Ultomiris får akselerert FDA-godkjenning mot proteinuri ved IgA-nefropati hos voksne

Ultomiris (ravulizumab), fra Alexion, AstraZeneca Rare Disease, er godkjent i USA for å redusere proteinuri hos voksne med primær IgA-nefropati (IgAN) som har risiko for sykdomsprogresjon, kunngjorde AstraZeneca (AZN ) 21. oktober 2026. US Food and Drug Administration (FDA) godkjente indikasjonen gjennom sin ordning for akselerert godkjenning, basert på reduksjon av proteinuri etter en prioritert vurdering av søknaden.

Innenfor ordningen for akselerert godkjenning er det ikke fastslått om Ultomiris bremser nedgangen i nyrefunksjonen hos pasienter med IgAN. Den videre godkjenningen for indikasjonen kan være betinget av at klinisk nytte verifiseres og beskrives i den pågående fase III-studien I CAN. Studien skal vurdere det primære endepunktet, endring fra utgangspunktet i estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) ved uke 106, og dataene skal danne grunnlag for en ordinær FDA-godkjenning.

IgAN er en sjelden, inflammatorisk nyresykdom som kan føre til kronisk nyresykdom og utvikle seg til nyresykdom i sluttstadiet. Sykdommen begynner når kroppen danner unormale IgA-proteiner. Dette fører til immunkomplekser som avleires i nyrene og aktiverer komplementsystemet, noe som utløser terminal komplementdrevet inflammasjon som skader glomeruli, strukturene som filtrerer og renser blodet. Sykdommen rammer mer enn 200 000 mennesker i USA, og omtrent halvparten av dem med IgAN som har forhøyede proteinnivåer i urinen eller nedsatt nyrefunksjon, har høy risiko for at sykdommen utvikler seg til nyresvikt innen 10 år etter diagnosen. Tegn og symptomer kan omfatte blod i urinen, skummende urin, hevelser i hender og føtter og høyt blodtrykk. De fleste har ingen symptomer i de tidlige stadiene, og derfor oppdages sykdommen ofte ikke før den har utviklet seg.

Richard Lafayette, professor i medisin (nefrologi) ved Stanford University Medical Center og ekstern nestleder i den vitenskapelige komiteen for I CAN-studien, sa at vedvarende proteinuri fortsatt er en betydelig utfordring for mange som lever med IgAN, til tross for tilgjengelige behandlinger. Det tyder på pågående nyreskade og økt risiko for sykdomsprogresjon. «Med godkjenningen av Ultomiris har leger nå en C5-hemmer som gir vedvarende hemming av terminalkomplementet. Den retter seg mot en sentral årsak til nyrebetennelse og kan dermed redusere proteinuri betydelig hos pasienter som lever med denne progressive sykdommen», sa han.

Bonnie Schneider, direktør og medgrunnlegger av IgA Nephropathy Foundation, sa at godkjenningen gir pasienter og legene deres flere valgmuligheter når de skal finne veien gjennom behandlingsforløpet. Hun viste til at legemidlet også er godkjent mot flere andre sjeldne sykdommer, og at det har en etablert sikkerhetsprofil.

Marc Dunoyer, administrerende direktør i Alexion, beskrev Ultomiris som den første og eneste C5-hemmeren som er godkjent for å redusere proteinuri hos voksne med IgAN, og sa at beslutningen innebærer at legemidlet nå har fått sin femte indikasjon. «Mange pasienter står fortsatt i fare for at sykdommen utvikler seg til nyresvikt. Det understreker behovet for mer målrettede behandlinger som kan bremse sykdomsforløpet», sa han.

Foreløpige effekt- og sikkerhetsdata

Godkjenningen var basert på positive resultater fra en forhåndsdefinert interimanalyse av I CAN-studien. Ifølge selskapet viste Ultomiris en reduksjon på 46,6 % fra utgangspunktet i forholdet mellom protein og kreatinin i urin målt over 24 timer (UPCR) ved uke 34 (95 % konfidensintervall: 39,0–53,2 %), sammenlignet med 5,6 % (95 % KI: −4,9–15,0 %) hos pasienter som fikk placebo. Dette ga en placebojustert behandlingseffekt på 43,4 % (95 % KI: 33,5–51,8 %; p<0.0001). Reduksjonen i proteinuri ble observert allerede ved uke 10: 36,7 % (95 % KI: 30,2–42,6 %) med Ultomiris mot 8,5 % (95 % KI: 0,5–15,8 %) med placebo. Effekten vedvarte gjennom 34 uker. Selskapet rapporterte at resultatene var konsistente på tvers av pasientundergrupper med ulike demografiske kjennetegn, kliniske utgangsverdier og sykdomsalvorlighet.

