Fem aksjer knyttet til CO2-fangst: oversikten fra 2023

Redusere utslipp og håndtere gjenværende CO2

Denne oversikten beskriver fem selskaper ut fra situasjonen i 2023. Tall og forventninger er historiske. Utslipp kan reduseres gjennom blant annet energieffektivisering, sol- og vindkraft og elbiler.

Så lenge verdens utslipp er store, øker mengden CO2 i atmosfæren. I politikkscenarioet i den lenkede IEA-rapporten fra 2021 steg utslippene etter 2020 og flatet deretter ut: nedgang i utviklede økonomier ble motvirket av vekst andre steder. Dette var et scenario, ikke en uunngåelig utvikling.

Kilde: IEA

En del av CO2-en som er sluppet ut siden industrialiseringen, påvirker klimasystemet lenge. Å redusere nye utslipp fjerner ikke automatisk tidligere utslipp fra atmosfæren.

CO2-fangst og varig lagring

CO2-fangst kan supplere utslippskutt. Direkte fangst fra luft kan fjerne CO2 når den kombineres med varig lagring og livsløpsutslippene er lavere enn mengden som fjernes. Fangst ved en fossil punktkilde forebygger først og fremst nye utslipp. Ingen av metodene opphever automatisk alle konsekvenser av tidligere, nåværende og fremtidig forbrenning.

Fangst og behandling krever energi. Klimanytten avhenger blant annet av energikilden, fangstgraden, transporten og hva som til slutt skjer med CO2-en.

Her er det to metoder, ikke to typer karbon: å skille ut CO2 fra konsentrerte gasstrømmer, som røyk fra et kraftverk, og å fange CO2 direkte fra omgivelsesluften.

CO2 kan brukes som råstoff eller lagres varig. Drivstoff laget av fanget CO2 slipper vanligvis ut CO2 igjen ved forbrenning og er ikke automatisk klimanøytralt. Vurderingen må omfatte hele produksjonskjeden. Mer informasjon finnes i Energy Trackers artikkel om ulike fangstteknologier.

Kilde: EnergyTracker

Fem selskaper med tilknytning til CO2-fangst: aksjer

Også store olje- og gasselskaper utvikler fangstteknologi med sin erfaring fra gassbehandling. Denne oversikten fra 2023 omtaler fem andre selskaper innen fangst, energi og gjenbruk av karbon. Det betyr ikke at all virksomheten deres reduserer utslipp eller er utslippsfri.

1. Bloom Energy Corporation

BE Prisdiagram

Bloom Energys (BE ) fastoksidbrenselceller omdanner brensel elektrokjemisk til strøm. De må skilles fra elektrolysører, som bruker strøm til å produsere hydrogen. Naturgass gir fortsatt CO2 selv uten forbrenning. KR Sridhar og teamet hans grunnla Bloom i 2001 med utgangspunkt i NASA-forskning; Jim McElroy var ikke grunnleggeren.

Brenselcelleteknologien kan også kombineres med CO2-fangst ved å produsere en sterkt konsentrert CO2-strøm som kan skilles ut og lagres. Selskapets kunder i ulike bransjer omfattet Walmart (WMT ) , The Home Depot, Yahoo, Honda, FedEx og flere andre (FDX ) (HD ).

Kilde: Bloom Energy

I 2023 arbeidet Bloom med oppskalering av elektrolyse og CO2-fangst. Den opprinnelige oversikten nevnte prosjekter på 10 MW med planlagt ferdigstillelse i første kvartal 2024. Det var en tidsplan, ikke bekreftelse på faktisk levering. I mai 2023 meldte Bloom om en fungerende elektrolysedemonstrasjon på 4 MW ved NASA Ames.

Bloom presenterte i 2023 et mål om 30–35 prosent årlig omsetningsvekst frem til 2031. Det var en prognose. Presentasjonen oppga produktkostnader på 3 865 dollar i 2017 og 2 653 dollar i 2022, ikke salgspriser for komplette anlegg. Lavere kostnader kan forbedre marginene, men garanterer ikke lønnsomhet.

CO2-prising kan styrke konkurranseevnen til systemer med lave utslipp. Blooms strøm er likevel ikke alltid klimanøytral: brensel, utslipp i leverandørkjeden og eventuell fangst er avgjørende.

Bloom kombinerer brenselceller med utvikling innen elektrolyse og fangst. Det kan gi muligheter ved økt etterspørsel etter hydrogen og strøm til industri, transport og digitale anvendelser. Utfallet avhenger av kostnader, konkurranse, gjennomføring og politikk.

