ESMA fastsetter tilsynsprioriteringer for 2026 for foretaksrapportering i EØS

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA), som regulerer og fører tilsyn med Europas finansmarkeder, offentliggjorde 13. oktober 2026 de felles europeiske håndhevingsprioriteringene for 2026 (ECEP) for årsrapportene til utstedere med verdipapirer tatt opp til handel på regulerte markeder i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Prioriteringene omfatter IFRS-regnskaper, bærekraftsrapporter utarbeidet i samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) og digital rapportering i det europeiske elektroniske rapporteringsformatet (ESEF). Samtidig offentliggjorde ESMA det 31. utdraget fra håndhevingsdatabasen til FRWG (EECS), som inneholder sju avgjørelser om anvendelsen av IFRS-regnskapsstandardene og ESMAs retningslinjer for alternative resultatmål (APM-retningslinjene).

Den offentlige uttalelsen gjelder årsrapportene for 2026, slik de er definert i artikkel 4 i direktiv 2004/109/EF, rapporteringsdirektivet, og omfatter bærekraftsrapporter og ESEF-krav. ESMA og nasjonale tilsynsmyndigheter i EØS vil rette særlig oppmerksomhet mot de prioriterte områdene når de undersøker om de relevante rapporteringskravene er fulgt. Tilsynsmyndighetene vil iverksette håndhevingstiltak når det avdekkes vesentlige feilopplysninger, og ESMA vil senere rapportere om funnene. Tilsynsmyndighetene kan også fastsette nasjonale prioriteringer og vil fortsatt rette oppmerksomheten mot andre forhold som gjelder det enkelte foretak. ESMA bekreftet på nytt sin forpliktelse til forenkling og redusert rapporteringsbyrde, samtidig som investorbeskyttelse og markedsstabilitet fortsatt skal stå sentralt. Myndigheten understreket betydningen av vesentlighetsvurderinger og oppfordret utstedere, revisorer og tilsynsorganer til å vurdere anbefalingene ut fra hvor vesentlige og relevante de er for utstederens virksomhet og årsrapport.

IFRS-prioriteringer for regnskapene for 2026

Den første IFRS-prioriteringen gjelder geopolitiske risikoer og usikkerhetsmomenter, som ESMA uttalte fortsatt er svært relevante for europeiske utstederes regnskaper for 2026. Myndigheten viste til vedvarende geopolitiske spenninger, handelspolitikk, sanksjoner, endringer i handelsstrømmer og regionale konflikter, som kan få direkte og indirekte følger for virksomheten, finansieringsvilkårene, verdsettelsen av eiendeler og kontantstrømprognosene. Når det gjelder likviditetsrisiko, etterlyser uttalelsen en fullstendig og tydelig forfallsanalyse for finansielle forpliktelser, herunder leieforpliktelser og leverandørgjeld. Analysen skal bygge på udiskonterte kontraktsfestede kontantstrømmer, og forfallsintervallene bør være kortere når store tilbakebetalinger er konsentrert i en bestemt periode. Utstedere som viser til framtidige finansieringstiltak, bør skille mellom finansiering som er bindende avtalt, og finansiering som fortsatt er avhengig av vilkår, forhandlinger, godkjenninger eller andre usikkerhetsmomenter. Utstedere med betydelig likviditetspress eller økonomiske vanskeligheter bør gi mer detaljerte opplysninger om likviditetsrisiko, tiltak for likviditetsstyring og finansieringskilder.