Sikkerhetsprofilen som ble observert i studien, var i tråd med den kjente profilen til Ultomiris, og behandlingen ble generelt godt tolerert. Selskapet opplyste at det ikke ble identifisert nye sikkerhetsproblemer. De vanligste bivirkningene hos pasienter som fikk Ultomiris, var infeksjon i øvre luftveier (11,3 %), nasofaryngitt (9,2 %) og infusjonsrelaterte reaksjoner (8,4 %). I placebogruppen var de vanligste bivirkningene infeksjon i øvre luftveier (10,2 %), nasofaryngitt (9,0 %) og hypertensjon (6,6 %).

De foreløpige resultatene ble presentert på European Renal Association Congress 2026. Resultater fra I CAN-studien som ikke tidligere er offentliggjort, skal etter planen presenteres på American Society of Nephrology-konferansen Kidney Week 23. oktober 2026.

Utformingen av I CAN-studien

I CAN (ALXN1210-IgAN-320) er en global, fase III, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie som undersøker effekten og sikkerheten til Ultomiris hos voksne med IgAN som har risiko for sykdomsprogresjon. Deltakerne hadde fått stabil samtidig behandling for IgAN i samsvar med vanlig behandlingspraksis i minst tre måneder før screening, og ble randomisert i forholdet 1:1 til å få enten Ultomiris eller placebo, gitt intravenøst i totalt 106 uker. Pasientene i behandlingsgruppen fikk en startdose Ultomiris på dag 1, etterfulgt av regelmessige vedlikeholdsdoser basert på kroppsvekt fra dag 15 og deretter hver åttende uke gjennom den blindede behandlingsperioden. Pasienter som fullførte den randomiserte kontrollperioden, kunne velge å gå inn i en åpen tilgangsperiode.

Studiens primære endepunkter er endring fra utgangspunktet i proteinuri, målt ved UPCR over 24 timer i uke 34 og vurdert ved interimsanalysen, og endring fra utgangspunktet i eGFR i uke 106, vurdert ved den endelige analysen. Viktige sekundære endepunkter for den endelige analysen omfatter en reduksjon i UPCR over 24 timer på minst 50 % fra utgangspunktet i uke 34, endring fra utgangspunktet i UPCR over 24 timer i uke 10, tid til en vedvarende reduksjon i eGFR på minst 30 % frem til uke 106 og tid til første forekomst av en sammensatt nyrehendelse frem til uke 106. Studien var utformet for å inkludere omtrent 510 deltakere fra 28 land i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa, Asia og Australia.

Ultomiris gis intravenøst til voksne hver åttende uke, basert på kroppsvekt, etter en startdose. Legemidlet, som selskapet beskriver som den langtidsvirkende C5-komplementhemmeren med lengst virketid, virker ved å hemme C5-proteinet i den terminale komplementkaskaden. Denne kaskaden er en del av kroppens immunforsvar, og når den aktiveres på en ukontrollert måte, kan den føre til at kroppen angriper sine egne friske celler.

Ultomiris er allerede godkjent i USA, EU, Japan, Kina og andre land for visse voksne med paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH), og i USA, EU, Kina og andre land for visse barn med PNH. Legemidlet er også godkjent i USA, EU, Japan og andre land for visse voksne og barn med atypisk hemolytisk uremisk syndrom, og i USA, EU, Japan, Kina og andre land for visse voksne med generalisert myasthenia gravis og visse voksne med neuromyelitis optica-spektrumforstyrrelse.

Søknader til legemiddelmyndighetene basert på interimsresultatene fra I CAN-studien er også til vurdering i Japan og andre land. Legemidlet evalueres som behandling for ytterligere indikasjoner som del av et bredere utviklingsprogram.