Sysselsettingen utenfor jordbruket i USA økte med 165 000, mens revisjoner løftet tidligere jobbvekst

Amerikanske arbeidsgivere la til 165 000 lønnsarbeidsplasser utenfor jordbruket i oktober 2026, mer enn den gjennomsnittlige månedlige økningen på 48 000 de foregående 12 månedene, mens arbeidsledigheten endret seg lite og lå på 4,1 %, opplyste det amerikanske arbeidsmarkedsbyrået 6. november 2026.

Rapporten tegnet også et sterkere bilde av sensommeren. Sysselsettingsveksten i august 2026 ble revidert opp fra 133 000 til 186 000, og tallet for september fra 29 000 til 60 000. Samlet sysselsetting i disse månedene var dermed 84 000 høyere enn tidligere rapportert. Revisjonene gjenspeiler nye rapporter fra bedrifter og offentlige etater, samt omberegnede sesongfaktorer.

Sysselsettingen i privat sektor sto for nesten hele nettoøkningen i oktober, med en vekst på 159 000, mens offentlig sysselsetting økte med 6 000. Fordelingen på næringer viser hvor ansettelsene tok seg opp etter en lengre periode med svakere sysselsettingsvekst.

Profesjonelle tjenester og helsetjenester ledet an i jobbveksten

Sysselsettingen innen profesjonelle tjenester og forretningstjenester økte med 70 000, mot en gjennomsnittlig månedlig økning på 15 000 de foregående 12 månedene. Faglige, vitenskapelige og tekniske tjenester fikk 33 000 flere jobber, mens administrative støtte- og avfallshåndterings- og saneringstjenester fikk 28 000 flere. Den bredere sektoren har fått 269 000 flere jobber siden et nylig bunnivå i oktober 2025.

Helse- og sosialtjenester fikk 42 000 flere jobber, mer enn den gjennomsnittlige månedlige økningen på 31 000 i samme periode. Sykehus sto for 16 000 av økningen i oktober, og hjemmetjenester innen helse for 11 000. Transport og lager fikk 25 000 flere jobber, deriblant 17 000 blant bud- og kurertjenester.

Industrien fortsatte oppgangen med 19 000 flere jobber. Dermed har sysselsettingen økt med 101 000 siden et nylig bunnivå i desember 2025. Sysselsettingen endret seg lite innen bygg og anlegg, detaljhandel, informasjon, finansielle aktiviteter samt fritid og servering. Det understreker at veksten i oktober var konsentrert i utvalgte tjenestesektorer og industrien.

Husholdningsbaserte mål viste økt underutnyttelse av arbeidskraften

Antallet arbeidsledige var 7,1 millioner. Arbeidsledigheten har holdt seg innenfor et smalt intervall på 4,1–4,3 % siden mars 2026, mens langtidsledigheten endret seg lite og var på 2,0 millioner i oktober. Personer som hadde vært arbeidsledige i 27 uker eller mer, utgjorde 27,6 % av alle arbeidsledige.

Andelen av befolkningen som deltok i arbeidsstyrken, var 61,9 %, og sysselsettingsandelen var 59,3 %. Begge målene endret seg lite i løpet av måneden og har vist liten nettoendring siden januar 2026. Den sterkere sysselsettingsveksten i oktober ble dermed ikke ledsaget av noen vesentlig endring i disse målene på tilknytningen til arbeidsmarkedet.

Den tydeligste svekkelsen gjaldt personer som jobbet deltid selv om de ønsket heltidsarbeid. Antallet personer som jobbet deltid av økonomiske grunner, økte med 339 000 til 4,8 millioner. Gruppen omfatter arbeidstakere som har fått redusert arbeidstid, og personer som ikke finner heltidsarbeid. Økningen kom blant dem som oppga redusert arbeidsmengde eller svake forretningsforhold; antallet steg med 356 000 til 3,252 millioner. Antallet som bare kunne finne deltidsarbeid, endret seg lite og var 1,265 millioner.

Dette bidro til at U-6-målet på underutnyttelse av arbeidskraften steg fra 7,6 % i september til 7,9 %. Målet omfatter arbeidsledige, personer med løs tilknytning til arbeidsstyrken og personer som jobber deltid av økonomiske grunner.

Lønningene økte raskere enn samlet arbeidstid

Gjennomsnittlig timelønn for alle ansatte i privat sektor utenfor jordbruket økte med 14 cent, eller 0,4 %, til 38,00 dollar i oktober, og var opp 3,1 % de siste 12 månedene. Gjennomsnittlig timelønn for produksjonsansatte og ansatte uten lederansvar økte også med 0,4 %, en oppgang på 12 cent til 32,75 dollar.

Gjennomsnittlig arbeidsuke i privat sektor holdt seg på 34,4 timer, selv om arbeidsuken for produksjonsansatte og ansatte uten lederansvar ble 0,1 time kortere, til 33,8 timer. Indeksen for samlet ukentlig lønnssum for alle ansatte i privat sektor økte med 0,5 %, sammenlignet med en økning på 0,1 % i samlet ukentlig arbeidstid. Forskjellen peker på lønnsvekst og sysselsetting, snarere enn lengre arbeidstid, som kildene til høyere ukentlige lønnsutbetalinger.

Bedringen i sysselsettingen i oktober er tydelig, men den fjerner ikke de svakere tendensene bak hovedtallet. Arbeidsstyrkedeltakelsen endret seg lite, langtidsledigheten vedvarte, og flere arbeidstakere fikk ikke heltidsarbeidet de ønsket seg, selv om både ansettelser og lønninger økte.