Databehandling
Fotonsikt åpner døren for heloptiske kvantedatamaskiner
Viktige punkterEn ny fotonsikt oppnår 99,2 % nøyaktighet i å skille enkeltfotoner, et avgjørende…
Vis mer
- En ny fotonsikt oppnår 99,2 % nøyaktighet i å skille enkeltfotoner, et avgjørende skritt for å bygge heloptiske kvantedatamaskiner.
- Forskningen modifiserer den grunnleggende Jaynes-Cummings-modellen for å overkomme sentrale begrensninger i kontrollen av lys-materie-interaksjoner.
- Selskaper som Honeywell og Arqit Quantum kan direkte dra nytte av fremskritt innen pålitelige fotoniske logikkporter og kvantekybersikkerhet.
Et forskerteam ledet fra Universitetet i Basel i Sveits demonstrerte i 2024 en metode for å skille tilstander med ett foton fra tilstander med flere fotoner. Metoden gir bedre kontroll over samspillet mellom lys og materie på kvantenivå og kan bidra til fremtidige fotoniske logikkporter. Den utgjør ikke en ferdig kvantedatamaskin.
Studien av fotonsikten
Forskerne undersøkte hvordan en kvanteemitter i et optisk mikrohulrom kan skille fotontilstander. Emitteren er en halvlederbasert kvanteprikk, en nanostruktur som under bestemte forhold oppfører seg som et atom. I studien beskrives en realisering av et såkalt endimensjonalt atom, der emitteren hovedsakelig kobles til én optisk modus. Den teoretiske beskrivelsen går utover Jaynes–Cummings-modellen med én modus.
Variasjoner av Jaynes-Cummings-modellen
Jaynes–Cummings-modellen ble presentert i 1963 og beskriver samspillet mellom et system med to energinivåer og et kvantisert elektromagnetisk felt. Den er et viktig verktøy i kvanteoptikken.
I dette forsøket var målet høy koblingseffektivitet, uttrykt ved β-faktoren, og lite tap av fasesammenheng. Det er krevende å oppnå begge deler samtidig. Forskerne fant god overensstemmelse mellom målingene og en teori som utvider modellen med én modus.
Eksperimentell utprøving
Oppsettet bruker en kvanteprikk i et åpent og justerbart optisk mikrohulrom. Kvanteprikken er en halvlederstruktur, ikke et «enkeltlagsfoton». Ved å justere hulrommet kan forskerne endre koblingen og dermed statistikken til lyset som kommer ut.
Laser
Svakt laserlys sendes inn gjennom et delvis gjennomsiktig speil og vekselvirker med en halvlederøy som er omtrent 20 nm bred. Kvanteprikken er integrert i hulrommets andre speil. Samspillet er forskjellig for tilstander med ett og flere fotoner.
En polarisasjonsfølsom stråledeler sender de utgående komponentene til ulike porter. Oppsettet skiller kvantetilstander gjennom deres samspill med emitteren; fotonene trenger ikke å være fysisk bundet sammen på forhånd. Målingen er heller ikke en direkte energimåling av hvert enkelt foton.
Resultater
Med svak laserbelysning oppnådde forskerne en undertrykking på 99,2 % i transmisjonen. Dette er ikke det samme som en generell sorteringsnøyaktighet på 99,2 %. I utgangen med flere fotoner målte de sterk fotonopphopning, med en andreordens korrelasjonsfunksjon g²(0) = 587.
Det justerbare hulrommet gjør det mulig å variere statistikken fra opphopning til antiopphopning. Dette gir muligheter for å lage og kontrollere spesielle kvantetilstander av lys.
Mulige bruksområder
En mulig anvendelse er fotoniske kvantelogikkporter, der tilstanden til ett foton påvirker hvordan andre fotoner utvikler seg. Studien er et skritt mot slike komponenter, men demonstrerer ikke en komplett, skalerbar og feiltolerant optisk kvantedatamaskin.
Fordeler ved fotonsikten
Oppsettet gir en effektiv og justerbar måte å undersøke lys–materie-samspill med få fotoner på. Enkeltfotoner er blitt studert tidligere; bidraget her er de bestemte ytelsene og kontrollmulighetene i denne konstruksjonen.
