Tankeledere

8 måter blockchain kan revolusjonere IP-licensiering for AI-selskaper

mm

Generativ AI, med sin evne til å skape tekst, bilder, lyd og andre former for innhold, har innledet en ny æra av teknologisk innovasjon. Den står også overfor en alvorlig krise knyttet til immaterielle rettigheter (IP) og lisensiering. Generative AI‑selskaper sliter ofte med risiko for brudd på opphavsrett og uautorisert databruk på grunn av uklare og ineffektive tradisjonelle lisensieringssystemer, noe som medfører betydelige juridiske og etiske utfordringer. Etter hvert som blockchain‑teknologien utvikler seg, gir den en lovende løsning for å takle IP‑lisensieringsdilemmaene for generative AI‑selskaper. Nedenfor følger en detaljert utforskning av dette temaet fra mitt perspektiv.

IP-krisen i generativ AI

Generative AI‑systemer krever enorme mengder data for trening, ofte hentet fra plattformer som internett. En betydelig del av disse dataene er beskyttet av IP‑rettigheter, og tillatelsene for databruk er ofte uklare. Generative AI‑algoritmer analyserer massive mengder ustrukturert data, som nyhetsartikler og bilder, for å identifisere mønstre og sammenhenger. I denne prosessen blir detaljer som IP‑rettigheter og kompensasjonsbetingelser ofte oversett, noe som skaper bekymring blant innholdsskapere. Getty Images‑saken mot Stability AI er et tydelig eksempel. I 2023 innleverte Getty Images en sak mot Stability AI for ulovlig kopiering og behandling av millioner av opphavsrettsbeskyttede bilder for å trene programvaren deres for kommersiell gevinst, og krevde opptil 1,8 billioner dollar i erstatning.

Det tradisjonelle IP‑lisensieringssystemet forverrer disse problemene. Det er ofte ugjennomsiktig, ineffektivt og mangler åpenhet. For eksempel kan skapere ha vanskelig for å spore hvordan verkene deres brukes av generative AI‑selskaper og om de får rettferdig kompensasjon. Samtidig kan AI‑selskaper utilsiktet krenke IP‑rettigheter på grunn av komplekse og langvarige lisensieringsprosesser, noe som fører til juridiske tvister. Jeg var på en konferanse tidlig i år, og jeg husker at taleren sa at over 60 % av generative AI‑selskaper har støtt på IP‑lisensieringsrelaterte utfordringer, med 30 % som står overfor rettssaker. Hvis dette er sant, må noen eller en teknologi prøve å løse dette. Det første jeg kan tenke på er «blockchain».

Blockchainens kjernefordeler

Blockchain‑teknologi, preget av desentralisering, sikkerhet og åpenhet, kan effektivt takle ineffektiviteten og tillitsmangelen i dagens IP‑lisensieringsmodeller. Blockchain fungerer som en distribuert hovedbok hvor alle transaksjonsregistre lagres på flere noder, noe som gjør data uforanderlige og manipulasjonsfrie. Dette sikrer ektheten og sporbarheten til IP‑eierskap og bruksrettigheter. I tillegg benytter blockchain avanserte kryptografiske teknikker for å beskytte datasikkerhet, og hindrer uautorisert tilgang og manipulering.

Smart‑kontrakter, en sentral funksjon i blockchain, muliggjør automatisering av lisensavtaler. Når forhåndsdefinerte betingelser er oppfylt, utfører smart‑kontrakter automatisk avtalens vilkår, noe som reduserer avhengigheten av mellomledd og minimerer menneskelig inngripen. Dette sikrer objektivitet og rettferdighet i lisensieringsprosessen samtidig som administrative kostnader reduseres.

Blockchain‑løsninger for IP‑lisensieringsproblemer i generativ AI

1. Smart‑kontrakter for automatisert lisensiering

Blockchain‑baserte smart‑kontrakter kan automatisere lisensavtaler, og sikre at skapere blir raskt og rettferdig kompensert samtidig som AI‑selskaper enkelt kan overholde lisenskravene. For eksempel, når et fotografi brukes i trening av generativ AI, kan en smart‑kontrakt automatisk utløse en betaling til fotografen så snart bildet blir aksessert. Dette fjerner behovet for lange forhandlinger og manuelle betalinger, reduserer kostnader og forbedrer effektiviteten. Basert på mine observasjoner kan smart‑kontrakter sannsynligvis redusere IP‑lisensieringskostnadene med 30 %–50 % samtidig som de øker åpenhet og rettferdighet. Dette er et vinn‑vinn‑scenario.