2. LanzaTech Global, Inc.

LNZA Prisdiagram

LanzaTech utvikler gassfermentering som omdanner karbonholdige gasser til nyttige forbindelser. Råstoffet kan være industrielle restgasser og forgasset avfall; andre tilførselsmåter var under utvikling.

Gjenbruk av karbon kan erstatte fossile råstoffer og skape etterspørsel etter fanget karbon. En helt sirkulær økonomi oppstår likevel ikke automatisk. Klimabalansen avhenger av energibruk og produktenes anvendelse. Noen råstoffer passer inn i eksisterende produksjonskjeder, men ikke alle fabrikker kan omstilles uten tekniske tilpasninger.

Kilde: LanzaTech

Kommersielle partneranlegg har brukt teknologien til etanolproduksjon siden 2018. Videreforedling kan gi blant annet flydrivstoff, PET, polyetylen og glykol. Hvert fermenteringsanlegg produserer ikke alt direkte. LanzaTech oppga omtrent to tonn CO2 per tonn CarbonSmart-produkt. Dette selskapsmålet betyr ikke to tonn varig fjernet CO2 fra atmosfæren.

Prosessen bruker bakterier til å omdanne gasser til nyttige forbindelser. LanzaTech utvikler også in vitro -prototyper og en anaerob utviklingsplattform for å konstruere og teste mikrobielle stammer og biokjemiske prosessveier.

Nye bakteriestammer kan utvide anleggenes produktutvalg. Om en eksisterende fabrikk kan omstilles, avhenger av teknisk validering, prosessendringer og produktøkonomi.

Kilde: LanzaTech

Forretningsmodellen kombinerer engangsinntekter fra blant annet prosjektering, utstyr og oppstart med gjentakende royaltyinntekter og salg av mikrober, vekstmedier og programvare. Industripartnere kan finansiere store fabrikkinvesteringer. LanzaTech forventet at gjentakende inntekter ville bli viktigere, men dette garanterte verken stabile kontantstrømmer eller overskudd.

Kilde: LanzaTech

Den opprinnelige oversikten nevnte en illustrativ årlig brutto kontantmargin på 25 millioner dollar ved en investering på 125 millioner dollar per anlegg. Dette er ikke et dokumentert gjennomsnitt for alle fabrikker: økonomien varierer med region, råstoff, størrelse og produkt. Ifølge daværende selskapsopplysninger bygget den første kunden sitt 4^. anlegg.

I første kvartal 2023 rapporterte LanzaTech 9,6 millioner dollar i omsetning, opp 23 prosent, og et nettotap på 63,3 millioner dollar. Tapet omfattet betydelige poster uten kontantvirkning knyttet til finansielle instrumenter. Oversikten nevnte fem anlegg, fire under bygging og mer enn 90 prosjekter i utvikling. Dette var partneranlegg og en prosjektportefølje, ikke fem fabrikker som LanzaTech nødvendigvis eide og drev selv. Tre planlagte oppstarter i 2023 var mål.

LanzaTech hadde vist kommersielle anvendelser og arbeidet med bredere utrulling. Vekst var avhengig av finansiering, ferdigstillelse av partnerprosjekter, etterspørsel og teknisk gjennomføring. En stor prosjektportefølje garanterer ikke inntekter eller overskudd.

3. FuelCell Energy, Inc.

FCEL Prisdiagram

FuelCell Energy (FCEL ) utvikler smeltekarbonatbrenselceller og fastoksidsystemer. Karbonatteknologien kan konsentrere CO2 fra en ekstern røykgasstrøm samtidig som den produserer strøm. Fastoksidbrenselceller omdanner brensel uten forbrenning, men karbonholdig brensel gir fortsatt CO2. Riktig systemutforming kan gjøre utskilling enklere.

Kilde: FuelCell

Ifølge presentasjonen fra juni 2023 hadde teknologien produsert mer enn 13 millioner MWh strøm for blant annet Pfizer (PFE ) og kraftselskaper. Sammenligning med vindkraft og solceller på tak avhenger av effekt, driftstid, brensel og hvilken strømproduksjon som erstattes. Den viser ikke at brenselceller alltid har lavere utslipp per produsert kWh enn vind- eller solkraft.

Kilde: FuelCell

Oversikten nevnte rundt 20 prosent ekstra elektrisk effekt for en fangstløsning som også produserer strøm. Dette gjelder ikke automatisk alle kraftverk. Utfallet avhenger av systemdesign, brensel, røykgasser og energi til behandling og lagring av CO2. Fangstteknologien var fortsatt under utvikling i presentasjonen fra 2023.