ESMA forventer opplysninger tilpasset det enkelte foretak når kontantbeholdninger er underlagt valutarestriksjoner eller andre rettslige, regulatoriske eller kontraktsmessige begrensninger. Opplysningene skal omfatte skjønnet som er utøvd, samt arten, beløpet og plasseringen av vesentlige begrensede kontantbeholdninger. ESMA minnet utstederne om opplysningskravene i IAS 1 om lånevilkår knyttet til låneavtaler. Myndigheten påpekte at dispensasjoner fra lånevilkår som innvilges etter rapporteringsperioden, men før regnskapet godkjennes for offentliggjøring, ikke påvirker klassifiseringen av forpliktelser som kortsiktige eller langsiktige på rapporteringstidspunktet. Ved virkelig verdi-måling bør utstederne i størst mulig grad bruke relevante observerbare markedsdata og gi åpne, foretaksspesifikke opplysninger om verdsettelsesmetoder, sentrale forutsetninger og estimeringsusikkerhet, herunder kvantitative opplysninger og sensitivitetsanalyser for målinger på nivå 3. Utstedere som avhender eiendeler eller trekker seg ut av markeder, bør vurdere om kriteriene i IFRS 5 for klassifisering som holdt for salg eller som avviklet virksomhet er oppfylt. Banker forventes å vurdere på nytt om eksisterende modeller, forutsetninger og ledelsens skjønnsmessige justeringer fanger opp den økte usikkerheten i målingene av forventede kredittap på en hensiktsmessig måte, med særlig oppmerksomhet på eksponeringer mot bestemte sektorer, geografiske områder og motparter.

Den andre IFRS-prioriteringen gjelder avsetninger til omstrukturering og restrukturering av gjeld. Uttalelsen viser til at en underforstått forpliktelse til omstrukturering etter IAS 37 først oppstår når et foretak har utarbeidet en detaljert, formell plan som skaper en berettiget forventning hos dem som berøres. Avsetningene skal bare omfatte direkte utgifter som omstruktureringen nødvendigvis medfører, og ikke utgifter knyttet til løpende aktiviteter. Ytelser ved opphør av arbeidsforhold for ansatte som sies opp, innregnes etter IAS 19. Utstederne bør vurdere om omstruktureringsprogrammer som påvirker ytelsesbaserte pensjonsordninger, medfører avkortning av pensjonsordningen eller oppgjør av den. Ved restrukturering av gjeld bør endringer i finansielle forpliktelser vurderes etter IFRS 9 for å avgjøre om de må fraregnes. I tillegg til den kvantitative «10 %-testen» forventer ESMA at utstederne vurderer kvalitative faktorer, for eksempel endring av valutaen for forpliktelsen eller innføring av en innebygd egenkapitalkomponent. Utstederne bør også opplyse om foretaksspesifikke regnskapsprinsipper, vesentlige skjønnsmessige vurderinger og de kvantitative virkningene av endringene.

Bærekraft, ESEF og det 31. håndhevingsutdraget

For bærekraftsrapporteringen beskrev ESMA regnskapsåret 2026 som et overgangsår. Artikkel 2 nr. 1 i kommisjonsdelegert forordning (EU) 2026/1563 gir utstedere adgang til å utarbeide bærekraftsrapportering etter ESRS-sett 1, endret ved den delegerte rettsakten om hurtigtiltak, etter ESRS-sett 2, de forenklede standardene, eller etter sett 1 med lettelsene fra sett 2 som er uttømmende oppført i forordningen. Utstederne bør opplyse tydelig om hvilken versjon de har brukt. Ettersom den delegerte klimaakten, den delegerte miljøakten og den delegerte opplysningsakten under EUs taksonomirammeverk er under revisjon, inneholder prioriteringene for 2026 ingen særskilte anbefalinger om taksonomien. ESMA bekreftet likevel at tilsynsmyndighetene vil fortsette å føre tilsyn med taksonomiopplysninger i bærekraftsrapporteringen for regnskapsåret 2026.