2. Uforanderlig opprinnelse for klarhet i eierskap

Blockchains uforanderlige hovedbok registrerer permanent dataeierskap og lisenshistorikk, og gir et pålitelig grunnlag for å løse IP‑tvister. Hvert datasett på blockchain har en unik digital signatur og tidsstempel, noe som gjør det enkelt å spore opprinnelse og bruks­historikk. Dette forhindrer uautorisert bruk og krenkelser, og beskytter skapernes rettigheter. For eksempel, når et datasett lisensieres til et generativt AI‑selskap, registrerer blockchain alle detaljer i lisensieringsprosessen, inkludert lisensieringspart, vilkår og varighet. Eventuell uautorisert bruk av datasettet kan raskt identifiseres og håndteres.

3. Desentraliserte markedsplasser for kostnadsreduksjon

Blockchain gjør det mulig å opprette desentraliserte IP‑lisensieringsmarkedsplasser hvor skapere og AI‑selskaper kan inngå direkte peer‑to‑peer‑transaksjoner, omgå mellomledd og redusere kostnader. Tradisjonell lisensiering involverer ofte flere mellomledd, som lisensbyråer og advokatfirmaer, noe som øker kostnader og kompleksitet. På en blockchain‑basert desentralisert markedsplass kan skapere direkte publisere og lisensiere verkene sine, mens AI‑selskaper kan bla gjennom og kjøpe lisenser etter behov. Dette reduserer ikke bare lisensieringskostnadene, men øker også inntektene for skapere. For eksempel finnes det desentraliserte datamarkedsplasser som lar dataeiere kontrollere tilgang til sine data og motta kompensasjon.

4. Forbedret sikkerhet mot svindel

Blockchains kryptografiske sikkerhetsmekanismer sikrer integriteten og ektheten til lisensieringsregistre, og forhindrer svindel. All lisensieringsinformasjon på blockchain er kryptert og verifisert av flere noder, noe som gjør det nesten umulig å forfalske eller manipulere. Dette beskytter både skapere og AI‑selskaper mot falske krav og sikrer påliteligheten til hver transaksjon. Et annet eksempel jeg vil sitere – falske lisenser kan ikke valideres på blockchain, noe som hindrer AI‑selskaper fra å lide tap på grunn av svindellisenser og beskytter skapernes rettigheter.

5. Åpenhet for å bygge ansvarlighet

Den åpne og transparente naturen til blockchain gjør alle lisensierings­transaksjoner synlige for alle parter, og fremmer tillit samt forenkler etterlevelse for AI‑selskaper og regulatorer. Skapere kan spore bruken av verkene sine i sanntid, mens AI‑selskaper kan demonstrere overholdelse av lisensavtaler overfor regulatorer og publikum. Denne åpenheten bidrar til å bygge tillit mellom skapere og AI‑selskaper, og fremmer samarbeid. Ta for eksempel EU‑s kunstig intelligens‑lov, som trådte i kraft i august 2024, og krever at generative AI‑modeller avslører de opphavsrettsbeskyttede verkene som ble brukt under trening. En blockchain‑basert plattform kunne levere detaljerte registre over treningsdatakilder og bruk, og hjelpe AI‑selskaper med å oppfylle regulatoriske krav.

6. Tokenisering for fleksibel lisensiering

Ved hjelp av tokenisering kan blockchain omforme IP‑eiendeler til digitale token, og muliggjøre fleksible og skalerbare lisensieringsmodeller. Skapere kan utstede token som representerer bruksrettighetene til verkene sine og selge dem på blockchain‑plattformer. AI‑selskaper kan kjøpe de tokenene de trenger basert på sine krav. Dette gir ikke bare skapere nye inntektsstrømmer, men gir også AI‑selskaper større fleksibilitet i tilgang til data. En musiker kan tokenisere lisensrettighetene til sine sanger og selge dem til generative AI‑selskaper. Disse selskapene kan deretter bruke sangene til å trene musikkgenereringsmodeller mens de betaler musikeren via token‑baserte betalinger.

7. Global skalerbarhet og etterlevelse

Blockchain‑teknologi opererer på tvers av grenser, og gjør det mulig for generative AI‑selskaper å håndtere IP‑lisensiering i global skala samtidig som de overholder internasjonale forskrifter. Ulike land har varierende IP‑lover og reguleringer, noe som gjør grenseoverskridende lisensiering kompleks. Blockchains standardiserte protokoller og regler kan forenkle grenseoverskridende lisensieringsprosesser, redusere juridisk risiko og legge til rette for globalt samarbeid. Blockchain‑plattformer kan administrere datasett lisensiert fra flere land, sikre etterlevelse av hvert lands IP‑lover samtidig som lisensieringsprosedyrene strømlinjeformes.

