Citi forutser vekst for blokkjeder, digitale sentralbankpenger og tokenisering

Citi samlet i mars 2023 eksperter og bedrifter for å diskutere utviklingen innen digitale penger. Banken så et mulig vendepunkt der blokkjedeteknologiens lenge lovede bruksområder kunne få større utbredelse.

Ifølge Citis daværende rapport, «Money, Tokens, and Games: Blockchain’s Next Billion Users and Trillions in Value», kunne blokkjeder nå milliarder av brukere og understøtte eiendeler verdt billioner av dollar. Dette var prognoser fra 2023.

Banken ventet særlig vekst gjennom digitale sentralbankpenger (CBDC) og tokenisering av finansielle og andre realaktiva.

Digitale sentralbankpenger som mulig drivkraft

En viktig faktor var utviklingen av digitale sentralbankpenger (CBDC). En CBDC er digitale penger i sentralbankens egen valuta og en direkte fordring på banken. Det er ikke en privat stablecoin, og systemet trenger ikke bruke blokkjeder.

I 2023 ble CBDC for blant annet euro, britiske pund og indiske rupier undersøkt eller testet. Prosjektene hadde ulike utviklingsstadier og tekniske løsninger.

Citi pekte på et mulig brukergrunnlag på omtrent to milliarder mennesker i Europa, India og Storbritannia. Bedrifter kunne også bruke grensekryssende forbindelser mellom CBDC-systemer basert på distribuert registerteknologi (DLT), selv om de nasjonale systemene ikke brukte DLT.

Mindre CBDC-prosjekter brukte ifølge rapporten allerede DLT. Citi drøftet mulig delvis bruk i større prosjekter, eksempelvis i India. Kinas deltakelse i den grensekryssende mCBDC Bridge betydde ikke at hele den innenlandske digitale yuanen bygget på blokkjeder.

Citi anslo at store økonomier samlet kunne ha CBDC tilsvarende opptil fem billioner dollar i omløp i 2030. Opptil halvparten av verdien kunne være knyttet til DLT. Slike tjenester kunne gjøre folk fortrolige med digitale penger uten at de måtte forstå teknologien bak.

Tokeniseringens betydning

Rapporten fra mars 2023 fremhevet tokenisering av finansielle eiendeler og realaktiva som en annen mulig vekstfaktor.

Å representere rettigheter til eiendeler med digitale tokener var ennå ikke utbredt. Citi så det som et mulig gjennombruddsområde for blokkjeder, særlig i unoterte markeder.

Banken anslo da tokeniseringens andel til under 0,1 prosent av den årlige utstedelsen. For unoterte markeder forutså den mer enn en 80-dobling, til omtrent fire billioner dollar i 2030.

Digitale eiendeler i spill og blokkjedebetalinger på sosiale medier kunne også øke bruken.

Rapporten skilte mellom tokenisering av eksisterende verdipapirer og utstedelse av verdipapirer som er digitale fra starten av.

I den første modellen bindes et tradisjonelt underliggende verdipapir i systemet og representeres av en token. Derimot utstedes opprinnelig digitale verdipapirtokener direkte i DLT-systemer og oppbevares i kompatible digitale lommebøker.

For 2030 anslo Citi omtrent fire til fem billioner dollar i tokeniserte digitale verdipapirer: 1,9 billioner i gjeld fra ikke-finansielle foretak og statstilknyttede utstedere, 1,5 billioner i eiendomsfond, 700 milliarder i private-equity- og venturekapitalfond samt 500 milliarder til én billion i verdipapirfinansiering og sikkerhetsstillelse. Separat ventet banken opptil én billion dollar i handelsfinansieringsvolumer via DLT. Det siste tallet gjelder strømmer og kan ikke direkte legges til verdipapirenes verdi.

Bred bruk kunne ifølge banken fortsatt ligge seks til åtte år etter 2023. Myndigheter, institusjoner og bedrifter gjennomførte flere forsøk med tokenisering, men tidsplanen var usikker.

Tokenisering kunne effektivisere fond og verdipapirer, dele rettigheter i mindre andeler og utvide tilgangen. Den kunne også redusere kostbar avstemming mellom registre og mislykkede oppgjør uten automatisk å fjerne dem.

I tillegg til blokkjeder var det ifølge Citi behov for digitale arbeidsprosesser, forbindelser til tradisjonelle finanssystemer, teknologinøytral lovgivning, felles definisjoner samt interoperable plattformer og standarder.

Flere tidligere blokkjedeprosjekter innen handelsfinansiering hadde hatt vansker. Citi så mulige forbedringer gjennom tekniske og juridiske endringer.

I mars 2023 behandlet Storbritannia et lovforslag om rettslig anerkjennelse av elektroniske handelsdokumenter. Citi anslo at rundt 80 prosent av verdens handelsfinansieringsvolumer var underlagt engelsk rett, noe som forklarte forslagets betydning. Det endret ikke automatisk lovgivningen i alle land.

NFT-er og spill

Med over tre milliarder spillere på verdensbasis i 2022 kunne spill bli en viktig vei til bredere bruk av blokkjeder. Selv en liten andel av disse spillerne ville utgjøre en stor brukergruppe.

Ifølge rapporten er spillere først og fremst opptatt av spillopplevelsen, ikke infrastrukturen bak. Web3-spill kunne tiltrekke flere brukere dersom de tilbød tilsvarende kvalitet og eventuelle tilleggsfunksjoner, inkludert muligheter for å tjene penger.