Den første prioriteringen for bærekraftsrapporteringen gjelder vesentlighetsvurderingen. ESMA oppfordret utstederne til å vurdere positive og negative påvirkninger med samme grundighet. ESMA opplyste at det har observert mer omfattende rapportering om positive enn om negative påvirkninger, og etterlyste tydelige opplysninger om tersklene for påvirkningsvesentlighet, sammenlignbart detaljeringsnivå for positive og negative påvirkninger, dekning av både utstederens egen virksomhet og verdikjeden oppstrøms og nedstrøms, og bruk av kategorien for virksomhetsspesifikke forhold først etter at alle muligheter for å bruke ESRS-kategoriseringen er utelukket. Den andre prioriteringen gjelder sammenhengen mellom opplysninger om påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er), retningslinjer, tiltak og mål (PAT-er) og måltall. I regnskapsåret 2026 vil tilsynsmyndighetene særlig rette oppmerksomheten mot opplysninger om E1 Klimaendringer og S1 Egen arbeidsstyrke, fordi disse temaene er kommet langt i utviklingen. Utstedere som ikke har PAT-er for en vesentlig IRO, må opplyse om dette. De bør forklare hvordan de viktigste tiltakene bidrar til å oppfylle målene i de tilhørende retningslinjene, og gi tydelige opplysninger om nåværende og fremtidige, vesentlige kapital- og driftsutgifter som er knyttet til de viktigste tiltakene.

ESMA opplyste at det i noen tilfeller har observert et misforhold mellom IRO-ene som er opplyst om etter SBM-3, og risikoene som omtales andre steder i årsrapporten, samt at opplysninger om nåværende økonomiske virkninger av vesentlige IRO-er mangler. ESMA forventer samsvar med tidligere rapporteringsperioder, tydelig informasjon om reviderte eller omarbeidede sammenligningstall og opplysninger når et mål er nådd, ikke nådd eller oppgitt. ESMA bemerket at enkelte utstedere omtaler mål som «vitenskapsbaserte» eller «1,5 grader» uten uttrykkelig å si om og hvordan målene oppfyller disse kjennetegnene. ESMA minnet også utstederne om å opplyse om absolutte målverdier, ikke bare intensitetsmål, og om å skille mellom mål for reduksjon av brutto klimagassutslipp og mål der utslipp motregnes.

For ESEF-innrapporteringer i 2026 med konsoliderte IFRS-regnskaper vil ESMA og tilsynsmyndighetene være særlig oppmerksomme på vanlige innrapporteringsfeil i oppstillingen over endringer i egenkapital. De vil vurdere om merkingen er korrekt, fullstendig og konsistent, om strukturen, presentasjonen og beregningene er riktige, om taksonomielementer for utvidelser og forankringen av disse er korrekt, og om fortegn, skalaer og tallmessig fremstilling er riktige. Blant observerte feil er merking av endringer i bestemte egenkapitalkomponenter med brede medlemmer for «sum egenkapital», utelatelse av kolonner som ikke-kontrollerende eierinteresser eller opptjent egenkapital, nestede ZIP-filer i ESEF-pakker, opprettelse av utvidelser for virksomhetsspesifikke reserver selv om det allerede finnes egnede elementer i kjernetaksonomien, forankring av egenkapitaltransaksjoner til uvedkommende resultatregnskapsposter og feil fortegn, for eksempel at en utdeling til eierne merkes slik at egenkapitalen øker. ESMA anbefalte å merke tomme felt eller bindestreker for å bevare deres økonomiske betydning i den maskinlesbare rapporten, og viste utstederne til ESEF-rapporteringshåndboken, oppdatert i 2025, for veiledning om gjennomføringen.

Uavhengig av årets prioriteringer minner erklæringens generelle merknader om at IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet gjelder for årlige rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2027 eller senere, og krever sammenligningsinformasjon for foregående periode. Finansregnskapet for 2026 bør inneholde virksomhetsspesifikke opplysninger etter IAS 8 om forventede virkninger av IFRS 18. ESEF-taksonomipakken som ESMA publiserte i april 2026, og som gjelder for årsrapportene for 2026, inneholder separate inngangspunkter for IAS 1 og IFRS 18. ESMA viste også utstederne til spørsmål og svar 1884 om retningslinjene for alternative resultatmål (APM) for resultatmål basert på hypotetiske inntekter og kostnader. ESMA bemerket at fristene for mange bærekraftsmål nærmer seg etter hvert som 2030 kommer nærmere, og uttalte at det vil være viktig å opplyse raskt dersom tidligere fastsatte mål for 2030 ikke kan nås. Utstederne bør forberede seg på å utarbeide rapporteringen for regnskapsåret 2027 på grunnlag av ESRS-sett 2. Etter dette skal foretakene ikke rapportere om ikke-vesentlig informasjon, unntatt i særskilte tilfeller.