8. Fremtidssikring for AI‑utvikling

Blockchains tilpasningsdyktighet gjør at den kan takle nye IP‑utfordringer etter hvert som generativ AI utvikler seg, og tilbyr en langsiktig løsning. Etter hvert som generativ AI‑teknologi avanserer, kan nye IP‑spørsmål oppstå, som eierskapskonflikter rundt AI‑generert innhold. Blockchains smart‑kontrakter og desentraliserte arkitektur kan utvikles for å møte disse nye utfordringene. Fremtidige smart‑kontrakter kan definere bruksrettigheter og inntektsdelingsmekanismer for AI‑generert innhold, og sikre rettferdig kompensasjon for alle interessenter.

Eksisterende utfordringer og utsikter

Til tross for blockchains potensial til å løse IP‑lisensieringsproblemer i generativ AI, gjenstår flere utfordringer. Først må tekniske barrierer overvinnes. Blockchain‑teknologi er fortsatt under utvikling, og integrasjonen med generative AI‑systemer krever betydelig teknisk innsats. Å oppnå sanntidssporing og -registrering av databruk i generativ AI‑trening samtidig som blockchain‑ytelse og skalerbarhet opprettholdes, er en kompleks teknisk utfordring.

Den andre utfordringen er regulatorisk usikkerhet. Den juridiske statusen til blockchain‑basert IP‑lisensiering og de regulatoriske kravene til smart‑kontrakter er fortsatt uklare i mange land. Dette skaper usikkerhet for både skapere og AI‑selskaper. Den tredje utfordringen er at markedets adopsjon er langsom. Overgangen fra tradisjonelle lisensieringsmodeller til blockchain‑baserte krever tid og innsats. Både skapere og AI‑selskaper må tilpasse seg nye teknologier og prosesser, og markedet trenger tid til å modne.

Etter mitt syn er fremtidsutsiktene lovende. Etter hvert som blockchain‑teknologi modnes og regulatoriske rammeverk gradvis forbedres, vil bruken i IP‑lisensiering for generativ AI sannsynligvis øke. Flere skapere og AI‑selskaper vil innse fordelene med blockchain og ta den i bruk for IP‑lisensiering. Den kan bli den standardløsningen for å håndtere IP‑lisensieringsproblemer i generativ AI, og fremme en sunn utvikling av generativ AI‑industri.

Avslutningsvis står generative AI‑selskaper overfor en alvorlig IP‑lisensieringskrise, mens blockchain‑teknologi tilbyr en kraftig løsning. Ved å utnytte blockchains desentralisering, sikkerhet, åpenhet og smart‑kontrakter, blant andre egenskaper, kan generative AI‑selskaper takle IP‑lisensieringsutfordringer, beskytte skapernes rettigheter og oppnå bærekraftig utvikling. Selv om utfordringer gjenstår innen teknologi, regulering og markedets adopsjon, vil pågående fremskritt i blockchain‑teknologi og økt samarbeid mellom interessenter sannsynligvis få blockchain til å spille en stadig viktigere rolle i å løse IP‑lisensieringsproblemer i generativ AI. Den vil bane vei for sunn vekst i generativ AI‑industri og fremme innovasjon og utvikling i den digitale økonomiens æra.

Anndy Lian er Chief Digital Advisor for Mongolian Productivity Organisation og partner og fondsforvalter som har ansvar for blockchain‑investeringer for Passion Venture Capital Pte. Ltd. En tidlig blockchain‑adopter, investor og entreprenør, har han gitt råd til regjeringer, offentlige selskaper og organisasjoner i hele Asia om digitale eiendeler, fremvoksende teknologier og innovasjonsstrategi. Han har tidligere vært styreleder i BigONE Exchange og medlem av rådgivende styre i Hyundai DAC, blockchain‑armen til Hyundai Motor Group.

Lian er forfatter av bestselgerboken Blockchain Revolution 2030 og den nylig utgitte Web4: The Age of Autonomous Intelligence, som utforsker konvergensen mellom kunstig intelligens og blockchain som grunnlaget for neste generasjons internett. Gjennom sine skrifter og rådgivningsarbeid fokuserer han på fremtiden for desentraliserte systemer, autonome AI‑agenter, digital suverenitet og utviklingen av digital finans.