Kontroll over fotonstatistikken
Kontroll over opphopning og antiopphopning kan brukes til å undersøke spesielle fotontilstander og faseporter for to fotoner. Resultatet dokumenterer ikke en ny metode for elektrisitetsproduksjon fra enkeltfotoner eller en generell energigevinst i fremtidige datamaskiner.
Forskere
Samarbeidet omfattet forskere i Sveits og Tyskland, blant dem Richard Warburton ved Universitetet i Basel. Demonstrasjonen bygger på flere tiår med kvanteoptisk forskning og gir grunnlag for videre studier og teknologisk utvikling.
To selskaper i beslektede teknologiområder
Kvanteforskning er relevant for flere teknologibedrifter, men denne studien viser ikke at bestemte selskaper vil ta i bruk oppsettet eller øke fortjenesten. Selskapene nedenfor arbeider i ulike deler av teknologisektoren og er ikke dokumenterte kommersielle mottakere av resultatet.
1. Honeywell
HON Prisdiagram
HON Prisdiagram
Honeywell er et industrikonsern med virksomhet innen blant annet luftfart, bygningsteknologi og automatisering. Gjennom Quantinuum har konsernet også interesser i kvantedatabehandling. Historien går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, mens dagens konsern er formet av senere fusjoner.
Fusjonen med AlliedSignal fant sted i 1999. I 2005 kjøpte Honeywell Dows resterende eierandel på 50 % i UOP for 825 millioner dollar, slik at UOP ble et heleid datterselskap. Opplysningen om et oppkjøp for 1,2 milliarder dollar i 2002 var feil. Konsernet tilbyr blant annet miljøkontrollsystemer, elektriske kraftsystemer, motorkomponenter og løsninger for sikkerhet og automatisering.
Honeywell hadde omkring 95 000 ansatte og rapporterte samlet omsetning på 36,662 milliarder dollar for 2023. Dette var konsernets totale omsetning, ikke inntekter fra kvantedatamaskiner. Rangeringer og priser gir ikke alene grunnlag for en hold-anbefaling eller forventning om kursoppgang.
2. Arqit Quantum ARQQ
Arqit Quantum (ARQQ ) er et britisk cybersikkerhetsselskap som utvikler programvare for avtale om symmetriske krypteringsnøkler. Målet er blant annet å beskytte kommunikasjon mot fremtidige kvantetrusler. Kraftige kvantedatamaskiner kan true enkelte krypteringsmetoder, men er ikke forventet å erstatte all vanlig databehandling.
Blant Arqits grunnleggere er David Williams og David Bestwick. QuantumCloud er en tjeneste for kryptografisk nøkkelavtale, ikke vanlig skylagring. Sikkerheten avhenger av systemets samlede utforming, implementering og drift; den er ingen absolutt garanti mot enhver form for angrep.
Arqits aksjekurs svingte i perioden artikkelen omtaler. Behovet for sikker kommunikasjon kan skape muligheter, men garanterer ikke vekst eller avkastning. Økonomi, kundetilgang og teknologirisiko må vurderes særskilt.
I august 2024 kunngjorde Sparkle at selskapet hadde gjennomført en konseptdemonstrasjon av nettverk som tjeneste, med Arqits kryptering og utstyr og programvare fra andre samarbeidspartnere. Demonstrasjonen gjaldt nettverkstjenester og sikkerhet, ikke et faktisk angrep fra en allerede tilgjengelig, kraftig kvantedatamaskin.
Arqit har omtalt flere utmerkelser for teknologi og cybersikkerhet, blant annet i 2023. Slike priser viser ikke at selskapet bygger kvantedatamaskiner, og garanterer heller ikke sikkerheten i enhver løsning.
Kvanteforskningens videre utvikling
Datakraft og kommunikasjonssikkerhet er viktige for næringsliv, offentlige tjenester og nasjonal sikkerhet. Utvikling av kvanteteknologi krever videre forskning, vurdering av risiko og egnede sikkerhetstiltak.
Fotonsikter og optisk kvantedatabehandling
Kvantedatabehandling utvikler seg, men store tekniske utfordringer gjenstår. Fotonsikter kan bli én byggestein i fremtidige systemer. Demonstrasjonen betyr ikke at små og rimelige kvantedatamaskiner allerede er tilgjengelige for alle, eller at de vil erstatte alle klassiske datamaskiner.
Les om andre interessante databehandlingsprosjekter