Det 31. utdraget fra FRWG (EECS)-databasen over håndhevingsvedtak inneholder vedtak truffet av nasjonale tilsynsmyndigheter mellom oktober 2024 og januar 2026. FRWG (EECS) består av 38 tilsynsmyndigheter fra EØS-land som samordner tilsynet med nærmere 4 000 utstedere som er tatt opp til handel på regulerte markeder i EØS, og som utarbeider IFRS-regnskaper. Rapporten beskriver gruppen som det største regionale nettverket av tilsynsmyndigheter for finansiell informasjon. Vedtak velges ut for publisering i henhold til ESMAs retningslinjer for håndheving av finansiell rapportering, blant annet når de gjelder komplekse regnskapsmessige problemstillinger, ulik anvendelse av IFRS, utbredte problemstillinger blant utstedere eller sprikende erfaringer blant tilsynsmyndighetene.

Fem avgjørelser i utdraget gjelder anvendelsen av IFRS-regnskapsstandardene. Én tilsynsmyndighet konkluderte med at en gjødselprodusent inntektsførte varer før kontrollen over dem var overført til kundene i «bill-and-hold»-ordninger, i strid med IFRS 15. Varene var ikke særskilt identifisert som tilhørende de enkelte kundene, og betydelig risiko lå fortsatt hos utstederen. En annen tilsynsmyndighet avviste en fotballklubbs måling av stadionets virkelige verdi etter IFRS 13. Den viste til innbyrdes inkonsistente forutsetninger om kontantstrømmer og diskonteringsrente, en gearinggrad og beta som ikke gjenspeilte forutsetningene til markedsaktører, samt en perpetuitet som ikke var forenlig med stadionets gjenværende levetid på rundt 30 år. En olje- og gassutsteder ble pålagt etter IAS 1 å opplyse om at klimarelaterte forhold ikke hadde vesentlig innvirkning på selskapets finansielle stilling og finansielle resultater, og å forklare hvorfor. En annen tilsynsmyndighet var enig med en produsent av kraftkabler i at ingen lånekostnader skulle balanseføres etter IAS 23 når de kvalifiserende eiendelene var finansiert utelukkende fra andre kilder enn lån. Den femte avgjørelsen konkluderte med at en utsteders opplysninger etter IAS 20 og IAS 12 var utilstrekkelige, fordi innregningen av en vesentlig utsatt skattefordel bygget på offentlig støtte uten at støttens art og omfang var opplyst.

De to resterende avgjørelsene gjelder retningslinjene for alternative resultatmål (APM). I den ene saken fant en tilsynsmyndighet at et mål kalt «justert EBITDA» i et prospekt for en børsintroduksjon brøt med prinsippet om en balansert framstilling. Målet inkluderte anslåtte renteinntekter fra langsiktige kundefordringer som var overført til en finansinstitusjon og fraregnet etter IFRS 9 kort tid etter førstegangsinnregningen. I den andre saken fant en tilsynsmyndighet at en eiendomsutviklers «underliggende EBITDA» og «underliggende nettoresultat» ble beregnet ulikt over tid: Engangstap ble holdt utenfor, mens engangsgevinster av samme art ble tatt med i rapporteringsperiodene fra 2023 til 2025. Dette var i strid med retningslinjenes krav til konsistens. ESMA opplyste at myndigheten regelmessig vil fortsette å publisere flere utdrag fra databasen.