Play-to-earn-modellen hadde imidlertid utfordringer. Økonomien kunne være komplisert, og flere tidlige Web3-spill hadde begrenset innhold og svak spillopplevelse, noe som gjorde det vanskelig å beholde spillerne.

I et intervju i rapporten anslo Ryan Wyatt fra Polygon Labs at Web3-spill kunne nå 50–100 millioner brukere i 2025. Dette var en prognose fra 2023, ikke et målt brukertall for 2025.

Dessuten kunne kunst, samleobjekter og NFT-er skape nye inntektsmuligheter for innholdsskapere, ifølge banken.

NFT-er gjør det mulig å registrere og overføre digitale tokener som viser til kunstverk. Eierskap til en token overfører ikke automatisk opphavsrett og garanterer ikke verkets ekthet. Rettighetene og opplysningenes pålitelighet må kontrolleres separat.

Metaverset som tredimensjonalt virtuelt miljø kunne tilby nye måter å vise og oppleve kunst på og knytte fysiske og digitale erfaringer sammen.

Rapporten nevnte forbrukermerker som Nike og Uniqlo som utforsket NFT-er og digitale spilleiendeler. Opplysningene om en NFT-markedsplass fra Amazon (AMZN ) i 2023 var da ubekreftede. Anslaget på 167 millioner amerikanske Prime-brukere beviste verken at tjenesten var lansert eller at alle abonnenter ville bruke den. Citi så slike utviklingstrekk som mulige vekstfaktorer frem mot 2030.

Musikkbransjen og andre kreative sektorer kunne også bruke NFT-er til direkte kontakt med publikum og nye inntekter.

Ifølge Citi kunne Web3 integreres i eksisterende Web2-tjenester gjennom forbrukermerker. Registrering av kunst og samleobjekter på blokkjeder kunne støtte investeringer i mindre andeler og bedre dokumentasjon av opprinnelse, forutsatt at opplysningene og rettighetene var pålitelige.

Digitalisering og DAO-er

Anerkjennelse av elektroniske handelsdokumenter kunne fremme blokkjeder i handelsfinansiering. Digital identitet og dokumentasjon kunne også forbedre innsynet i forsyningskjeder og kontrollen av eiendomsrett.

Smarte kontrakter, digitale dokumenter og digitale penger kunne knytte finansiering, oppgjør og varetransport bedre sammen. Nettverk som SWIFT kunne bidra til interoperabilitet uten dermed selv å være en blokkjede.

Citi undersøkte også desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er), som kunne hjelpe fellesskap med å organisere prosjekter og beslutninger. Deltakere kunne bidra med tid eller ferdigheter og motta betaling eller deltakerrettigheter.

DAO-er kunne utvide enkelte investeringsmuligheter uten å fjerne lovbestemte adgangskrav. Skapere kunne også selge verk eller tilknyttede rettigheter gjennom NFT-er og andre tokener.

Banken så muligheter for større selvstendighet, flere inntektskilder og mer meningsfull deltakelse i arbeidet.

Deltakelse i prosjekter kunne bringe enkelte interesser hos bidragsytere og organisasjoner nærmere hverandre. Betaling kunne for eksempel bestå av tokener for innholdsmoderering i virtuelle miljøer. En token tilsvarer imidlertid ikke automatisk en selskapsaksje eller bestemte arbeidstakerrettigheter.

Citi forutså at flere fellesskap kunne bruke DAO-er etter hvert som Web3-infrastrukturen vokste. Ideer om felles beslutninger kunne påvirke eksisterende bedrifter uten å erstatte dem.

Vil du vite mer? Se de ti beste verktøyene for å komme i gang med DAO-er og desentralisering.

Tekniske forutsetninger for bred bruk

Rapporten understreket behovet for tilstrekkelig transaksjonskapasitet og brukervennlige tjenester.

Citi fremhevet desentraliserte digitale identiteter, nullkunnskapsbevis, eksterne datatjenester (orakler) og forbindelser mellom blokkjeder.

Desentralisert identitet kan gi brukere mer kontroll over digitale identitetsopplysninger og persondata. Sikkerhet og personvern avhenger imidlertid av systemets utforming og bruk og følger ikke automatisk av desentralisering.

Nullkunnskapsbevis (ZKP) gjør det mulig å bevise en påstand uten å avsløre de underliggende hemmelige opplysningene. Citi så teknikken som en måte å forene verifikasjon og konfidensialitet på.

Orakler leverer opplysninger fra eksterne kilder til blokkjedeapplikasjoner som trenger dem.

De knytter dermed blokkjeder til informasjon utenfor nettverket. Pålitelige datakilder og sikker behandling er fortsatt avgjørende: uriktige opplysninger blir ikke sanne ved å registreres på en blokkjede.

Citi fremhevet også behovet for samspill mellom forskjellige blokkjeder, slik at applikasjonene ikke ble isolert.

Forbindelser mellom kjeder gjør det mulig å utveksle opplysninger og eiendeler og er viktige for desentralisert finans (DeFi). De krever nøye sikkerhetsstyring og er ikke risikofrie.

Rapporten fremhevet dessuten skalerbarhet, tilstrekkelig kapasitet, sterk sikkerhet og en god brukeropplevelse.

Det var også behov for passende juridiske rammer for avtaler med automatisert gjennomføring. Programkode for en smart kontrakt er ikke automatisk en rettslig bindende avtale. Citi etterlyste klare regler som kunne støtte innovasjon og bredere bruk.

Citi så i 2023 store muligheter for blokkjeder og et mulig vendepunkt for bruken. Prognosene var fortsatt avhengige av tekniske, forretningsmessige og juridiske fremskritt.