I andre kvartal av regnskapsåret 2023, avsluttet 30. april, rapporterte FuelCell Energy 38,3 millioner dollar i omsetning, opp 134 prosent, og 33,9 millioner dollar i nettotap. Dette var ikke første kvartal. Beløpet på 353,5 millioner dollar omfattet kontanter, bundne kontanter og kortsiktige investeringer, ikke bare fritt tilgjengelige midler. Det ga handlingsrom, men utelukket ikke fremtidige finansieringsbehov.

Mindre skala og vedvarende tap gjorde selskapet risikofylt i 2023. Vellykket kommersialisering kunne gi muligheter, men garanterte ikke lønnsomhet eller høyere aksjeavkastning.

4. Aker Carbon Capture ASA

Aker Carbon Capture rettet seg i 2023 mot CO2-fangst innen blant annet sement, gasskraft, blått hydrogen og energi fra bioavfall. Dette er historisk informasjon: SLB kjøpte 80 prosent av den operative virksomheten i 2024. ACC solgte resten av eierandelen i 2025 og vedtok avvikling; handelen i aksjene ble stanset fra 13. oktober 2025.

Den daværende prosjektporteføljen for CO2-fangstmå ikke tolkes som fem allerede operative anlegg med samlet årskapasitet på 4,1 millioner tonn. Den opprinnelige oversikten blandet prosjekter, prosjekteringsstudier og ferdig kapasitet. Henvisningen til kraftverket med skibakke i København dokumenterer heller ikke et allerede ferdig storskala fangstanlegg fra Aker der.

Prosjekter og mål omtalt i 2023 omfattet:

• Twence i Nederland: dimensjonert kapasitet på 100 000 tonn CO2 årlig, med daværende planlagt ferdigstillelse ved utgangen av 2023.
• Heidelberg Materials i Brevik, Norge: dimensjonert kapasitet på 400 000 tonn CO2 årlig, med daværende planlagt ferdigstillelse i 2024.
• Britiske kraft- og avfallsenergiprosjekter: prosjektering og studier for storskala fangst. Kapasitetstallene var mulige designvolumer, ikke allerede realisert årlig fangst.

I første kvartal 2023 økte omsetningen med 99 prosent til 287 millioner norske kroner. EBITDA var −51 millioner kroner, mot −61 millioner året før. Prosjekter og studier ga positive bidrag, men kostnader til salg, anbud og forskning og utvikling holdt totalen negativ. Det var ikke høye salgsinntekter i seg selv som forårsaket tapet.

Kilde: Aker Carbon Capture

Akers løsemiddelteknologi var beregnet på ulike industrielle røykgasstrømmer. Den virker ikke uten vilkår i alle oppsett og er ikke det samme som direkte fangst fra luft. Brevik gjaldt storskala sementfangst, ikke verdens første eksperiment med CO2-fangst ved en sementfabrikk.

Fangst kan begrense industriutslipp som er vanskelige å unngå. Den supplerer effektivisering, elektrifisering, ren energi og mindre fossil bruk; den er ikke den eneste måten å redusere verdens utslipp på.

5. Delta CleanTech Inc.

Delta CleanTech ble i 2023 beskrevet som et lite kanadisk selskap innen CO2-fangst, blått hydrogen, karbonkreditter og rensing av løsemidler og glykol. Oversikten tilskrev omsetningen i 2022 fangstvirksomheten; opplysningen er historisk.

Canadas CO2-pris var 50 kanadiske dollar per tonn til utgangen av mars 2023 og 65 dollar fra april. Daværende plan oppga 170 dollar i 2030. Den føderale drivstoffavgiften ble imidlertid avviklet 1. april 2025. Den separate skattegodtgjørelsen for CCUS-investeringer hadde vilkår og ulike satser, blant annet 50 prosent for visse typer fangstutstyr og 60 prosent for direkte luftfangst. Ikke alle prosjekter fikk automatisk 50 prosent støtte.

Den opprinnelige oversikten anslo børsverdien til under to millioner dollar og nevnte fem prosjekter: to i Canada og ett i USA, Kina og Kasakhstan. Dette var opplysninger og planer ved publisering, ikke en aktuell verdsettelse eller bekreftelse på at alle prosjektene ble gjennomført.

Ifølge oversikten var nettotapet i 2022 på 2,8 millioner kanadiske dollar og omsetningen 1,4 millioner. Omløpsmidlene var 2,3 millioner og forpliktelsene 0,5 millioner dollar. At omløpsmidlene overstiger forpliktelsene, beviser ikke at et tapsrammet selskap er uten umiddelbar likviditets- eller fortsatt-drift-risiko.

Et voksende fangstmarked kunne gi muligheter, men kursoppgang var usikker. Det omtalte fallet på mer enn 90 prosent siden slutten av 2021 var historisk. Liten skala, finansiering og prosjektgjennomføring innebar betydelige risikoer.