web3‑æraen. Rapporten forklarer at DAOer kan la individer leie ut sin kompetanse eller tid til spesifikke prosjekter og tjene belønninger gjennom fraksjonert eierskap i et fellesskapsstyrt økosystem.

DAOer kan også fremme inkluderende tilgang og potensielt åpne for private investeringsmuligheter som tidligere kun var tilgjengelige for velstående investorer. I det åpne metaverset kan DAOer la innholdsskapere eie og tjene på sine originale verk som NFT-er eller token.

Videre kan DAOer gi økt autonomi, bedre inntektsgenerering og mer meningsfylt arbeid for ansatte.

Ved å gi eierskap i prosjekter, sa den, kan DAOer dempe interessekonflikter mellom arbeidsgivere og ansatte, og gi ansatte mer kontroll over hvor, når og hvordan de arbeider. DAOer kan også tilby ulike kompensasjonsstrømmer og strukturer, som å bidra til innholdsmoderering i den virtuelle verden og tjene innfødte DAO‑ eller Metaverse‑token.

Rapporten forutsier videre at etter hvert som Web3‑infrastruktur sprer seg, vil flere samfunn bli styrt av DAOer, noe som utfordrer tradisjonelle organisasjonsparadigmer og fremmer selvstyrte virksomheter. Selv om eksisterende bedriftsstrukturer ikke forsvinner, representerer DAOer en tankegang og et etos som kan påvirke eksisterende strukturer til å bli mer deltakende.

Høres interessant ut? Sjekk ut de ti beste verktøyene for å komme i gang med reisen inn i DAO‑ og desentraliseringsverdenen.

Teknologiske mulighetsfaktorer som kreves for vellykket adopsjon

Ifølge rapporten må blokkjedeteknologi oppfylle flere teknologiske spesifikasjoner for å oppnå mainstream‑adopsjon, fra transaksjonsomfang til brukeropplevelse og brukergrensesnitt.

Desentraliserte digitale identiteter, null‑kunnskaps‑bevis (ZKP), orakler og sikre broer er oppført som de viktigste teknologiske mulighetsfaktorene for at blokkjedeteknologi skal oppnå bred aksept.

Desentralisert identitet nevnes som en avgjørende komponent i blokkjedeteknologi fordi den gjør det mulig for brukere å kontrollere sin digitale identitet uten å stole på en sentral autoritet, noe som utgjør ryggraden i ethvert digitalt økosystem. Med desentralisert identitet kan brukere opprette, eie og kontrollere sin digitale identitet, noe som gjør den mer sikker og privat. Digitale identiteter er en kjernebyggestein for å levere desentraliseringsløftet i Web3.

Null‑kunnskaps‑bevis (ZKP), på den annen side, er kryptografiske teknikker som gjør det mulig for en part å bevise noe uten å avsløre ytterligere informasjon. Dette har vært en av de største hindringene for offentlig blokkjedeadopsjon for store selskaper, bemerket rapporten, og legger til at ZKP tilbyr en elegant løsning som utnytter blokkjedens løfte uten å kompromittere konfidensialitet og personvern.

Orakler er essensielle for blokkjedapplikasjoner som krever ekstern data. De er en måte for blokkjedapplikasjoner å kommunisere med off‑chain datakilder og bringe ekstern data inn i blokkjedene.

Dokumentet understreket at orakler fungerer som en viktig bro mellom blokkjedeverdenen og virkelige off‑chain data, og fungerer som en kraftig kobling mellom disse to verdenene. Uten dem ville blokkjedens fremdrift bli hindret. Dermed er orakler nødvendige for at blokkjedeteknologi skal realisere sitt potensial i å tilby enestående transparens og sikkerhet.

Sikre broer er også nødvendige for at blokkjedeteknologi skal nå sitt fulle potensial, ifølge Citi. Ulike blokkjedene bygges for ulike bruksområder på forskjellige kjeder, og det er behov for at disse kan interoperere og ikke operere i siloer for å unngå fragmentering og begrenset adopsjon.

De tilbyr en løsning på dette problemet og gjør blokkjedeteknologi mer tilgjengelig for et bredere spekter av brukere. Disse broene gjør det mulig for ulike blokkjedenettverk å kommunisere og utveksle informasjon sikkert. De er spesielt viktige for DeFi‑applikasjoner, hvor interoperabilitet mellom ulike blokkjedenettverk er kritisk, sa den.

I tillegg til disse teknologiske mulighetsfaktorene påpekte rapporten at blokkjedeteknologi også trenger transaksjonsomfang og gjennomstrømning, sterke sikkerhetsgarantier og god brukeropplevelse for å lykkes i mainstream‑markedet.

Videre er endringer i det juridiske rammeverket også nødvendige for å legge til rette for bruk av smarte juridiske kontrakter, som vil bane vei for et nytt sett av globale handels‑ og finansinfrastruktur. Ifølge rapporten er regulatoriske hensyn også nødvendige for blokkjedeteknologiens brede adopsjon og skalerbarhet for å legge til rette for innovasjon uten å skape unødvendige hindringer.

Avslutningsvis, selv om blokkjedeteknologi, som har blitt omtalt som en transformativ kraft i flere år nå, ennå ikke har oppnådd masseadopsjon, er potensialet enormt, og vi nærmer oss raskt et vendepunkt hvor blokkjedens lovede potensial vil bli realisert, sa Citi i sin rapport.