Kryptobørser under myndighetenes søkelys i august 2022

I august 2022 møtte sentraliserte kryptobørser økt oppmerksomhet fra myndigheter i flere land. Større utbredelse av digitale eiendeler gjorde spørsmål om tillatelser, kundebeskyttelse og kontroll med pengeflyt mer aktuelle. Denne oversikten beskriver undersøkelser og medieopplysninger fra den perioden. En undersøkelse eller påstand er ikke det samme som en rettslig fastslått overtredelse, og opplysningene beskriver ikke automatisk dagens status.

USA

Artikkelen omtalte ulike myndighetsspørsmål rundt Coinbase og Kraken. Sakene gjaldt forskjellige regelverk og bør holdes atskilt.

Coinbase opplyste at selskapet hadde mottatt undersøkelsespålegg og informasjonsforespørsler fra Securities and Exchange Commission (SEC). De gjaldt blant annet «prosesser for notering av eiendeler, klassifisering av enkelte noterte eiendeler, stakingprogrammer samt stablecoin- og avkastningsprodukter». Dette ble bekreftet i selskapets rapport for kvartalet avsluttet 30. juni 2022. Pålegg om dokumentasjon var ikke i seg selv en stevning i et nytt søksmål eller en avgjørelse om skyld.

Coinbase skrev at utfallet og den mulige virkningen fortsatt var usikre. Artikkelen knyttet denne usikkerheten til at enkelte investorer reduserte risikoen, blant annet at den mangeårige aksjonæren ARK Investment Management hadde solgt seg ned. Et slikt investeringsvalg beviser ikke at myndighetenes spørsmål var avgjort.

Kraken ble på sin side omtalt i forbindelse med en undersøkelse fra Office of Foreign Assets Control (OFAC), som håndhever amerikanske sanksjoner, snarere enn SEC. Den daværende omtalen gjaldt mulig betjening av brukere i blant annet Iran, Syria og Cuba. Dette var ikke det samme som at overtredelser var fastslått for alle tre land. Senere, 28. november 2022, kunngjorde OFAC et forlik med Kraken om mulig sivilt ansvar for tilsynelatende brudd på Iran-sanksjonene, med betaling på 362 158,70 dollar.

India

Indias Directorate of Enforcement (ED) kunngjorde 5. august 2022 et tiltak i en etterforskning av påstått hvitvasking knyttet til fintech- og låneapper. ED opplyste at bankinnskudd på 64,67 crore rupier hos selskapet bak WazirX var frosset. Dette var ikke en kunngjøring om frysing av alle børsens eiendeler overalt. Myndigheten mente at avtalestrukturen skulle «tilsløre eierskapet til kryptobørsen» og beskrev «motstridende og tvetydige svar for å unngå indiske myndigheters tilsyn». Dette var EDs påstander. Artikkelen omtalte også påståtte mangler i transaksjonsregistrering og KYC-opplysninger, altså kundekontroll, i tilknytning til 16 selskaper som var under mistanke. Det var ikke en rettskraftig konklusjon om at alle disse selskapene eller WazirX hadde hvitvasket penger.

Lokale medier rapporterte samtidig at mer enn ti børser ble undersøkt for mulig mangelfull etterlevelse av reglene mot hvitvasking. Også dette var en rapport om undersøkelser, ikke bevis for at hver børs hadde begått lovbrudd. WazirX opplyste senere, 12. september 2022, at selskapet hadde samarbeidet og fått bankkontoene åpnet igjen; det var selskapets egen beskrivelse.

Usbekistan

Artikkelen beskrev at National Agency of Perspective Projects (NAPP) i august 2022 begrenset tilgangen til utenlandske kryptobørser som ikke oppfylte de lokale kravene. I den historiske oversikten var følgende navn nevnt som blokkert:

• Binance
• Bybit
• FTX
• Huobi, senere omdøpt til HTX

Den omtalte begrunnelsen var manglende tillatelse, sammen med krav til lokal virksomhet og servere for tilbydere rettet mot landets innbyggere. Det betyr ikke at bare de navngitte aktørene kunne mangle tillatelse. Artikkelen oppga at Binance hadde innledet dialog med NAPP om etterlevelse. Opplysningene beskriver situasjonen og forventningene i 2022, ikke en bekreftelse på at de samme blokkeringene eller selskapenes drift gjelder i dag. Huobi kunngjorde navneendringen til HTX i september 2023.

Canada

Celsius, som først og fremst var en kryptoutlånsplattform og ikke en vanlig børs, var under myndighetenes søkelys i USA etter sammenbruddet og konkursbegjæringen i 2022. Den kanadiske omtalen tydet på at både Ontario Securities Commission (OSC) og Québecs Autorité des marchés financiers (AMF) undersøkte forhold rundt selskapet. Dette var daværende medieopplysninger, ikke en kunngjøring om endelige funn fra begge myndigheter.

Celsius hadde også en tilknytning til Canada. Kollapsen rammet ikke bare brukere: Québecs store pensjons- og kapitalforvalter Caisse de dépôt et placement du Québec (CDPQ) hadde sammen med WestCap ledet en finansieringsrunde på 400 millioner amerikanske dollar, kunngjort 12. oktober 2021. Beløpet var rundens samlede størrelse, ikke CDPQs investering alene. En institusjonell investering ga heller ingen garanti for kundenes innskudd.